Studenter kan få styrket rett til å klage på eksamenskarakteren

Studenter som klager på eksamenskarakteren sin og som får en vesentlig dårligere karakter, skal få ny vurdering, foreslår regjeringen.
Regjeringen legger opp til en tredje sensurvurdering i sitt forslag til revisjon av UH-loven.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Regjeringen legger opp til en tredje sensurvurdering i sitt forslag til revisjon av UH-loven. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Det er ett av forslagene til endringer i universitets- og høyskoleloven som regjeringen la fram fredag.

– Det har vært flere eksempler hvor studenter som har klaget har gått opp eller ned med to karakterer. Så store forskjeller er lite tillitvekkende for studenten, og det kan tyde på at rutinene rundt opplæring av sensorer er for dårlige. Vi mener et så stort sprik mellom sensuren og klagebehandling bør bety at studentene får en tredje vurdering for å komme fram til endelig karakter, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Iselin Nybø vil styrke studenters klagerett ved eksamen.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Iselin Nybø vil styrke studenters klagerett ved eksamen. Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Regjeringen foreslår også at universiteter og høyskoler skal utarbeide sensorveiledninger til alle eksamener, fremgår det av en pressemelding fra departementet.

LES OGSÅ: Stor skepsis til tredje sensur

LES OGSÅ: NTNU vil ikke ha individuell klagerett

– Studentene fortjener at sensorene legger seg på samme linje når det gjelder karaktersetting, og at vurderingen tar hensyn til læringsmål og innholdet i studieprogrammene. Krav om sensorveiledning skal bidra til det, sier Nybø.

Det foreslås også å gi en student individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter ved klage på gruppeeksamen får kun virkning for den eller de som har klaget.

Av andre endringsforslag fremmer regjeringen forslag at universiteter og høyskoler skal kunne stille strengere krav til opptak til enkelte studium. For at institusjonene skal ha mulighet til å sette spesielle og strengere krav for opptak til enkeltstudier, foreslås en endring i loven som åpner for denne muligheten når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig

Hvis Stortinget vedtar regjeringens forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, vil de tre i kraft fra 1. juli i år.

Endringsforslag i UH-loven

Kilde: KD.

  • Regjeringen styrker rettighetene til studenter som klager på eksamenskarakteren. Studenter som klager på eksamenskarakteren sin og som får en vesentlig dårligere karakter skal få ny vurdering.
  • Regjeringen foreslår at universiteter og høyskoler skal kunne stille strengere krav til opptak til enkelte studium. For at institusjonene skal ha mulighet til å sette spesielle og strengere krav for opptak til enkeltstudier, foreslås en endring i loven som åpner for denne muligheten når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. Dette er en oppfølging av Kvalitetsmeldingen.
  • Utdanningsinstitusjonen skal bestemme om begrunnelse for karakter skal gis muntlig eller skriftlig.
  • Der det er gitt en samlet karakter for skriftlig og muntlig prøve, og hvor den skriftlige delen er påklaget, må det avholdes ny muntlig prøve ved endret karakter på den skriftlige delen. Dette betyr at det ikke bare er når karakteren blir endret til det bedre, slik bestemmelsen er i dag ("medhold"), at ny muntlig korrigerende eksamen må avholdes, men også der hvor studenten går ned i karakter.
  • Det fremmes også et forslag om å endre loven slik det ikke bare ved dom, men også ved vedtatt forelegg skal være grunnlag for utestengning fra praksisstudier eller klinisk undervisning. Hensynene som ligger bak reglene, gjør seg gjeldende uavhengig av om en straffesak er avgjort ved dom eller ved vedtatt forelegg.
  • I tillegg blir det foreslått tre nye bestemmelser knyttet til personvern og enkelte endringer i loven som en følge av Statsansatteloven som trådte i kraft 1. juli 2017.
  • Som ledd i omorganisering av den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet foreslår regjeringen å overføre oppgaver og ansvar til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Lovforslaget legger til rette for overføring av oppgaver fra departementet samtidig som den nødvendige uavhengigheten sikres et tydelig vern gjennom loven.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hun vil flytte 250 mediefolk så nært NTNU som mulig

Når NRK Trøndelag nå skal vurdere hvor de skal holde til i fremtiden står en samlokalisering med NTNU øverst på ønskelisten.

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.