Studenter sliter med å høre forelesninger

- Lag en scene - kjeft litt! Det er viktig at du hører og at foreleseren blir bevisst på problemet, sier Katarina Knudsen. Hun har nedsatt hørsel og har hørt en rekke unnskyldninger fra forelesere og lærere som ikke vil bruke mikrofon.
Katarina Knudsen har hørt flere «dumme unnskyldninger» fra forelesere som ikke vil bruke mikrofon. - Hvis de ikke vil bruke mikrofon, sier de egentlig at de ikke bryr seg om jeg hører dem eller ikke.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Katarina Knudsen har hørt flere «dumme unnskyldninger» fra forelesere som ikke vil bruke mikrofon. - Hvis de ikke vil bruke mikrofon, sier de egentlig at de ikke bryr seg om jeg hører dem eller ikke. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Alle forelesere skal bruke mikrofon der hvor det finnes. Det er målet for NTNU Tilretteleggings nye kampanje. Årsaken er enkel: God lyd er bra for alle.

Stadig vekk får rådgiverne ved NTNUs tilretteleggingstjeneste tilbakemeldinger fra studenter som sliter med å høre hva som blir sagt - fordi foreleserne ikke bruker mikrofon. Mikrofonbruk er bra for alle - også foreleserne, som sparer stemmen sin, mener Reidar Angell Hansen og Ingebjørg Dahl ved NTNU Tilrettelegging.

For eksempel gjelder det studenter som ikke har norsk som morsmål, studenter med konsentrasjonsvansker, og i særlig grad studenter med hørselshemming.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

- Tull at stemmen er sterk nok

- Noen forelesere er veldig flinke til å bruke mikrofon, og noen kommer med de dummeste unnskyldninger du kan tenke deg. En gjenganger er at «jeg har så sterk stemme, så jeg trenger ikke mikrofon». Det er tull, sier Katarina Knudsen.

21-åringen fra Kristiansand er i ferd med å avslutte førsteåret av en bachelor i tegnspråk og tolking ved NTNU. Hun har hatt nedsatt hørsel hele livet, og synes bindeleddet en tolk utgjør er en spennende oppgave.

- Jeg vet jo selv hvordan det er å ikke alltid få med seg all informasjon, sier hun.

Selv har hun lært bort noe tegnspråk til venner, og forteller at det kommer godt med om de skal kommunisere et sted der det er mye støy - for eksempel på byen.

Én million norske hørselshemmede i 2020

Rundt 14,5 prosent av Norges befolkning har en hørselshemming som påvirker hverdagen, som sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. Gruppen hørselshemmet er mangfoldig og stadig flere rammes av hørselsnedsettelse. I 2020 er én million nordmenn hørselshemmet, ifølge Hørselshemmedes landsforbund.

-Det blir flere unge i denne gruppen, og mye skyldes bruk av høy lyd direkte i øret, sier Ingebjørg Dahl ved NTNU Tilrettelegging.

- Hvis du for eksempel har en utenlandsk foreleser, kan det være vanskelig for studentene å forstå hva som blir sagt. Det veksler kanskje mellom norsk og engelsk og gebrokkent. Med mikrofon blir det lettere. Det gjelder også for internasjonale studenter. Ja, det gjelder jo for alle, sier Dahls kollega, Reidar Angell Hansen.

LES OGSÅ: Tusenvis av studenter sliter - her får de hjelp

- Lag en scene - kjeft litt!

Han forteller at han i ett tilfelle ble kontaktet av en student som hadde en foreleser som brukte mikrofon i store auditorier, men ikke da det var forelesninger i mindre rom én dag i uka. Da tok Hansen kontakt med foreleseren for å be vedkommende om å bruke mikrofonen hele tida.

- Mange kvier seg for å si ifra. Det å være ung og med dårlig hørsel er stigmatiserende, sier Dahl.

Katarina Knudsen kvier seg ikke.

- Det er mange som synes det er flaut å si ifra, og det er ikke gøy når du må mase. Men du må bare gjøre det. Lag en scene - kjeft litt! Det er viktig at du hører og at foreleseren blir bevisst på problemet, sier hun og presiserer at hennes egne forelesere er veldig flinke, og ofte spør om hun hører bra og om mikrofonen fungerer.

Det er ikke mikrofoner, teleslynge eller IR-anlegg i alle forelesningssaler. Men de fleste store rommene har det, ifølge Dahl og Hansen. De oppfordrer forelesere som har problemer med utstyret, eller savner mikrofon i rommet, til å melde fra direkte til AV-tjenesten.

- Folk tror at når du bruker høreapparat, så hører du slik som meg og deg. Det gjør du ikke. Det blir litt metallisk, og du tar inn alt av bakgrunnsstøy, sier Hansen.

LES OGSÅ: Forskere ser forbindelse mellom prokrastinering og depresjon
LES OGSÅ: Ønsker at NTNU skal jobbe aktivt for å få ned antallet ensomme studenter

Blir utslitt uten hørselshjelp

Knudsen forteller at teleslynge og lignende utstyr er til stor hjelp. Hun omtaler det som en livredder.

- Når du har dårlig hørsel bruker du veldig mye krefter og energi på å få med deg det folk sier. I en stor forelesningssal er det mye prat, rasling med papir, lyder fra telefon. Det er veldig forstyrrende, og du blir rett og slett utslitt av det. Når foreleseren bruker mikrofon hjelper det masse. Lyden kommer både på høyttaler i rommet, og i høreapparatet via teleslynge. Det er et problem når det er bråk og det ikke er mikrofon eller teleslynge i rommet. Jeg synes det suger energi ut av meg, sier hun.

21-åringen forklarer at støy er mer forstyrrende for en person med nedsatt hørsel enn en normalt hørende. Lydene flyter mer inn i hverandre, og en person med nedsatt hørsel har ofte ikke samme evne til å filtrere ut støy.

- Det er akkurat som om lydene slåss om å komme inn. Det er forstyrrende og slitsomt, sier hun.

LES OGSÅ: UA testet Maze map for rullestolbrukere
LES OGSÅ: - Studentene er ikke latere enn før og de stresser mer

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er ikke bekymret for den akademiske friheten ved NTNU

«Universitetsledelsen skal aldri opptre på en måte som fører til selvsensur», slår SU-dekan Marit Reitan fast i dette intervjuet.

Mener NTNUs akademiske frihet blir innskrenket

NTNU får flengende kritikk av Kristian Gundersen for sin håndtering av kontroversen omkring nettstedet Resetts intervju med Øyvind Eikrem. Han får delvis følge av Anine Kierulf. Begge er kritiske til dekan Marit Reitans bruk av begrepet «ytringsansvar.»

Professor leverte bok for sent, ilagt 2250 euro i bot

En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake 50 bøker til høyskolens bibliotek for sent. Saken har nå havnet i retten.

Norce-tilsette mistar millionar i pensjon

Ei gruppe tilsette i Norce protester mot den nye pensjonsordninga deira, som eldre arbeidstakarar taper pengar på.