Striden om psykologiklinikkene:

«Et universitet skal ikke behandle pasienter»

Gunnar Bovim stilte spørsmål ved plasseringen av psykologiklinikkene allerede før han tiltrådte som rektor ved NTNU. Ledelsen ved St. Olavs Hospital skal være enig i at ansvaret for klinikkene bør flyttes over til sykehuset.
Åpent, ærlig og ikke konkludert. - Mitt utgangspunkt er at pasientbehandling bør drives på de arenaene som er laget for dette. Jeg kan bli overbevist om det motsatte, men mener det er åpent og ærlig å synliggjøre hva som er mitt utgangspunkt, sier NTNUs rektor Gunnar Bovim. Bildet er fra styremøte 14 mars 2018 da NTNUs styre diskuterte flytting av psykologiklinikkene. Arkiv.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Åpent, ærlig og ikke konkludert. - Mitt utgangspunkt er at pasientbehandling bør drives på de arenaene som er laget for dette. Jeg kan bli overbevist om det motsatte, men mener det er åpent og ærlig å synliggjøre hva som er mitt utgangspunkt, sier NTNUs rektor Gunnar Bovim. Bildet er fra styremøte 14 mars 2018 da NTNUs styre diskuterte flytting av psykologiklinikkene. Arkiv. Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Vi må diskutere hvordan vi skal rigge dette. Jeg mener at det ikke er noe som tilsier at universitetene skal drive pasientbehandling. Vi må finne en hensiktsmessig arena for den kliniske undervisningen, uten å endre studieforløpet. Hele mitt anliggende er at pasientbehandlingen skal være bra, sier Gunnar Bovim.

En helt åpen utredning

NTNUs rektor understreker at hans synspunkter er selve utgangspunktet for utredningen som nå er satt i gang.

- Det er en åpen utredning med en åpen konklusjon. Dersom argumentasjonen for å beholde klinikkene i NTNUs regi overbeviser, skal vi beholde dem i vår regi, sier Bovim.

Studenter og ansatte har engasjert seg sterkt i saken, og deres syn er det stikk motsatte av rektors. I UA i dag viser studentene Marte Sandbukt Pettersen og Benjamin Andersen Sandoval til at Stortinget har lovfestet at alle norske kommuner skal tilby psykolog innen 2020.

De to er studentrepresentanter i Norsk Psykologforening ved NTNU, og hevder at rektor Gunnar Bovim går kraftig i utakt med samfunnsutviklingen.

LES OGSÅ: Vi har ikke noe system for å veilede studenter

Mener rektor går i utakt

- Trenden at stadig flere nyutdannede studenter går inn i jobber utenfor spesialisthelsetjenesten. Kommunene ruster seg til å innfri det Stortinget har bestemt, hevder studentene.

- Hva sier du til studentene som mener din argumentasjon er tilpasset gårsdagens modell for utdanning av psykologer, Gunnar Bovim?

- Mitt argument er først  og fremst at universitetet ikke skal drive pasientbehandling. Jeg er helt enig i at psykologi skal ha klinisk praksis, studentene skal forberedes på ansvar i både første- og andrelinje, de skal ut både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.

LES MER: Rektor åpner for flytting av klinikkene, men det ønsker ikke psykologene

LES OGSÅ: Avgjør skjebnen for psykologiklinikkene

Utdanning der virksomheten pågår

NTNUs rektor peker på at det generelle prinsippet, enten det er utdanning innen teknologi, læreryrket eller helse, er at praksistilbudet gis der virksomheten pågår.

- Derfor driver vi ikke egne skoler, eller egne helsetjenester for å ha en praksisarena. Psykologi er det eneste studiet ved NTNU som driver pasientbehandling, sier Bovim, som forsikrer at hans ønske om endring ikke betyr at han synes dagens opplegg er dårlig.

- Poenget er at vi må spørre oss selv om pasientperspektivet er best ivaretatt slik, også i fremtiden, sier han.

- Institusjonen har ansvaret

- Du har argumentert med at behandling og pasientansvar ikke bør ligge til et universitet. Men instituttledelsen er klar på at det ansvaret ligger hos de autoriserte psykologene og veilederne på instituttet. Har de ikke rett i det?

- Når NTNU driver pasientbehandling, har NTNU et institusjonelt ansvar og det er det fornuftig at vi har. Spørsmålet er om vi er rigget for å ha det, og jeg mener, prinsipielt, at svaret på det er nei. Vi trenger en åpen diskusjon om fornuften i denne organiseringen.

- Hvorfor er denne saken blitt så viktig for deg?

- Den er blitt mer preget av uenighet enn det jeg så for meg, men den er viktig. Jeg har vært direktør ved en helseinstitusjon i 8 år, og jeg vet hva dette ansvaret innebærer. Men igjen, det ligger ingen kritikk av Institutt for psykologi eller ansatte i dette.

Tok opp saken før han ble rektor

Gruppen som skal utrede flytting av de tre klinikkene skal avgi sin rapport i juni. Trekker den samme konklusjon som Bovim, er målet styrebehandling i slutten av oktober.

- Et tilleggspoeng her er at Institutt for psykologi skal flytte inn i det nye psykiatribygget på Øya. Knapphet på arealer og utnyttelse av det vi tildeles, er også en faktor. Vi må diskutere dette nå. Jeg tok organiseringen opp med Institutt for psykologi allerede før jeg ble rektor. Dette er ikke noe nytt fra min side, understreker Gunnar Bovim.

LES OGSÅ: Bovim mener flytting vil gjøre undervisningen mer praksisnær

LES MER: Studentene samlet seg for å vise sin støtte til klinikkene

Skal møte studentene

- Hva er din viktigste beskjed til psykologistudentene når du møter dem i mai?

- Jeg er veldig opptatt av at de skal ha godt studietilbud, og har selvsagt intet ønske om å gjøre det mindre attraktivt å studere psykologi. Tvert imot. Jeg vil diskutere med dem hvorfor det skal gjelde et annet grunnprinsipp for dem, enn for andre profesjonsstudier.

- Har dere tenkt på hvordan det skal organiseres? Skal NTNU kjøpe veiledningstjenesten av spesialisthelsetjenesten?

- Jeg tenker at dette, akkurat som ved faglig utdanning av leger og sykepleiere, er samhandling mellom NTNU og helsetjenesten. Praksis og veiledning drives av ansatte som har kombinerte stillinger for det. Det kan også godt være at mye skal skje i kommunal regi i førstelinjetjenesten. Det er helt greit for meg. Det viktige er at pasientene vi skal ta oss av hører hjemme i et pasientforløp.

- Pasientbehandling er ikke trivielt

- Ansatte og studenter argumenterer med at de pasientene som vurderes for behandling ved instituttet har mildere lidelser, som nettopp ikke kommer inn under spesialisthelsetjenesten. Følgen av det er at studentene mister fokus på tidlig intervensjon i studiet, fordi de ikke kommer i kontakt med denne gruppen?

- Det kan godt være at utdanningsarenaen her skal være et førstelinjetilbud.

- Hvorfor diskuteres dette ved flere universiteter først nå, i 2018, etter at praksisklinikker har vært drevet i regi av instituttene i alle år?

- Bevisstheten om dette våknet i 2018. Behandling av pasienter er ikke en triviell problemstilling. Universitetet i Oslo har en annen begrunnelse for å diskutere dette enn oss. Det samme gjelder Universitetet i Bergen. Ved NTNU er det samling og bygging av ny campus som ligger bak, men jeg har altså vært opptatt av dette lenge.

Har støtte hos ledelsen ved St. Olavs

- Men du er dypt engasjert, er klar på hva du vil og får siste ordet uansett?

- Om det blir forslag til endring skal det opp i NTNUs styre, sier Bovim, som understreker at hverken ledelsen eller styret har konkludert på forhånd.

LES MER: - Det er ikke behov for en slik utredning

Gunnar Bovim sier han har diskutert organiseringen med ledelsen på St. Olavs Hospital.

- De undrer seg også over hvorfor det gjøres annerledes på psykologi enn alle andre fag som har grenseflate mot helsevesenet. Sykehusledelsens utgangspunkt er at det er naturlig at de bidrar overfor NTNU. De har heller ikke motforestillinger om kommunen organiserer dette som førstelinje. Vi snakker om behandlingstrengende pasienter. Det håndterer vi best sammen med sykehuset.

- Spesialisthelsetjenesten veileder allerede autoriserte psykologer som skal bli spesialister. De er ikke rigget for å ta imot studenter. Skal NTNU bidra til å ruste dem til å veilede studenter?

- De er selvsagt ikke rigget for å ta imot studenter, for studentene er jo hos oss. Det er åpenbart at dette blir en ny virksomhet, som det må rigges for, og vi må diskutere hvordan.

Ikke stor praktisk forskjell

Bovim viser også til at ansatte ved instituttet allerede har en delvis klinisk stilling, og den kan de likegodt ha med kommunehelsetjenesten eller andre som arbeidsgiver.

- De kan gjøre akkurat det samme som før, bare i et annet bygg og i regi av helsetjenesten, slår han fast.

Rektor stiller spørsmål ved fornuften i å beholde dagens ordning fordi den betinger at universitetet også driver egen ekspedisjon, egen journaltjeneste og egen innkallingstjeneste.

- Fremstår det som brukervennlig overfor pasientene våre? Det spesielle i denne situasjonen er at universitetet faktisk driver klinikk i egen regi, ikke at vi vurderer å flytte pasientene over i det vanlige systemet, sier Gunnar Bovim.

Det spesielle i denne situasjonen er at universitetet faktisk driver klinikk i egen regi, ikke at vi vurderer å flytte pasientene over i det vanlige systemet

Gunnar Bovim, NTNU-rektor
De tre klinikkene

Institutt for psykologi har tre klinikker som hvert år tar imot pasienter for gratis behandling. Det er en poliklinikk for barn og unge og en for voksne, samt en nevropsykologisk klinikk.

Instituttet utdanner psykologer på profesjonsstudiet i psykologi. De to klinikkene brukes for å gi viderekomne studenter terapiopplæring.

Studentene begynner å ta imot pasienter fra fjerde studieår. Da har de en terapidag i uka.

De arbeider i gruppper på fire. Hver pasient får sin egen behandler i terapi-rommet, mens de andre tre studentene følger pasienten via et enveisspeil fra naborommet. I løpet av dagen veksler de på å behandle pasienter.

En psykologspesialist/veileder sitter også i naborommet for å observere og veilede etter samtalen.

Det tas videoopptak av behandlingen. Dette blir slettet etter avsluttet behandling.

Om lag 150 pasienter er innom klinikkene årlig. Dette er pasienter som ellers ikke ville fått et tilbud. 

Klinikken for barn og unge kan blant annet behandle problemer som angst, uro, tilbaketrekning, tristhet, lærevansker, mobbing, spiseproblemer, traumer, utviklingsforstyrrelser, samspillsvansker med venner, atferdsvansker, langvarige konflikter mellom foreldre og barn.

Klinikken for voksne kan blant annet behandle pasientene for angstplager som sosial fobi, panikk, agorafobi, tvangstanker- og handlinger, PTSD og traumer, helseangst, depressive plager og livskriser.

Den nevropsykologiske klinikken tilbyr nevropsykologiske undersøkelser til barn og voksne ved mistanke om kognitive vansker som følge av ervervet hjerneskade eller andre nevrologiske eller nevropsykiatriske tilstander.

Klinikkenes undersøkelser og behandling er forskningsbasert. Det kan derfor hende at pasientene må svare på flere spørreskjemaer enn i offentlige klinikker.

Kilde: Institutt for psykologi, NTNU

 

 

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Jenter til makten i Velferdstingets nye ledelse

Den nye ledelsen til Velferdstinget består av Ragnhild Karlsen Dalslåen, Stine Johannessen og Martine Lysebo.

Disse fem studentene stiller til NTNUs styre

Her kan du bedre kjent med kandidatene.

Råd fra dagens to representanter

- Stem på noen du tror har samme verdisett som deg, anbefaler Christoffer Vikebø Nesse.

Mange sivilingeniører og naturvitere står uten jobb

Ferske mastere innen teknologi og realfag sliter med å få relevante jobber. Mannlige sivilingeniører og kandidater med innvandrerbakgrunn strever mest, viser ny undersøkelse fra Nifu.