Ph.d-studenter mer utsatte for psykiske problemer
Stress, konkurranse og liten kontroll øker risikoen for psykiske problemer. En ny studie indikerer at doktorgradsstudenter er vesentlig mer utsatt enn befolkningen generelt.
Flertallet av respondentene som opplever angst eller depresjon følte ikke at de ble verdsatt av veilederen sin, viser undersøkelsen.
Istockphoto
Studien, som ble publisert i siste nummer av Nature Biotechnology, har funnet ut at det er seks ganger høyere forekomst av angst og depresjon blant doktorgradsstudenter enn i resten av befolkningen.
41 prosent av hadde moderat til alvorlig angst. 39 prosent hadde tilsvarende alvorlig depresjon. I befolkningen som helhet er det seks prosent som har tilsvarende lidelser, ifølge studien.
2279 doktorgradsstudenter fra 234 universiteter i 26 land besvarte spørreundersøkelsen, som ble spredd på e-post og sosiale medier. En tilsvarende studie i Belgia har vist at ph.d.-kandidater er mer utsatt for psykiske problemer enn studenter. Undersøkelsen har deltakere fra Sverige, Danmark og Finland, men ingen fra Norge.
– Det er metodiske begrensninger ved studien, men man snakker om en mental helsekrise i akademia, sier førsteamanuensis i kliniskpsykologi ved Universitetet i Bergen, Aslak Hjeltnes, til Forskerforum.
Ikke verdsatt av veileder
Hjeltens forteller at en av de spennende sidene ved studien er at den har spurt om veilederrelasjonen. Flertallet av respondentene som opplever angst eller depresjon følte ikke at de ble verdsatt av veilederen sin.
– De fleste møter utfordringer i løpet av en doktorgrad, og å få den emosjonelle støtten i en veiledningssituasjon er veldig undervurdert. En god veileder greier å kombinere både faglig og emosjonell støtte, sier Hjeltnes.
Mange veiledere har det travelt, men Hjeltnes sier at det er viktig å ta seg tid til å møte dem man veileder som mennesker og ikke bare som en som skal gjøre en jobb.
Arbeidsmoral mangler aksept for sårbarhet
Hjeltnes er medlem av Akademiet for yngre forskere. Han mener at veiledere trenger kompetanse i å møte mennesker på et menneskelig plan. Når stadig flere tar doktorgrad stiller det også nye krav til å være veileder.
Hjeltnes ser også det utfordrende med arbeidskulturen i akademia, der forskerlivet blir sett på som en livsstil og ikke bare en jobb, spesielt når det kombineres med knallhard konkurranse.
– Det er en kultur og en arbeidsmoral som ikke er helt forenlig med å ta vare på seg selv og å akseptere sårbarhet i de andre, sier han til Forskerforum.
