Studentene i Smørekoppen Engineering:

Bygget Troll-bil nummer sju med bestefarens originale støpeform

- Det er utrolig gøy å ha fått muligheten til å bygge den sjuende Troll-bilen, 60 år etter at bestefar bygde den sjette, sier NTNU-student Håvard Teigen.
Prosjektgruppen bak Troll nummer 7 hadde opprinnelig en plan om å gjøre bilen dampdrevet, men ideen ble skrinlagt på grunn av kostnadene. Karosseriet er støpt hos Selfa på Dora, men til daglig holder studentene til i et lokale ved NTNUs campus på Valgrinda. Fra venstre: Håvard Teigen, Simon Gåseby Gjerde, Tor Henry Dyer, Harald Grøndahl.
(Foto: Ove Baardsgaard)

Prosjektgruppen bak Troll nummer 7 hadde opprinnelig en plan om å gjøre bilen dampdrevet, men ideen ble skrinlagt på grunn av kostnadene. Karosseriet er støpt hos Selfa på Dora, men til daglig holder studentene til i et lokale ved NTNUs campus på Valgrinda. Fra venstre: Håvard Teigen, Simon Gåseby Gjerde, Tor Henry Dyer, Harald Grøndahl. Foto: Ove Baardsgaard

Onsdag 25. april avdukes 2018-modellen av den folkekjære Troll-bilen fra Telemark. Denne gang i kabriolet-versjon, bygget av studentgruppen Smørekoppen Engineering ved NTNU, der Håvard Teigen er prosjektleder.

Har krevd blod, svette og tårer

Da er det nøyaktig 60 år siden den sjette Trollbilen ble bygget, den gang av Teigens bestefar Harald Aspheim. Aspheim kjøpte opp deler, støpeformer og chassis etter konkursen ved Trollfabrikken i 1958.  Da barnebarnet ringte ham høsten 2016 for å spørre om lov til å bruke støpeformene fra 50-tallet var svaretet raskt og kontant «ja».

- Etter dette har vi fått utrolig mye god hjelp fra mange flinke støttespillere, uttaler Håvard Teigen i en pressemelding.

Gruppeleder Karosseri, Harald Grøndahl uttaler at  «Det har krevd blod, svette og tårer men vi kom i mål! På veien har vi også lært fryktelig mye, ledd mye, og møtt mange imøtekommende mennesker.»

Fornøyde bilbyggere etter vellykket test: Fra venstre: Simon Gåseby Gjerde, Tor Henry Dyer, Håvard Teigen og Harald Grøndahl
(Foto: Ove Baardsgaard)

Fornøyde bilbyggere etter vellykket test: Fra venstre: Simon Gåseby Gjerde, Tor Henry Dyer, Håvard Teigen og Harald Grøndahl Foto: Ove Baardsgaard

I meldingen heter det at Troll var det første skikkelige forsøket på å få igang bilproduksjon i Norge. Fabrikken trillet ut sin siste Trollbil i 1958, dette var kun det femte eksemplaret av bilen.

Søkelys på spesiell norsk industrihistorie

Smørekoppen Engineering består av omlag 20 engasjerte studenter. Prosjektgruppen bak Troll nummer 7 hadde opprinnelig en plan om å gjøre bilen dampdrevet, men ideen ble skrinlagt etter noen måneder på grunn av kostnadene.

Karosseriet er støpt hos Selfa på Dora i Trondheim, men til daglig holder studentene til i et lokale ved NTNUs campus på Valgrinda.

- Etter fantastisk støtte fra næringslivet og mange tusen timer på verkstedet, er bilen endelig ferdig. Vi ønsker å gi folk mulighet til å se hva vi har fått til samtidig som vi vil sette søkelyset på en del av Norsk industrihistorie som mange ikke har hørt om, forteller studentene, som inviterer vi til avdukning foran hovedbygget på NTNU Gløshaugen 25.april klokken 18.00.

Troll 7 i 3D. Den endelige versjonen avdukes 25. april. (Foto: Smørekoppen Engineering)

Troll 7 i 3D. Den endelige versjonen avdukes 25. april. Foto: Smørekoppen Engineering

 
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU sperrer epost for Mac-brukere

Etter over en uke med enorme epostproblemer på NTNU har IT-avdelingen torsdag sperret for bruk av epost på Mac.

Eksamenstabbe rammet medisinstudenter

En menneskelig feil førte til at tredjeårs medisinstudenter ved NTNU kunne lese seg fram til fasit på en del av eksamensoppgavene. Studenter og fakultetsledelse har sittet i møte torsdag formiddag for å finne løsning.

Partene enige - streiken avblåst

Partene i statsoppgjøret bekrefter at de er enige, og streiken er avverget.

UiO må spare 100 millioner

Universitetet i Oslo må antakelig kutte om lag 100 millioner kroner i rammen kommende år. Ved andre universiteter og høgskoler er underforbruk blitt årsak til bekymring for Kunnskapsdepartementet.