130 NTNU-studenter på Oslo-besøk:

Bedrifter på kvinnejakt flyr studenter fra NTNU til Oslo

De har bare så vidt startet studiene, men er allerede så populære at bedrifter sponser fly og opphold for å få dem på besøk.
30 kvinnelige førsteklassinger fra NTNU besøkte konsulentselskapet Itera i Oslo. I midten bak er Itera-sjef Arne Mjøs, barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland, Line Berg i «Jenteprosjektet Ada» og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
(Foto: Kai T. Dragland, NTNU)

30 kvinnelige førsteklassinger fra NTNU besøkte konsulentselskapet Itera i Oslo. I midten bak er Itera-sjef Arne Mjøs, barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland, Line Berg i «Jenteprosjektet Ada» og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Kai T. Dragland, NTNU

Med barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) på slep besøkte 30 kvinnelige førsteklassinger ved NTNU konsulentselskapet Itera i Oslo onsdag.

- Som likestillingsminister er jeg opptatt av at vi skal få et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Vi må stimulere både jenter og gutter til å ta utradisjonelle utdanningsvalg for å få bedre kjønnsbalanse innen noen yrkesfelt. Jeg har hørt mye om «Jenteprosjektet Ada», og de jobber veldig godt for å få flere jenter til å studere teknologi, sier Helleland til UA.

Statsråden trekker også fram jobben «Jenteprosjektet Ada» gjør med å motivere og inspirere kvinnelige studenter til å ikke hoppe av studiene om de møter motgang.

- Det er ganske spesielt at bedriftene tar så godt i mot så mange studenter. Det viser hvor utrolig populær man blir som jente som studerer data ved NTNU. Samtidig er det lenge til førsteklassingene kan rekrutteres, og det viser at det ligger mer enn kun egeninteresse bak fra bedriftenes side, sier prosjektleder Line Berg i «Jenteprosjektet Ada».

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Besøker 21 bedrifter som jobber for økt kjønnsbalanse

Bedriftsbesøket på Itera er et tilbud gjennom «Jenteprosjektet Ada», som i 20 år har jobbet for kjønnsbalanse i mannsdominerte teknologistudier ved NTNU. Prosjektleder Berg opplyser at de i alt 130 førsteklassingene er innom totalt 21 bedrifter på Oslo-besøket. Alle bedriftene er en del av jenteprosjektets karrierenettverk. Nettverket består av bedrifter som jobber for økt kjønnsbalanse.

Studentene besøker fem ulike bedrifter hver, og turen finansieres av private sponsormidler gjennom karrierenettverket.

- Nesten alle som har vært en del av jenteprosjektet får jobb i en av bedriftene i karrierenettverket, sier Berg.

Også i fjor arrangerte jenteprosjektet tur til Oslo. Evalueringen viser, ifølge Berg, at 88 prosent sier at turen ga dem økt motivasjon til å fortsette på studiet, mens 90 prosent mener den bidro til et bedre sosialt miljø på studiet.

Tidligere i år skrev UA at hele 89 prosent av dem som gikk i 3.-klasse på videregående skole da de deltok på Teknologicampen i 2015 søkte seg til NTNU. I år skal Teknologicampen og Jentedagen slås sammen til Teknologiuka.

LES OGSÅ: - Viktig å vise at kampen ikke er over

Viderefører nasjonale prosjekt

I regjeringens politiske plattform fra januar heter det at regjeringen vil «Stimulere til at flere skal velge utradisjonelle utdanninger og karrierer for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv, blant annet ved å gjøre ordninger som «Menn i helse» og «Jenter og teknologi» til landsdekkende ordninger.»

Når UA ber Helleland om å utdype hvordan regjeringen skal bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv, svarer hun at det kommer mer detaljerte planer senere.

Et av tiltakene hun forteller om er en gründerplan for kvinner. Barne- og likestillingsministeren sier også at det ikke bare er opp til politikerne å sørge for kjønnsbalanse på enten manns- eller kvinnedominerte studier.

- Vi må samarbeide med flere gode aktører. Dette er ikke bare opp til oss politikere, men også opp til institusjonene, sier hun.

«Jenter og teknologi» ble startet i 2003 i Agder. I 2016 fikk NHO midler til å gjøre prosjektet til et landsdekkende tiltak som skal bidra til at flere jenter velger en teknologisk utdanning, ifølge NHO. I 2018 ble det avholdt en landsdekkende turné der 4000 jenter i ungdomsskolealder fikk møte og høre på rollemodeller innen tekniske yrkesfag, fagskole, høyere utdanning og arbeidsliv.

- VI må rekruttere fra hele befolkningen

- Det er viktig og riktig at prosjektet videreføres. Det viser at regjeringen tar på alvor de store utfordringene vi har når det kommer til kjønnsbalansen på teknologiutdanninger, sier prosjektleder for «Jenter og teknologi», Tone Standal Vesterhus, som mener det blir bruk for mange teknologer fremover.

- Da er det helt essensielt at kvinner også tar del i utviklingen. Skal vi ha med de beste hodene og hendene må vi rekruttere teknologer fra hele befolkningen og ikke bare halve, fortsetter hun i en uttalelse på egne nettsider.

Det landsdekkende «Jenter og teknologi» er for øvrig ikke samme prosjekt som «Jenter og teknologi» ved NTNU. Sistnevnte har vel å merke samme formål som førstnevnte, men er for jenter ved teknologiutdanningene ved Campus Kalvskinnet. Forvirringen vil trolig unngås i fremtiden, for det er paner om å innlemme Kalvskinnet-prosjektet i «Jenteprosjektet Ada».

LES OGSÅ: KTH og NTNU lærer av hverandre
LES OGSÅ: Jentepoeng fjernes fra halvparten av studiene

Heier på hverandre

Mens «Jenter og teknologi» er et nasjonalt tiltak, er «Jenteprosjektet Ada» et NTNU-spesifikt prosjekt. Men begge har fokus på å få opp kvinneandelen på teknologistudier.

- Vi heier på hverandre, sier Berg.

Hun forteller at hensikten med å få med barne- og likestillingsministeren på bedriftsbesøket var å vektlegge at det må settes enda mer fokus på kjønnsbalansen i teknologiutdanningene, og hvor viktig tidlig likestillingsarbeid er.

- Det er for eksempel utrolig viktig at valgfaget programmering ikke bare blir et guttefag på ungdomsskolen, sier Berg.

Prosjektlederen mener det er avgjørende at næringslivet jobber sammen med politikere og utdanningsinstitusjoner for å øke kvinnerekrutteringen.

- Vi har allerede et nært samarbeid med næringslivet, og ville vise det fram til næringsministeren. Jeg håper politikerne ser at vi må prioritere mer ressurser til likestillingsarbeid, sier Berg.

Hun mener koding og programmering burde være obligatoriske fag allerede på barneskolen. Berg argumenterer videre for at data- og teknologifagene må profileres på jentenes premisser, slik at de ser at det er mer enn å bare sitte bak en dataskjerm.

- Nytten av disse fagene er ikke like håndfaste som for eksempel legeyrket, men det er vår utfordring å formidle hvordan man kan gjøre verden til et bedre sted med teknologi, sier hun.

Statsråd Helleland ønsker seg flere jenter innen teknologidrevne bransjer, og trekker spesielt fram fornybar energi.

- Det er viktig at de flinkeste vi har også velger seg over til de bransjene der de viktige jobbene for framtiden er. Da er viktig å se på hvilke prosjekter som motiverer jenter til å velge annerledes, sier barne- og likestillingsministeren, som påpeker at det også er viktig å jobbe for å få flere menn til å velge seg inn mot kvinnedominerte yrker.

- Vi ønsker oss flere jenter innen flere teknologidrevne bransjer, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.
(Foto: Kai T. Dragland, NTNU)

- Vi ønsker oss flere jenter innen flere teknologidrevne bransjer, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland. Foto: Kai T. Dragland, NTNU

Koding og programmering burde være obligatoriske fag allerede på barneskolen, mener prosjektleder Line Berg i «Jenteprosjektet Ada».
(Foto: Kai T. Dragland)

Koding og programmering burde være obligatoriske fag allerede på barneskolen, mener prosjektleder Line Berg i «Jenteprosjektet Ada». Foto: Kai T. Dragland

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»