Han er bare 14 år, men vant Abelkonkurransen

- Jeg ser litt på matematikk som toppidrett, sier Andreas Alberg.
- Vi må bli bedre til å ta vare på de flinkeste, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til finalistene i Abelkonkurransen. Vinner Andreas Alberg er definitivt blant de flinkeste.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Vi må bli bedre til å ta vare på de flinkeste, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til finalistene i Abelkonkurransen. Vinner Andreas Alberg er definitivt blant de flinkeste. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Han har vært i finalen i Abelkonkurransen tre år på rad og ble årets utfordrer både i fjor og i forfjor.

- Når skal du overta tronen? spurte UA i fjor.

- Forhåpentligvis så snart som mulig, svarte da 13 år gamle Alberg.

Og det tok ikke lang tid, under finalen i Abelkonkurransen tirsdag gikk han helt til topps. Men egentlig er Andreas Alberg utenfor målgruppa. Abelkonkurransen retter seg nemlig primært mot elever i videregående skole, men 14-åringen går i 10. klasse på Fagerborg skole i Oslo.

Flere UA har snakket med omtaler det som eksepsjonelt at en 14-åring vinner konkurransen. Han er blant de aller yngste, men utrolig nok ikke historiens yngste vinner.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Tenker på matte mens han går

Svarene har variert kraftig når UA har spurt tidligere vinnere av matematikkonkurransen hvordan de har blitt så gode. Blant annet sa en vinner at han ikke pugget i hele tatt, men lærte matematikk gjennom programmering. Alberg driver ikke med programmering, men har ofte kompliserte regnestykker i tankene.

- Jeg tenker ofte på oppgaver mens jeg går, for eksempel på vei til skolen, sier han og anslår at han bruker 15-20 timer i uka på matematikk.

Angriper matematikk som toppidrett

Det overrasker kanskje ingen at 14-åringen er god i andre fag også, men det er matematikk som er hans greie. Årsaken er så enkel som at det er det som interesserer ham mest, og interessen har han arvet av sin matteinteresserte far.

- Jeg gjør det greit i andre realfag også, men jeg velger å fokusere mest på matematikk. Det er ikke nok tid til å bli best i alle fag. Jeg tenker litt på matematikk som toppidrett, at jeg velger en gren å satse på, sier han og føyer til at han koser seg med det.

10. klassingen har en plan om å studere matematikk på sikt, men først venter videregående skole – Oslo katedralskole, om han får det som han vil. Hvor han skal studere har han ikke tenkt så mye på ennå.

Bovim: Derfor er matematikk viktig

NTNU-rektor Gunnar Bovim var blant talerne før selve prisutdelingen, og fortalte at han er glad i matematikk.

- Dere har skjønt at matematikk ikke bare er regning, men at det er viktig. Det handler om å tenke, gjøre antagelser, resonnere seg fram, det handler om mønstre og rytmer. Mens musikk følger noter, følger matematikk regler, sa han til finalistene og de andre tilskuerne på prisutdelingen.

Bovim argumenterte også for hvorfor matematikk er viktig:

- Det er matematiske utregninger som beregner hvordan klimakrisen utvikler seg. Derfor er det en viktig overgang fra teoretisk rettet matematikk til anvendelsen. Det er ikke tilfeldig at vi på NTNU synes det er ekstra spennende med matematiske talent. Mange av dem som er gode i matte kommer til NTNU, sa rektoren.

- Et land bygget på realfag

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hadde noe av det samme budskapet som Bovim.

- Vi er et land som på mange måter er bygget på realfagskunnskap. Det er den kunnskapen som ligger bak vannkraften, produksjon av kunstgjødsel, aluminium, olje, gass og oppdrettslaks. Gode kunnskaper i realfag er helt avgjørende for at vi skal løse mange av de utfordringene som står foran oss. Klimakrisen øker behovet for ny teknologi. Kreftgåten vil løses ved hjelp av realfag. Selv om alle vet hvor viktig det er for oss, er det for få som velger fysikk, kjemi og matematikk. Vi trenger flere som dere. Da må vi bli bedre til å ta vare på de flinkeste. I skolen skal vi selvsagt hjelpe dem som trenger det, men vi må også bli flinkere til å ta vare på talentene, sa Sanner.

Vanskeligere oppgaver

Tradisjonen tro var finalen ved NTNU i Trondheim. Selve prisutdelingen skjedde tidligere i en kantine, før den i noen år har vært i Rådssalen i Hovedbygningen. I fjor ble den flyttet til Frimurerlogen i Trondheim sentrum. Abelkonkurransen har en historie som strekker seg nesten hundre år tilbake.

Med en sjetteplass fra i fjor, hadde Andreas Alberg ambisjoner om en minst like god plassering i år. Helst topp tre, for det sikrer ham plass i den internasjonale matematikkolympiaden.

- Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Etter at vi var ferdige tenkte jeg at det hadde gått bra, og at det var realistisk med topp seks, men jeg er veldig fornøyd med å vinne.

14-åringen fikk 38 av 40 mulige poeng, og avslører noe av toppidrettstankegangen når han forteller om en av oppgavene:

- Oppgavene var litt vanskeligere enn tidligere, og noen av dem var litt stygge. Den siste kombinatorikkoppgaven hadde et langt og kronglete bevis. Jeg fikk to poeng trekk for svaret mitt.

LES OGSÅ: Marius (18) regnet seg til topps i Abelkonkurransen
LES OGSÅ: Weronika (18) vant Abelkonkurransen
LES OGSÅ: Vant Abelkonkurransen for andre år på rad
LES OGSÅ: Vant mattekonkurranse, hevder han ikke pugger
LES OGSÅ: - Jeg har ikke jobbet så mye for det

Abelkonkurransen
  • Niels Henrik Abels matematikkonkurranse er en konkurranse i matematisk problemløsning for elever i den videregående skolen, men det er også mulig for yngre elever å delta.
  • Konkurransen består av to runder og en finale. I første runde får deltagerne 20 oppgaver, hver med fem svaralternativer. Disse skal besvares i løpet av 100 minutter.
  • Resultatene fra de innledende rundene summeres, og de beste 20 (noen tilfeller flere) blir invitert til finalen. Det må være minst 16 elever i finalen som er kvalifiserbare til IMO (den internasjonale matematikkolympiaden). I finalen får deltakerne fire timer på å løse fire oppgaver. Her skal man ikke bare finne riktig svar, men også begrunne/bevise det man har gjort.
  • Finalen holdes årlig ved NTNU i Trondheim i begynnelsen av mars.
  • Abelkonkurransen arrangeres av Norsk matematisk forening med støtte fra Institutt for matematiske fag, NTNU, Abelstyret, Forskningsrådet og Petroleum Geo-Services (PGS).
  • Kilde: Abelkonkurransen
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.

Slik svarer Forskerforbundet Nils Rune Langeland

Flere har etterlyst Forskerforbundets begrunnelse for ikke å støtte den sparkede professoren Nils Rune Langelands søksmål mot staten. Nå deler han den selv.