Student at risk:

Får en pause fra risiko

Arendal: Studenter er gjerne i fremste frontlinje når frihet og demokrati skal forsvares. – Du kan ikke snakke om akademisk frihet uten å snakke om menneskeretter, sier Zachariah Mushawatu.
Zachariah Mushawatu og Amir Aman er StAR-stipendiater fra henholdsvis Zimbabwe og Etiopia. Denne uka har de vært i Arendal for å fortelle om sine erfaringer, både som studentaktivister i hjemlandet og som deltakere i Student At Risk-programmet.
(Foto: Tore Oksholen)

Zachariah Mushawatu og Amir Aman er StAR-stipendiater fra henholdsvis Zimbabwe og Etiopia. Denne uka har de vært i Arendal for å fortelle om sine erfaringer, både som studentaktivister i hjemlandet og som deltakere i Student At Risk-programmet. Foto: Tore Oksholen

Han var medlem av Zimbabwe National Student Union som organiserer høyere grads studenter i landet. Mushawatu deltok i demonstrasjoner mot Mugabe, samt i hva han benevner som opplysningskampanjer rundt om i landet. Dette ble slått hardt ned på. Mushawatu ble arrestert. Han forteller selv hva som siden skjedde ham:

- Etter at vi ble sperret inne på politistasjonen ble etterretningsfolk tilkalt, og de startet med å true og plage oss. De begynte med å rive skjegg av dem som hadde det. Jeg var så ung at jeg ikke hadde det. Derimot ble jeg truet til å rive hår av en medstudent, han hadde dreadlocks og de tvang meg til å slite noen lokker ut av hodebunnen hans. Det var smertefullt for ham, og for meg. Det har traumatisert meg. Man kjenner seg som en kujon, men jeg fryktet for livet.

LES OGSÅ Slår ring om Student at Risk

LES OGSÅ Drar hjem selv om jeg havner i fengsel

Tar master på akademisk frihet

Zakariah Mushawatu er StAR-stipendiat, og tar en master ved UiB. Han har akademisk frihet i sitt hjemland Zimbabwe som tema for masteroppgaven.
(Foto: Tore Oksholen)

Zakariah Mushawatu er StAR-stipendiat, og tar en master ved UiB. Han har akademisk frihet i sitt hjemland Zimbabwe som tema for masteroppgaven. Foto: Tore Oksholen

 

Mushawatu, som fortalte sin historie for publikum i Arendal, ble etter hvert tatt opp i Student at Risk (StAR)-programmet, og tar nå en mastergrad i offentlig administrasjon ved Universitetet i Bergen. Han har gjort Zimbabwe til tema for sin masteroppgave.

- Jeg undersøker forholdene for akademisk frihet i Zimbabwe fra en empirisk vinkel, forteller studenten.

- Utgangspunktet er at du kan ikke se forholdene for akademisk frihet atskilt fra situasjonen for menneskeretter. Der grunnleggende menneskelige rettigheter er fraværende, kan du heller ikke regne med å se akademisk frihet, slår Mushawatu fast.

- Det finns noen unntak, man kan argumentere for at både Storbritannia og USA håndhever lover som er anti akademisk frihet, men det overordnede bildet er at menneskeretter og akademisk frihet ledsager hverandre, sier den zimbabwiske studenten.

Mushawatu håper at han skal bli i stand til å besøke landet som ledd i innsamling av empiri, men kjenner seg usikker.

- Har situasjonen bedret seg etter valget?

- Usikkert. Det rapporteres om at politiet begår overgrepene mer i det skjulte, om nettene og borte fra byene, hvor CNN og BBC ikke ser med kameraene sine. Situasjonen er fremdeles nokså forferdelig.

I Bergen i ett år

Mushawatu har vært i Bergen i ett år nå, og føler han begynner å få et grep om det sosiale livet der, også det politiske livet. Han føler det funker bra, selv om regnet byr på sine prøvelser.

- Uansett, jeg vil tilbake. Situasjonen min er vanskelig. For å foreta en ordentlig datainnsamling må jeg søke mitt gamle universitet om tillatelse. Jeg har ingen aning om hvordan det vil gå. Jeg leter etter mulige innganger, så får vi se.

- Du er albino – byr det på særlige utfordringer i Zimbabwe?

- Det kan du nok si. Et problem er at når vi deltok i demonstrasjoner, og politiet kom og vi måtte flykte, var det lettere å peke ut meg, 'the white guy'. Så vidt jeg vet er jeg den eneste zimbabwiske studentaktivisten med denne egenskapen.

- Og du vil dra tilbake på datainnsamling. Du må være en modig mann?

- Jeg håper det. Situasjonen er vanskelig for folk som kjemper for ytringsfrihet i Zimbabwe, den er særlig vanskelig for meg, konstaterer Zachariah Mushawatu.

Til Etiopia om noen uker


Amir Aman er fra Etiopia. Han tok med seg en bachelor i journalistikk til Norge, og tar en master i global journalistikk ved NLA Gimlekollen.

Amans problemer begynte i slutten av tenårene, da han ble utvist fra skolen på grunn av sin opposisjonelle virksomhet. Problemene fortsatte, og endte med at han søkte stipend gjennom StAR-programmet. Han planlegger å returnere til Etiopia om noen uker.

Situasjonen er blitt vesentlig bedre nå, forteller Aman.

- Folk dør fremdeles, sitter fremdeles fengslet, men vi ser en positiv retorikk omkring ytringsfrihet og mer til, så jeg håper situasjonen blir stabilisert etter hvert, sier han.

Studenter har gjort en forskjell

Studenter har spilt en essensiell rolle i utviklingen som nå kan se ut til å åpne for mer demokrati, mener den etiopiske journaliststudenten.

- Studenter er blitt drept, utvist fra universitetet, endel også fra landet, men protestene har fortsatt.

Når han om kort tid vender tilbake til Etiopia har Amir Aman bak seg en periode som kan benevner som en «risk-fri tilværelse.»

Risk-fri tilværelse

- Det har vært viktig for meg. Å jobbe som aktivist innebærer konstant risiko, uro og vanskeligheter. Å være her har slik sett vært en pause, hvor man kan slappe av, reflektere over situasjonen og tenke framover, sier han.

- Du behøver ikke uroe deg for å bli tatt, eller drept. Og, ikke minst – du kan nyte godt av akademisk frihet.

- Og nå forlater du den risk-frie tilværelsen og vender tilbake til risikoen?

- Jeg tror risken er mindre i Etiopia i dag. Jeg kan ikke se at myndighetene har noen særlig grunn til å gå etter meg i dag, sier Amir Aman.

Førti StAR-studenter

- Intensjonen er at studentene skal vende tilbake. Men man må ha litt slakk her, for noen er sikkerhetssituasjonen prekær, sier Saih-leder Beathe Øgård.
(Foto: Tore Oksholen)

- Intensjonen er at studentene skal vende tilbake. Men man må ha litt slakk her, for noen er sikkerhetssituasjonen prekær, sier Saih-leder Beathe Øgård. Foto: Tore Oksholen

 

Beathe Øgård er leder for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Hun forteller at hittil har om lag 40 studenter blitt inkludert i ordningen i Norge. Mange av dem er under utdanning,

Årlig er det satt av midler til 20 studenter for opptak, hvorav 15 er forbeholdt masterstudenter, 5. bachelor.

Stortinget har bevilget midler for et fjerde opptak, som gjøres nå. Målet er ifølge Øgård å sikre en videreføring av ordningen for tre år til. Det er en særnorsk ordning, som Saih tok initiativ til sammen med Norsk Studentorganisasjon (NSO).Ordningen har likhetstrekk med Scholars at risk som gir beskyttelse til truede akademikere

- Amin beskriver ordningen som en mulighet til å leve risikofritt i en periode. Men målet er at studentene skal vende tilbake, og for noen av dem kan det de vender tilbake til være enda mer risikabelt enn da de forlot?

- Intensjonen er at studentene skal vende tilbake. Men for noen er sikkerhetssituasjonen prekær, og det blir dermed umulig for dem å vende tilbake, selv om de vil det aldri så mye. Det er uansett et stort gode for dem å få være del av et akademisk miljø som legger til rette for kritisk tenkning, og i en forholdsvis trygg og forutsigbar tilværelse. Dette er et stort gode som flere bør bli tilbudt, sier Saih-leder Beathe Øgård.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UHR-konferansen 2018:

Pris for kvalitet i utdanningen gikk til Høgskolen på Vestlandet

Oslo: Utdanningskvalitetprisen 2018 går til ePraktisk ved Høgskolen på Vestlandet.

Stipendstriden:

- De sviktet oss på målstreken

Regjeringens forslag til ny konverteringsordning for studiestøtte overlevde budsjettforhandlingene med Krf. - Vi er veldig skuffet, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk studentorganisasjon.

Flere utdanninger får gi tilleggspoeng til menn

Neste år kan mannlige søkere til psykologiutdanningen ved UiO og UiB og på barnevernspedagogutdanningen ved Oslomet få tilleggspoeng.

HF-fakultetet må trekke i de økonomiske bremsene

Lavere bevilgninger gjør at Det humanistiske fakultet må vise økonomisk måtehold fremover, med med 26 millioner på bok kan de glatte ut de verste duppene. - Det er ingen krise, men vi må være forberedt på at vi får en liten dupp i økonomien, sier dekanen.