Oljebransjen fenger igjen studentene

Etter et par år med laber interesse lar studentene igjen seg lokke av olje- og gassbransjen, viser Karrierebarometeret 2018.
Studentene har fått fornyet interesse for oljebransjen. Bildet viser Aasta Hansteen-plattformen som slepes fra Stord.
(Foto: Olaf Nagelhus/Woldcam/Statoil)

Studentene har fått fornyet interesse for oljebransjen. Bildet viser Aasta Hansteen-plattformen som slepes fra Stord. Foto: Olaf Nagelhus/Woldcam/Statoil

Halvparten av teknologistudentene kan tenke seg å jobbe innen petroleumssektoren, og flere store selskaper rykker oppover på listen over de mest attraktive arbeidsplassene.

Statoil er en god illustrasjon. Etter oljekrisen sank selskapet betydelig på Karrierebarrometeret og lå i fjor på 23. plass. Men i år er Statoil tilbake helt i toppen på økonomistudentenes ønskeliste – og ender på en tredjeplass.

– Det er kanskje litt overraskende, men det kan tyde på at pessimismen ble litt for stor under oljekrisen. Det vi ser nå, kan være en justering, sier rådgiver Arve Kvalsvik i selskapet Evidente, som står bak Karrierebarrometeret.

Ikke bare vurderer flere studenter olje- og gass mer attraktivt enn i fjor. Studentene tror også at petroleumssektoren fortsatt vil være vesentlig for Norge i 2030. På spørsmålet om hvilke bransje som vil være viktigst, kommer olje- og gass på en fjerdeplass og ligger nå like foran fornybar energi og miljøvennlige løsninger. I fjor var det motsatt – da mente studentene at grønne næringer ville bli viktigere enn olje.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

IT viktigst framover

IT-bransjen rykker opp til en klar vinner som bransjen studentene tror vil være den aller viktigste for landet i 2030. Det er også kompetanse innen IT som studentene tror vi har størst behov for å bygge framover.

Helse- og omsorg kommer på andreplass. Hver femte student mener dette området blir viktigst for landet. Samfunnsdebatten om en aldrende befolkning og behovet for å styrke helse- og omsorgstjenestene er fanget opp av studentene, mener Kvalsvik.

– Undersøkelsen speiler godt holdningene til ulike bransjer og hva som blir diskutert innen norsk økonomi, sier han.

For første gang fremheves også innovasjon og entreprenørskap når studentene vurderer hva som er fremtidens viktigste kompetanseområder. Begrunnelsene er gjerne at virksomhetene må øke innovasjonstakten for å forbli konkurransedyktige og at landet vil være avhengig av nye vekstnæringer.

– Noen tar til orde for å se på innovasjon og gründervirksomhet som en egen karrierevei, uavhengig av sektor. Her kan vi si konturene av et nytt kompetanseområde, mener Kvalsvik.

Hav og sjømat frister ikke

Mange studenter trekker også fram fiskeri og sjømat som en av landets viktigste satsingsområder framover. Samtidig er det relativt få studenter som selv ser dette som attraktiv bransje å jobbe i.

Bare litt over 30 prosent av økonomi- og teknologistudentene kan tenke seg jobb her. Og bare 3 prosent av de spurte mener fiske og hav er fagkompetanse som er blant områdene Norge vil ha mest bruk for.

– Det er et paradoks. Det virker som studentene oppfatter at det ligger større potensial i fremtiden, men de forholder seg lite til det i dag, sier Kvalsvik.

Noe framgang er det likevel. Marine Harvest har kommet seg inn på topp 20-listen, og det er første gang en produsent av sjømat har vært blant de mest attraktive arbeidsgiverne i landet.

Den generelt litt lunkne interessen kan tyde på at studentene ikke helt oppfatter hva slags muligheter bransjen kan by på, tror Kvalsvik.

– Det er mulig at det ikke er så mange selskaper som er aktivt ute hos studentene for å vise seg fram, sier han.

Bank og finans taper terreng

Under oljekrisen ble studentene mer opptatt av entreprenørvirksomhet, infrastruktur, bygg og anlegg, men disse områdene oppfattes nå som noe mindre interessante.

Også bank og finans oppleves som mindre attraktivt og flere store selskaper går tilbake noen plasser på lista.

– Det er ingen store, dramatiske fall. Men det er nok et uttrykk for at studentene ser signaler om en mer digital bransje. Kanskje vektlegges mer IT-kompetanse enn ren økonomibakgrunn, sier Kvalsvik.

Karrierebarrometeret er et samarbeid mellom Evidente og Karrierestart. 4.200 studenter har svart på undersøkelsen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er ikke bekymret for den akademiske friheten ved NTNU

«Universitetsledelsen skal aldri opptre på en måte som fører til selvsensur», slår SU-dekan Marit Reitan fast i dette intervjuet.

Mener NTNUs akademiske frihet blir innskrenket

NTNU får flengende kritikk av Kristian Gundersen for sin håndtering av kontroversen omkring nettstedet Resetts intervju med Øyvind Eikrem. Han får delvis følge av Anine Kierulf. Begge er kritiske til dekan Marit Reitans bruk av begrepet «ytringsansvar.»

Professor leverte bok for sent, ilagt 2250 euro i bot

En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake 50 bøker til høyskolens bibliotek for sent. Saken har nå havnet i retten.

Norce-tilsette mistar millionar i pensjon

Ei gruppe tilsette i Norce protester mot den nye pensjonsordninga deira, som eldre arbeidstakarar taper pengar på.