«Det vi ser nå, er noe langt mer enn forutsigbare klager over vanlig slapphet.»

To statsvitenskapsprofessorer går i en kronikk i Aftenposten ut med sterk støtte til kollega, jusprofessor Bendedikte Høgberg. «Professorer har til alle tider klaget over studentene. Men det vi ser nå, er noe langt mer enn forutsigbare klager over vanlig slapphet. Vi mener at vi nå står overfor et problem som går til kjernen av universitetenes oppgaver,» skriver NTNU-professor Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ Jusprofessor i hardt vær

For et par uker siden gikk Høgberg til frontalangrep på studentene sine i forkant av en av sine forelesninger. Dagens studenter framstår som bortskjemte og late, de «går på skole» i stedet for å ta et selvstendig ansvar for egne studier, de forventer å bli passivt foret med nødvendig kunnskap, uten å ta inn over seg at å gjennomføre universitetsstudier innebærer hardt arbeid.

Jussprofessorens refs førte til sterke reaksjoner blant studentene hennes. Men i Aftenposten-kronikken får hun helhjertet støtte av de to statsvitenskapprofessorene.

«Det hun har observert på jusstudiet i Oslo, gjelder også for andre fag og andre universiteter. Varselropet hennes bør være et signal til en nasjonal debatt om studentenes arbeidsvaner og kvaliteten på studiene her i landet,» skriver Knutsen og Hagtvet.

Møter uforberedt

Ankepunktene mot dagens studenter er flere. De preges av

• - Lite intellektuell nysgjerrighet
• - Sviktende skriveferdigheter
• - Manglende faktakunnskap
• - Lav evne til stringent resonnering

Resultatet er at studenter ofte møter til muntlig eksamen uten å beherske sentrale deler av pensum. Dette viser at universitetene i dag slipper gjennom studenter som ville blitt strøket for 20-30 år siden, ifølge Knutsen og Hagtvet.

Hvorfor er det blitt slik?

Googler i stedet for å lese pensum

De to professorene mener digital lettvinthet forklarer mye: Sviktende kildeføring, i det man googler i stedet for å lese pensum. Referansene går ikke lenger til bøker og pensumlitteratur, men til nettadresser. Knutsen og Hagtvet poengterer at de ser mye positivt i det uendelige tilfanget som digitale plattformer gir til relevant litteratur. Problemet er måten mange studenter bruker de digitale verktøyene. De leser mindre, skriver mindre, tar ikke ordentlige notater, notatene de har unnlater de å systematisere. De har lite skrivetrening. De skjønner ikke at lærdommen må innforlives.

Disse studentene forveksler informasjon med kunnskap.

Kvaliteten på studentmassen pleide å anta formen av en kjegle, med de beste på topp, så utvidet den seg nedover til de brede lag, for å skrumpe inn i bunnen hvor de som bare tok opp studielån og brukte det på tull og tøys befant seg.

Men det er en stund siden. I dag ser formen ut som et omvendt vinglass. «De flinke er så mye flinkere enn før, samtidig som det er stadig flere som ikke makter å henge ordentlig med,», skriver Knutsen og Hagtvet.

Slutt å dulle

De gir den såkalte Kvalitetsreformen mye av skylden for nivelleringen av høyere utdanning. Den handlet aldri om kvalitet, men om gjennomstrømning og forkorting, mener de to professorene. Nå ber de den nye ministeren for forskning og høyere utdanning ta grep, og slutte å dulle med studentene:

«Universitetene må svare på dette forfallet med hyppigere prøver, mer kollokvieundervisning og flere studentinnledninger. Hele systemet må rustes opp. Hører du, Iselin Nybø?»