Varsler studentopprør mot ny styringsmodell

Streik og studentopprør venter om foretaksmodellen får gjennomslag som styringsform for universitetene, ifølge Håkon Randgaard Mikalsen.
Innstilt som NsO-leder. Håkon Randgaard Mikalsen er fra Hamar og har bodd seks år i Bergen, der han har studert historie, sammenliknende politikk og religionsvitenskap.
(Foto: Njord V. Svendsen, På Høyden)

Innstilt som NsO-leder. Håkon Randgaard Mikalsen er fra Hamar og har bodd seks år i Bergen, der han har studert historie, sammenliknende politikk og religionsvitenskap. Foto: Njord V. Svendsen, På Høyden

På Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte til helgen kan han bli valgt til øverste representant for 230 000 studenter, om en enstemmig valgkomite får det som den vil. Foreløpig kan han snakke på vegne av 17 000, som leder av Studentparlamentet i Bergen. Håkon Randgaard Mikalsen representerer der Venstrealliansen.

– Foretaksmodellen åpner for å ta skolepenger og for svekket studentrepresentasjon. Det er uakseptabelt. Om foretaksmodellen får gjennomslag som styringsform for universitetene, må studentene mobilisere. Det kan bli det neste studentopprøret, sier studentlederen til På Høyden.

Regjeringen har som kjent satt i gang en utredning som skal vurdere «ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodell», som det heter i regjeringsplattformen. Et foretak er en finansiell og juridisk virksomhetsenhet med økonomisk formål.

Råd til å studere

Randgaard Mikalsen er trygg på at han vil få et samlet NSO i ryggen i kamp mot foretaksmodellen. Men fremfor alt er det den økonomiske situasjonen for studentene som er organisasjonens store kampsak.

– Studiestøtten strekker ikke til. Ni av ti er avhengig av deltidsjobb for å få endene til å møtes. De må jobbe for å ha råd til å leve og studere. Dette står i motsetning til kravene vi skal møte: Vi skal studere på heltid, raskere og mer effektivt, sier Randgaard Mikalsen.

Han viser til at studentøkonomien holdt tritt med minstepensjonistene frem til 1997. Siden har minstepensjonistene rykket fra.

– Det løftet vi har sett for pensjonister ønsker vi for studenter.

I motsatt fall går vi mot et system, mener Randgaard Mikalsen, som favoriserer de økonomisk privilegerte. 

Ambisjoner, ikke lommebok

– Alle er enige om at det er evner og ambisjoner, og ikke lommeboka, som skal avgjøre. Men med den utviklingen vi ser nå, er det nettopp i den retningen vi går. De som ikke har familie som kan støtte økonomisk, må jobbe. De vil dermed ikke ha samme mulighet til å studere på heltid. Hvis målet er å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle, må man skape like vilkår og øke studiestøtten.

Aftenposten for en tid tilbake tordnet professorene Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen mot forfallet blant dagens studenter. «Elefanten i rommet», er ifølge professorene, studentenes manglende arbeidsinnsats: «I stedet for faglige krav har vi sett en økende tendens til snillisme – og tilrettelegging for studenter inntil det absurde».

Randgaard Mikalsen er ikke enig i analysen.

– Jeg vil heller etterlyse flere professorer som faktisk legger til rette for refleksjon og engasjement i stedet for bare å snakke om det. Men jeg er enig med dem om at heltidsstudenten må gjenopprettes, sier Randgaard Mikalsen.

Studentopprøret 2018

Nå gjenstår det å se om Randgaard Mikalsen blir valgt til NSOs neste leder på landsmøtet i helgen. Opprinnelig var det fire kandidater til ledervervet. Etter at valgkomiteen kom med sin innstilling, har to av disse, Ida Austgulen fra HVL og Kai Steffen Østensen, flagget at de likevel vil kjempe om ledervervet, ifølge Khrono. Også til nestledervervet er en vestlandsstudent innstilt, Egil Hole Lønning fra Høgskolen på Vestlandet.

– Det er hvordan vi skal nå målene som skiller meg fra de andre i lederkampen. Vi må bli tydeligere, i media, men også på andre måter. Vi må få med oss de vi representerer og få frem hva som står på spill. Et virkemiddel kan være streik, sier Randgaard Mikalsen.

– Og et studentopprør?

– Ja. Det var et i 1993, da studentene mobiliserte for bedre vilkår og velferd. Ti år etter gikk studenter i fakkeltog mot innføring av skolepenger og foretaksmodell. Og så var det jo et studentopprør i 1968. Når kanskje tiden inne for å mobilisere igjen. 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny rapport: 9 av 10 masterstudenter får relevant jobb

Langt de fleste som tar masterutdanning har etter få år en jobb som krever kompetansen deres. Andelen som ikke hadde trengt master varierer mellom faggruppene. 

Studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNU-nett

En tabbe førte til at studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNUs intranett i to år før man oppdaget hva som hadde skjedd.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.