Én av fire studenter i Norge er over 30 år

Norges studenter er blant de eldste i Europa. Professor mener det er samfunnsøkonomisk uheldig at mange studenter kommer sent ut i arbeidslivet.

Martin Widding synes ikke lang studietid er problematisk.
Publisert
Leder for Studenttinget NTNU, Sindre Alvsvåg, mener at man kan dra nytte av å være eldre før man begynner studiene.

I Norge er én av fire studenter over 30 år, og Tilstandsrapporten for høyere utdanning viser at det ved NTNU kun var 46,9 prosent i kullet 2013-2016 som gjennomførte påstartet bachelor til normert tid.

Martin Widding (26) går andre året Energi og Miljø ved NTNU og fyller 30 år det året han er ferdig med masteren sin. Etter fire år på videregående skole var han ett år i forsvaret, før han tok en bachelor i klassisk musikk. Nå er han på det sjette året med studier, noe som gjør at han ikke får finansiert støtte det siste året han studerer.

- Det skal nok ordne seg på en eller annen måte uansett, men det hadde nok vært praktisk med et år til, sier Widding.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Bytter studie underveis

Etter å ha tatt en bachelor i musikk innså han at all jobbingen som kreves for å kunne leve av favoritthobbyen til slutt kunne være det som fikk han til å miste interessen.

- Det å bli klassisk musiker i dag er vanskelig, det er mange om beinet og du må være veldig dedikert, sier Widding.

Prosentandelen av kullet som fullførte bachelor på normert tid, viser at det er flere i samme situasjon som Widding. I tillegg er det flere som velger å ta ny en grad etter endt bachelor. Samfunnsøkonom og professor ved universitet i Oslo, Einar Lie, sier det er mange grunner til dette.

- I hovedsak er det fordi studenter begynner på et studium de mister interessen for. Noen begynner nok også på et studium de ikke har tenkt til å fullføre fordi de ikke har kommet inn på det studium de egentlig ønsker å gå på, forklarer Lie.

- Samfunnsøkonomisk uheldig

Lie mener at det er samfunnsøkonomisk uheldig at det er såpass mange studenter i Norge som kommer sent ut i arbeidslivet.

- Fjerning av alderspoeng vil hjelpe for å få studentene raskere i gang, og vi har grunn til å tro at de som er yngre, vil være bedre egnet til å gjennomføre studiene når de først kommer i gang, forteller han.

Han påpeker at det er mange flinke studenter som begynner sent, men at statistikk forteller at frafallet er større og gjennomføringen dårligere.

- Forskere som har sett på dette mener blant annet at det er en ulempe å ha en avstand til skolegang, fordi skolekunnskap i noen grad er «ferskvare», sier Lie.

- Ingen grunn til at alder skal premieres

Han mener at opptaksreglene burde legge til rette for en tidligst mulig studiestart.

- Jeg ser ingen grunn til at alder skal premieres. Mange som er midt i tjueårene vil kunne ha opparbeidet seg kompetanse som kan være kvalifiserende, er Lies svar på om man skal fjerne alderspoengene helt.

Widding syntes ikke det er noe problem å ikke komme rett fra videregående eller at det er problematisk å studere lenge. Han tenker det er greit at han har vært gjennom litt av hvert slik at han har mer å relatere ting til. Widding er fornøyd med de erfaringene og den studietiden han har hatt. Han sier at han ikke ville endret på noe som helst.

- Man går på flere smeller og finner ut hva som fungerer og ikke fungerer, men jeg tror det er lettere å hoppe mellom studier enn å jobbe noen år og så komme tilbake til studiene, sier Widding.

Norske studenter er blant de eldste

Tall fra SSB viser at bare 66 prosent av studentene ved norske universiteter og høgskoler har fullført utdanningen sin etter åtte år, og at studenter i Norge er blant de eldste i Europa. Noen av disse velger å bytte utdanning underveis, blant annet fordi de ikke trives ved studiet eller fordi de senere innser at det ikke er stort nok jobbmarked. I tillegg viser tall fra SSB at hver femte student tar to friår før de begynner å studere.

- Jeg har et årsstudium i praktisk-pedagogisk utdanning som jeg tok integrert i en fireårig grad i Stavanger. Nå er jeg ferdig utdannet adjunkt. Jeg vil ikke bare jobbe som musikklærer resten av livet, men vil gjerne kombinere det med noe mer. Jeg kunne gjerne jobbet med å undervise både i musikk og realfag, men først vil jeg komme ut i arbeidslivet innenfor forskning, forklarer Widding.

 - Er det et mål å fullføre på normert tid?

Sindre Alvsvåg, leder for Studenttinget ved NTNU, tenker at modningsprosessen kan ha mye å si og at flere kan dra nytte av å være eldre før man begynner på studiene.

- Jeg tror folk modnes også når de er blitt eldre. Mange er kanskje ikke ferdigutviklet hvis man kommer rett fra videregående, sier han.

Alvsvåg mener det viktigste er å studere når man har engasjement for å studere.

- Er det egentlig et mål i seg selv å fullføre på normert tid, spør Alvsvåg.

Videre forklarer han at mange studenter trives veldig godt med å studere, og ikke vil bli ferdig med studiene.

- Det er trygt å fortsette å være student, og mange er redde for at de ikke får jobb etter endt studie, påpeker Alvsvåg.

Studenttinget tror at flere internships og mer kontakt med arbeidslivet underveis i studiet gjør at studenter kommer til å føle seg tryggere på å gå ut i jobb.

Vil ikke ha «turbostipend»

Lie er positiv til et såkalt «turbostipend», der studenter får en ekstra økonomisk belønning hvis de fullfører studiet på normert tid. Men der Lie sier at forskning viser at «turbostipend» virker, er representantene fra Studenttinget uenige og sier at de ikke ville sett på dette som en motivasjon til å fullføre raskere.

- Det er en kortsiktig løsning. Hadde jeg visst at jeg var sikret jobb etter endt studie hadde jeg sett på det som en mye større motivasjon. Ved å gi «turbostipend» fikser man bare symptomet, ikke problemet. Det er bedre for den som studerer å se at man får seg en god og trygg jobb etterpå, sier lederen av Studenttinget.

Alvsvåg spør også om eldre studenter egentlig er et reelt samfunnsproblem.

- Vi har jo en eldrebølge å ta tak i, og da tror jeg det er viktigere at de som fortsatt er i den studentfasen i livet sitt studerer det de har lyst til å studere. Da vil de forhåpentligvis gå ut i arbeidsmarkedet og jobbe til de er syttifem, heller enn å jobbe med noe de er misfornøyde hele livet og pensjonere seg med en gang de har muligheten.