Bachelor med mening:

Hjelper stort afrikansk sykehus til grønt skifte

NTNU-studenter vil hjelpe afrikansk sykehus med overgang fra diesel til solenergi.
Her jobber Marius Østnor Døllner med solcelleanlegget som ble installert sommeren 2017. Til sommeren reiser han ned igjen, for å få på plass et nytt anlegg. Samtidig håper bachelorstudentene ved NTNU å få bygget ferdig fire styringstavler som Døllner også kan være med og installere.
(Foto: Privat)

Her jobber Marius Østnor Døllner med solcelleanlegget som ble installert sommeren 2017. Til sommeren reiser han ned igjen, for å få på plass et nytt anlegg. Samtidig håper bachelorstudentene ved NTNU å få bygget ferdig fire styringstavler som Døllner også kan være med og installere. Foto: Privat

- Får vi til dette prosjektet slik vi ønsker, kan vi være med på å gjøre en stor forskjell for svært mange mennesker, sier bachelorstudent Marius Østnor Døllner ved NTNU.

Han står i spissen for en gruppe på ti studenter som for tiden jobber hardt med å gjøre NTNUs visjon «Kunnskap for en bedre verden» om til praktisk handling. Ingeniørstudentene på Kalvskinnet tar en Bachelor med mening, gjennom et samarbeid med Ingeniører Uten Grenser Norge.

Fra diesel til solenergi

Prosjektet de jobber med er for Haydom Lutheran Hospital (HLH) i Tanzania, som er nærsykehus for nærmere 1 million mennesker og henvisningssykehuset til nær 6 millioner.

Studentenes mål er todelt, forteller Marius Østnor Døllner. De skal både undersøke hvordan sykehuset kan rehabilitere et par gamle vannkilder, og se på muligheten for å erstatte dieselaggregatene som driver pumpene med kraft fra solceller.

HLH har 680 ansatte, økonomien er dårlig og de er nødt til å kutte driftskostnader. Vannpumpesystemet ligger på to steder et stykke unna selve sykehuset. Det elektriske anlegget som driver pumpene – og dermed utgjør sykehusets hovedpulsåre - er i elendig forfatning. Studentene ønsker helst å bytte ut hele anlegget for å sikre trygg drift i lang tid fremover. HLH kan spare mye dersom vannet kan pumpes opp ved hjelp av solenergi i stedet for dyr diesel og dagens upålitelige aggregater.

- Målet er å konstruere et anlegg som reduserer driftskostnadene betraktelig, og som samtidig har en miljøgevinst for lokalbefolkningen, forklarer Døllner.

Dette er det ene vannanlegget i Binja Hill med aggregater og vannlagringstanker. (Foto: Marius Østnor Døllner)

Dette er det ene vannanlegget i Binja Hill med aggregater og vannlagringstanker. Foto: Marius Østnor Døllner

En del av norsk misjonshistorie

HLH er en del av norsk misjons- og bistandshistorie. Sykehuset ble overtatt av den lokale lutherske kirke i 1963, og da det ble bygget bodde det svært få mennesker i nærområdet.

Ifølge Marius Østnor Døllner begynner situasjonen nå å bli kritisk. Finansieringen fra norske myndigheter er trappet kraftig ned de siste årene. Også hjelpeorganisasjoner kutter i bistanden, uten at myndighetene i Tanzania kompenserer for tilskuddene som forsvinner. Dette betyr at sykehuset trolig må begynne å kreve betaling fra pasientene for å få budsjettene til å gå opp.

- Det vil fort føre til at færre vil oppsøke sykehuset med sine helseplager. Derfor er det så viktig å hjelpe til med å få kuttet kostnader, sier bachelorstudenten.

Han er aktiv i Ingeniører Uten Grenser og har besøkt sykehuset i Haydom tre ganger.

Betyr mye å kunne hjelpe

- Jeg har opplevd en enorm gjestfrihet, og fått gode venner der som jeg er blitt glad i. Jeg kjenner forholdene der ganske godt, og vet hvor stor betydning dette sykehuset har. Derfor har jeg lyst til å være med å hjelpe. Det betyr mye for meg, sier NTNU-studenten, som fra før er automasjonsmekaniker og snart er ferdig automatiseringsingeniør.

Etter flere besøk ved Haydom Lutheran Hospital i Tanzania vet Marius Østnor Døllner hvor stor betydning sykehuset har. - Derfor har jeg lyst til å være med å hjelpe, sier han. Her sammen med Dr. Nuwass ved hovedinngangen til HLH.
(Foto: Privat)

Etter flere besøk ved Haydom Lutheran Hospital i Tanzania vet Marius Østnor Døllner hvor stor betydning sykehuset har. - Derfor har jeg lyst til å være med å hjelpe, sier han. Her sammen med Dr. Nuwass ved hovedinngangen til HLH. Foto: Privat

Første gang han besøkte HLH var i forbindelse med et solovnprosjekt i 2012. Da han var ansatt som labtekniker ved Instititutt for energi- og prosessteknikk, og jobbet under professor Ole Jørgen Nydal som er sentral i denne forskningen.

Døllners engasjement for Haydom har fortsatt, og gjennom IUG har han bidratt til at det allerede er gjort fire bacheloroppgaver. Disse er basert på den britiske ingeniøren Bruce Camerons rapport om energisystemet på sykehuset.

Idealisme koster, trenger mer penger

Det kreves høy kompetanse for å bygge et anlegg med styringspanel, solpanel som kan produsere 36 KW og batteripakke som koples inn om natta. De har fått bistand fra flere firma, som deltar med støtte og stiller med mentorer. De to dieselaggregatene HLH har i dag skal fortsatt bli stående, og kan produsere strøm dersom solstrømmen svikter.

Oppgavene skal leveres i mai. Ifølge Døllner ligger de godt an med selve skrivearbeidet – men han legger ikke skjul på at idealismen i prosjektet koster. Hvor mye de faktisk får gjort, er et spørsmål om penger.

Døllners store ønske er at de – i tillegg til den skriftlige oppgaven - også kan få bygget fire styrings- og energitavler som kan tas i bruk ved sykehuset. Samlet prislapp på dette er rundt 280 000 kroner. Via innsamling, crowdfunding og gaver i form av penger og utstyr har de fått inn 180 000 kroner.

Om de ikke kommer i mål med finansieringen, er plan B å dele opp prosjektet. Da kan nye studenter som ønsker å ta en Bachelor med mening, fortsette prosjektets neste fase. Ifølge NTNU-studenten vil anlegget, når alt er ferdig, kunne redusere sykehusets energiregning med flere titall tusen kroner i året.

Bedre oppgave med praktisk bygging

- Men forskjellen på oppgaven vår, med eller uten denne finansieringen, er jo rett og slett at midlene vil gjøre den mye bedre. Vi har også tid nok til å få bygget disse tavlene i vår, vi har elektrikere med oss og de har gjort dette før. De fleste av oss er praktisk anlagte folk. Det er selvsagt mye mer givende for oss å få omsatt teori til praksis og fysisk bygge noe, sier Marius Østnor Døllner.

Selv planlegger han nå sin fjerde reise til Haydom. Han skal bruke sommeren på å hjelpe til med å installere et nytt solcelleanlegg på 10 kilowattimer. Disse er finansiert via flere innsamlingsaksjoner i regi av LHLs norske venneforening, som også er oppdragsgiver for bachelorstudentene.

Kommer finansieringen på plass slik at de får bygget de nye tavlene i studietiden, vil Marius Østnor Døllner også være med og sette disse i drift i løpet av sommeren eller høsten.

- Prosjektet vil forsette helt fram til 2019 om vi ikke får til noen finansiering i år, sier han.

Brenner for oppgaven. Marius Østnor Døllner. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Brenner for oppgaven. Marius Østnor Døllner. Foto: Sølvi W. Normannsen

 
Studenter jobber for at sol skal gi rent vann
  • Prosjektet ”Solar Powered Water Supply for Haydom Lutheran Hospital” er et samarbeidsprosjekt som involverer Ingeniører Uten Grenser Norge, stiftelsen Haydoms Venner, studenter fra NTNU og private ingeniørbedrifter.
  • Målet er å finne de mest optimale løsningene for å rehabilitere vannkilder og sikre vannforsyningene til Haydom Lutheran Hospital i Tanzania.
  • Bacheloroppgavene ved NTNU utgjør en stor del av ingeniør-arbeidet i prosjektet. Tidligere er det levert 4 bacheloroppgaver, og i vår jobber 10 studenter med 3 nye gruppeoppgaver.
  • Studentene vurderer blant annet ulike vekselretter-typer for solenergi og ser på ulike typer batterier for å finne det de mener er optimalt for akkurat dette anlegget. En mulighet er å bruke solenergi, batterier og vindkraft om hverandre for å drive pumpene.  De ser også på enklere systemer der vann kan pumpes direkte uten bruk av batteri.
  • Totalt er hele prosjektet estimert til drøyt 4,3 millioner kroner, men det bygges og finansieres stykkevis via donasjoner og innsamlede midler. Studentene i Trondheim ønsker å få bygget fire styringspaneler som en del av oppgaven, men er så langt ikke i mål med finansieringen.
  • Kommer de ikke i mål, er plan B å dele opp prosjektet. Da kan nye studenter som ønsker å ta en Bachelor med mening, og fortsette prosjektets neste fase. Planen er at prosjektet skal løpe til 2019.
Dette er bachelor og master med mening:
  • Ingeniører Uten Grenser Norge tilbyr alle studenter ved universiteter som har en egen IUG avdeling å skrive en master- eller bacheloroppgave i samarbeid med dem og en ekstern bedrift eller organisasjon.
  • IUGs tanke er at studenten da får en unik mulighet til å skrive oppgaver som både er faglig interessante, spennende og givende - fordi det man jobber med vil være til nytte for mennesker som trenger det.
  • Bachelor med Mening tilbys ingeniører ved treårige bachelorgrader som ønsker å skrive en avsluttende oppgave i et annet område enn Norge.
  • Oppgavene kan finnes av studenten selv, hvor IUG bistår i prosessen, eller oppgaven kan tilbys av IUG i samarbeid med en ekstern veileder samt en oppdragsgiver.
  • IUG mener at en Bachelor med Mening gir et unikt innblikk i et annet land, og andre problematikker enn det man vil møte i Norge.
  • Ved en Bachelor med Mening drar ikke studenten ut i felt gjennom IUG. Oppgaven består kun av en teoretisk del, hvor oppdragsgiver kan velge å bruke den videre.
  • En Master med mening er en bistandsrettet masteroppgave som innebærer at studenten reiser på feltoppdrag.
  • (Kilde: IUG)
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.

Ytring:

Et steg nærmere Nordens beste studieby?

Trondheim kommune lover å stille med 7,5 millioner kroner til å rassikre Nidelva, gitt at NTNU også bidrar med penger. De pengene må komme raskt, skriver inn- og utgående styreledere i StudbyTrondheim.