Vil løse plastproblemet:

Vant 15.000 kroner og 40 timer med hjelp til innovasjon

En heldagsworkshop resulterte i mange ideer for å redde verden fra plastoverdose. Et småskala plasthuggeri gikk av med seieren. – Det betyr noe hva alle gjør, sier Sintef-forsker.
Mye brainstorming og ulike styrker var seiersoppskriften, ifølge vinnerlaget. F.v. Helene Øyangen Lindberg, Felicitaj Kjeber, Charlotte Volpe og Ann-Kristin Scheibe.
(Foto: Inga Rygg)

Mye brainstorming og ulike styrker var seiersoppskriften, ifølge vinnerlaget. F.v. Helene Øyangen Lindberg, Felicitaj Kjeber, Charlotte Volpe og Ann-Kristin Scheibe. Foto: Inga Rygg

50 deltakere skulle finne svaret på store spørsmål i forbindelse med workshopen Ocean Week. Workshopen ble arrangert av NTNU Oceans, Ocean Club, Engage SFU og Innovasjon Norge i felleskap. NTNU Havrom tok initiativ til prisen på 15 000 kroner, og betalte for den.

(En tidligere versjon inneholdt en ufullstendig liste over arrangørene. Red.anm.)

LES OGSÅ: Foreslår global panteordning på plast

Rundt 30 studenter fra mange ulike fagområder hadde etter en søknadsrunde fått plass, og ble satt i grupper med bedrifter og forskere for å jobbe fram løsning på tre ulike problemstillinger.

– Vi vil ha en diskusjon mellom folk som ikke drikker kaffe sammen hver dag. Det er der innovasjon skjer, sier seniorrådgiver Tom-Ivar Bern i Innovasjon Norge.

Vil sykle bort plasten

Målet med workshopen var å skape ideer som potensielt kan jobbes videre med.

– Det er ikke noe mål å løse plastproblemet i dag, men kanskje kan man skape noe ut av noen av de prosjektene som ligger her i dag. Det kan være et frø, eller en start på en mulig løsning sier prosjektleder Frode Halvorsen ved Engage.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Etter seks intensive timer med workshop var det til slutt gruppe 3 som gikk av med seieren. Dermed vant de 40 timer med studentveiledning og 15.000 kroner for å utvikle ideen sin.

– Vi syntes det burde gjøres, sier Charlotte Volpe.

Sammen med Helene Øyangen Lindberg, Ann-Kristin Scheibe og Felicitaj Kjeber lanserte hun ideen om et småskala plastopphuggeri, som for eksempel kunne bruke en sykkel som drivkraft. Dette vil sørge for at plastresirkuleringen kan gjøres lokalt, for så å sendes til større oppsamlingsområder for å resirkuleres.

– Det har vært veldig morsomt og motiverende å delta, sier Lindberg.

Forbrukermakt

Underveis fikk deltakerne innspill i form av foredrag fra eksperter og aktivister på området.

Snowboarder Kjersti Buaas presenterte forbrukerperspektivet.

– Hvis jeg er en del av problemet kan jeg også være en del av løsningen, var hennes budskap til forsamlingen.

Tidligere snowboardstjerne Kjersti Buaas har engasjert seg i kampen mot plast, og deltok onsdag for å bevisstgjøre deltakerne på hvordan man kan rette seg mot forbrukere.
(Foto: Inga Rygg)

Tidligere snowboardstjerne Kjersti Buaas har engasjert seg i kampen mot plast, og deltok onsdag for å bevisstgjøre deltakerne på hvordan man kan rette seg mot forbrukere. Foto: Inga Rygg

 

Et av tiltakene er å kutte ut engangsplast, og Buaas oppfordret deltakerne til å bli det hun kalte urbane backpackere - altså noen som alltid har med seg det de trenger hver dag.

– Alle har ulikt forbruk og ulike vaner. Men man kan gå gjennom hva man bruker i løpet av en dag og se på hva man kan endre.

I tillegg oppfordrer hun til å spre budskap og bevissthet blant de man kjenner. Hun mener én person kan gjøre mye, og at det ligger mye makt hos forbrukeren.

– Om bare fem prosent av forbrukerne ber om endring, så følger bedriftene etter. Det er et tall som gir håp. Man må tørre å si nei og si fra, sier Buaas.

Kollektiv innsats

Seniorforsker Rachel Tiller ved Sintef Ocean har også tro på forbrukernes makt, men sier det er sterke krefter i sving innenfor resirkuleringsbransjen. Det gjør det vanskelig å få resultater. Hun framhevet viktigheten av å følge prosessen hele veien.

– Vi sender plast til Kina og Tyskland, og tenker at da er den resirkulert og har god samvittighet. Men hva som skjer med plastikken når den er sendt avgårde vet vi ikke.

Tiller mener førsteprioritet burde være å redusere forbruket. Samtidig står fem land for 65 prosent av plastforurensningen i verden. Men forbrukermakten gjelder også her, mener hun.

– Vi vet alle sammen at vi må gjøre noe. Men vi vet ikke hvem “vi” eller hva “noe” er. Det er problemet med kollektiv innsats - vi tenker at det jeg gjør ikke betyr noe. Men det gjør det. Det betyr noe hva alle gjør.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UiO verdas 62. beste universitet

Shanghai-rankinga plasserer Universitetet i Oslo som nummer 62 av dei beste universiteta i verda. NTNU er mellom dei 101 og 150 beste.

Arendalsuka:

- Foretaksmodellen blir ikke noe av

Arendal: Det er SP-politiker og tidligere styreleder ved NTNU Marit Arnstads vurdering etter de siste rundene i debatten omkring Regjeringens såkalte mulighetsstudie. Hans Petter Graver deler Arnstads vurdering. Men Nybø vil la utredningsarbeidet gå sin gang.

- Det er ikke sånn at alle trives på et kontor

Det var naturlig nok uenigheter da forskernes eget fagforbund inviterte til en diskusjon om hvorvidt de skal få beholde sine kontorer og bokhyller.

Rotter i realfagskantina - stengt på ubestemt tid

Kan ha kommet seg inn i forbindelse med ombyggingsarbeid.