- Viktig å tilby noe annet enn kun å møtes for en fest

Det er fredag kveld, og på Smia i Sentralbygget på Gløshaugen har det samlet seg flere spill- og gaminginteresserte studenter på konsoll- og brettspillkveld arrangert av Casual Gaming. Den sedvanlige fredagsfylla, som kan være viktig for mange studenter, er for anledningen byttet ut med Mario Kart-turnering.

- Alt vi arrangerer er alkoholfritt. Vi ønsker å være åpen for alle i alle aldre og vi ønsker at det skal være et alkoholfritt tilbud. Vi ønsker å tilby sosiale sammenkomster hvor blant annet alkohol ikke er i fokus, forteller Elisabeth Guillot, som er informasjonsansvarlig for Casual Gaming.

Spill på brett og konsoll

Casual Gaming er en ideell studentorganisasjon som arrangerer spillarrangementer for studenter og unge. Den oppstod som en undergruppe av linjeforeningen for informatikk, Online, men er i dag en egen organisasjon som jobber aktivt med alle studenter som er interesserte i spill og gaming.

- Vi har som mål å arrangere disse kveldene oftere. Det er viktig å tilby noe annet enn kun å møtes for en fest. Vi tilbyr brettspill og konsollspill, og det er veldig åpent for alle som vil stikke innom.

Tallene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser lite endring i studenters alkoholvaner, men flere studenter melder om at de ønsker flere alkoholfrie tilbud. Guillot mener arrangementene deres gjør at deltakerne ikke føler at de behøver alkohol for å bli kjent.

- Min erfaring er at alle som dukker opp er veldig åpne mot de som de aldri har møtt før. Man kan bare slå seg ned og begynne å spille.

Den skadelige drikkingen går opp

- Vi opplever at faddersjefer og linjeforeningsledere ønsker retningslinjer og ønsker at instituttene og fakultetene skal være mer på banen og ta del i planleggingen av fadderuken. De ønsker seg en god kombinasjon mellom fag og fest, sier Maren Kronlund.

Både hun og Christine Holm Berntzen er rådgivere ved Prosjekt Lykkepromillen, et opplysningsprosjekt for hvordan studenter og andre kan balansere alkoholinntaket for å få en best mulig opplevelse av alkoholrus. De jobber aktivt med linjeforeningene for hvordan de på best mulig måte kan inkludere alle i aktivitetene sine, også de som ikke drikker alkohol.

- Hva var deres umiddelbare tanker om de ferske Shot-tallene?

- Fra 2010 til 2014 så vi at trenden for høyt alkoholkonsum var nedadgående. Nå ser vi jo at tallene har begynt å stige igjen tilbake til 2010-nivået, sier Berntzen.

Begge mener resultatene bekrefter deres syn på norsk drikkekultur: At når det først drikkes, så drikkes det mye.

– En ting som var overraskende var at den skadelige drikkingen har gått opp, hvor alkoholkonsumet er så høyt at det går utover andre viktige prioriteringer i livet, som skole, venner, familie, og helse, sier Berntzen.

Berntzen legger til at man må se skadelig drikking i sammenheng.

– Nå har vi ikke helt tallene fra 2018 klar ennå, men i 2014 kunne man se at den skadelige drikkingen hang i stor grad sammen med psykiske helseplager. Sånn sett er det jo et helhetlig bilde, det handler ikke isolert sett bare om alkohol, sier Berntzen.

Skryter av linjeforeninger

Både Berntzen og Kronlund tror at studenter ønsker mer tilrettelegging for å kunne sosialisere uten at alkohol er med i bildet.

– Studenter er en fascinerende gruppe. Tallene viser at over 90 prosent av studentene drikker, samtidig som over halvparten synes det drikkes for mye i studentperioden og enda flere enn det ønsker flere alkoholfrie arrangementer, sier Berntzen.

– Det er tydelig at ikke bare de som er avholds, men også de som drikker ganske mye, ønsker flere alkoholfrie tilbud, skyter Kronlund inn.

De er begge enige om at det fint går an å planlegge arrangement hvor både studenter som drikker og ikke drikker kan delta.

– De siste årene har flere og flere linjeforeninger jobbet fokusert på å øke antall alkoholfrie arrangementer, hvor det er åpent for å medbringe alkohol, men hvor alkoholkonsum ikke er hovedfokuset for sammenkomsten. Alle linjeforeningene vi jobber med er rådyktige på det, sier Berntzen.

Er det mange studentforeninger som henger etter?

– De vi har hatt kurs med kommer ofte tilbake og ber om mer kursing året etter, mens de vi ikke har like mye kontakt med er vanskelige for oss å si noe om. Men jeg tror det er linjeforeninger som gjenstår, og som har potensial, sier Kronlund.

Berntzen sier undersøkelser viser at det ofte er avholdsstudentene som er mest ensomme, og at det er livsviktig å inkludere dem på lik linje som andre.

– Det kan være flere grunner til at man velger å ikke drikke. Jeg vet om personer som har reist rett fra avrusning til fadderuka, og en markant andel studenter i SHoT 2014 meldte om ubehagelige opplevelser knyttet til alkohol i oppveksten. Det er viktig å sikre arenaer for de også, sier Berntzen.

– Fadderuka var heftig

Guillot husker selv godt da hun flyttet til Trondheim og fikk oppleve fadderuka og det dominerende alkoholfokuset.

– Det var veldig heftig. Så å si alle arrangementene hadde et alkoholpreg. Det var kun ett alkoholfritt arrangement, og det møtte ingen opp på.

Hun mener ting har bedret seg siden den gang, men at de ferske Shot-tallene beviser at det fortsatt er rom for forbedring.

– Vi la denne konsoll- og brettspillkvelden med vilje veldig tidlig etter fadderuka, for å kunne gi studentene en kveld hvor noe annet er i fokus.

Guillot legger til at selv om de jobber aktivt med å tilby de rusfrie arrangementene sine til linjeforeninger ved Gløshaugen, så er alle som er interesserte velkomne.

– Selv om Casual Gaming er drevet av NTNU-studenter og vi holder flere av våre arrangementer ved våre campuser så er man ikke nødt å være NTNU-student for å komme innom. Man trenger heller ikke være gaming-nerd for å bli med.

Omsorg satt i system

Sandra Riis Christiansen er ansvarlig for «Baksida-nettverket» ved Studentersamfundet i Trondhjem. «Baksida-nettverket» er Samfundets eget HMS-tiltak hvor hver av de ulike gruppene frivillige ved Samfundet har en egen baksidekontakt. Sammen med alle baksidekontaktene har Christiansen i oppgave å tilby alkoholfrie arrangement til de frivillige ved Samfundet.

– Baksidekontaktene og jeg møtes til det som kalles Bakside-forum hvor vi går gjennom tiltak som burde utføres med tanke på psykisk helse og trivsel.

Baksidekontakten i hver gruppe skal ikke ha lederverv, og skal være gruppens kontaktperson om noen skulle ha noen å snakke med. De blir kurset av blant annet Prosjekt Lykkepromillen i hvordan man skal oppdage arbeidsbelastning, ensomhet, seksuell trakassering, og skadelig alkoholbruk blant sine medfrivillige.

– Gjennom kursing så lærer vi baksidekontaktene hvordan man for eksempel kan ta opp problematikken med frivillige som man merker drikker for mye, og forsikre oss om at personen har det bra. Omsorg satt i system kan man kalle det.

- Hvilken rolle har alkoholen blant de frivillige ved Samfundet?

- Vi har jo nærmest en institusjon som kalles «møtepils», hvor det er vanlig å ta en øl etter møter blant gjengene her. Selv om de fleste i dag aksepterer at noen ikke er med eller heller nyter en solo så er det nok mest tradisjon å ta en øl på de tidspunktene.

Jobbe med alkoholinntak

Hun mener det er vanskelig å jobbe aktivt med personers alkoholinntak når det først foregår festligheter med alkohol i bildet.

- Vi kan ikke holde folk i hånda på fest akkurat, men for oss handler det mest om å se hendelser som har skjedd og fange opp eventuelle problemer tidlig hos personer som for eksempel drikker mye.

Christiansen startet som ansvarlig for «Baksida-nettverket» i april, og har ikke hatt noen verv på Samfundet før det. Hun ble likevel ikke overrasket over alkoholkonsumet blant de frivillige.

- Det er jo nærmest litt naturlig at alkoholen står i fokus når både møter og arbeidstid blant de frivillige foregår så sent på kvelden etter folk er ferdig med forelesninger. Det er en naturlig konsekvens når man jobber med det som for flere primært sett er en uteplass.

Viktig å ikke dele grupper i to

For Berntzen og Kronlund i Lykkepromillen er det viktig å ikke virke moraliserende overfor studenter og studentforeninger. Alkoholen kan også ha positive sider, mener de.

- Flere studenter synes fester er morsommere og at det er lettere å knytte sosiale bånd når det er alkohol med i bildet. For oss er det viktig å trekke fram de gode sidene ved alkohol og unngå de negative konsekvensene ved ekskludering og skadelig drikking, sier Berntzen.

- Fokuset vårt ligger på å skape arenaer hvor valget om man drikker alkohol eller ikke er på samme nivå, hvor det ikke er underliggende forventninger om at man skal drikke alkohol, men heller et valg man tar. Det viktigste er å ikke dele gruppene inn i to, hvor en drikker alkohol og en ikke, legger Kronlund til.

De erkjenner at for noen av de mindre linjeforeningene som har mindre ressurser, kan det være vanskelig å planlegge gode alkoholfrie arrangementer for sine medlemmer.

- Samtidig skal det ikke så mye til. Stikk og grill, spill volleyball eller noe. Ta fokuset vekk fra alkoholen, så blir det plutselig plass til både de som ikke drikker og de som velger å ta med et par pils, sier Berntzen.

De er begge klar på at det gjøres utrolig mye godt arbeid blant studentforeningene for å inkludere alle sammen, men at Shot-tallene viser at det fortsatt er mye som må gjøres.

- Vi ser jo på resultatene at vi ikke blir arbeidsledige med det første, sier Berntzen.