Hver sjuende student følger ikke normert studieløp

Den nylig lanserte Studentenes Helse-og-Trivselsundersøkelse (SHoT) gir et innblikk i studentlivet gjennom en omfattende spørreundersøkelse blant landets heltidsstudenter. Ett av temaene for undersøkelsen er studentenes studieferdigheter: Hvor ofte stryker studentene? Følger de normert studieløp? Hver sjuende student følger ikke eller vet ikke om de følger normert studieløp, ifølge undersøkelsen.

NTNU-studentene skiller seg ut på landsbasis gjennom den omfattende studentfrivilligheten. SHoT viser at NTNU-studentenes deltagelse i organisert frivillig studentvirksomhet er jevnt over høyere enn landsnittet. Samtidig svarer 86 prosent av studentene at de har hatt inntektsgivende arbeid i løpet av året. Overlapp mellom verv, studier og jobb kan forekomme, og å trekkes i for mange retninger på en gang kan få konsekvenser for studiene.

- Det resulterte da i at det gikk litt dårligere med studieprogresjonen, forteller Tor Inge Urke, som oppsummerer kort en av effektene hans lange fartstid i studentfrivilligheten har hatt på studiene.

Han er 29 år, økonomiansvarlig på Studentersamfundet, og studerer samfunnsøkonomi. Etter to år i militæret flytta han til byen i 2011 for å begynne på logistikkingeniør på daværende HiST. Siden da har han vært innom en betydelig mengde verv på Samfundet, og i perioder hatt jobb i Kongsberg-gruppen både på heltid og deltid.

UKA, radioklubb og mer til

Han har involvert seg tungt i UKA-festivalen, vært en lederskikkelse i Samfundets amatørradiogjeng Akademisk Radioklubb, og samtidig hatt stort ansvar i Videokomiteen, de ansvarlige for Samfundets TV- og videoutstyr. Våren 2018 ble han del av Samfundetstyret.

- Det har egentlig bare balla på seg. Man burde kanskje kjent sine egne begrensninger der og da. Det har jo vært gøy og lærerikt, men det er spørs hvor mye “lærdom” man trenger før man skal ut i det virkelige arbeidslivet.

Noen år etter å ha flyttet til Trondheim, da jobben og vervene hadde gått over til å definere hverdagen i mye større grad enn studiene, ble det atter en gang aktuelt å studere igjen.

- Det tok bare lang tid, det stod litt i stampe. Jeg hadde fått en del interesser siden jeg starta i Trondheim. Jeg valgte da å søke samfunnsøkonomi, forteller han.

Studietida er mer enn studier

På landsbasis oppgir 86 prosent av studenter at de følger normert studieløp inneværende semester, en økning på to prosent fra sist undersøkelse i 2014. Samtidig svarer hver tiende student at de ikke har fulgt normert progresjon hele studiet, og nesten like mange at de ikke vet hvorvidt de har gjort dette eller ikke.

Urke er en av studentene som havner inn under denne kategorien. Noe svartmaling eller anger ved situasjonen er dermed ikke å spore, og selv om fullføring av studiene har hengt over han en stund er han klar i sin tale.

- Jeg angrer jo ikke på noe av den tiden jeg har brukt her på Studentersamfundet. Det kommer til å berike resten av mitt liv, både i form av minner og erfaring, venner og ikke minst all den gleden, og kanskje litt sorg, som jeg har hatt her. Det byr jo livet på, enkelt og greit, sier Urke.

Forsaker studier for sosiale bånd

At studenter ser verdien av å forsake studier til fordel for eksempelvis knytting av sosiale bånd er en vanlig forklaring på at det er mange som blir litt forsinka. Stig-Martin Liavåg, læringsmiljøansvarlig i Studenttinget, ser på frivilligheten som en viktig faktor i SHoT-tallene.

- Det er litt flere forutsetninger enn bare studiene på om folk fullfører på normert tid, understreker han.

- Jeg vet hvertfall at det er mye frivillighetskultur, og det er mange som ofrer studietid på å kunne jobbe med dette, sier han.

UKA, ISFiT, Samfundet og linjeforeninger trekkes frem som eksempler på tidsslukere.

- Man konter litt her, stryker litt der. Det kan til slutt gå litt over stokk og stein, og folk kan ta “friår” og “frisemester” for å jobbe med verv, sier Liavåg.

Han understreker at dette ikke trenger å være utelukkende negativt, og at det å oppleve andre aspekter ved studentlivet kan være verdifullt for deg senere i livet.

Tillater seg å «stryke»

SHoT-undersøkelsen viser også at det er færre studenter ved NTNU som aldri har strøket i et emne før (63 prosent) sammenlignet med landsnittet (66 prosent). Samtlige fakulteter har en større andel studenter som har strøket enten en eller flere ganger sammenlignet med resten av landet. Her er det MH- og SU-studentene som skiller seg ut positivt; de stryker jevnt over mindre enn landssnittet, mens IE-fakultetet stryker mest. Her har 45 prosent av studentene strøket en eller flere ganger.

- Her kan det være kont som spiller inn i bildet, så det kan bli litt kunstig, sier Liavåg.

Det er usikkert hvordan det å levere blankt eller avbrutt eksamen påvirker undersøkelsen. Når man har mulighet til å ta en kontinuasjonseksamen med få konsekvenser, er det mulig at man lettere tillater seg å “stryke” i et emne, sier Liavåg. Spørsmålet er da om studentene selv definerer dette som stryk, og som resultat hvordan de svarer på undersøkelsen.

- Samtidig er det vanskelig å sammenligne tallene direkte mellom fakultetene, oppbygningen av hvert studie er så forskjellig.

Samtidig som stryk-statistikken har gått ned på landsbasis med to prosentpoeng siden SHoT i 2014, opplyser studentene at de bruker færre timer på studier per uke: Ned til et snitt på 24 timer sammenlignet med 27 i 2014. Studenter på integrerte masterprogrammer, et varemerke for NTNU, opplyser at de jobber i snitt 30 timer per uke. Disse timetallene er ikke de samme som studentene oppga til Studiebarometeret i fjor, hvor snittet lå på nærmere 35 timer på landsbasis og over 40 for sivilingeniør-studenter.

Kan påvirke læringsmiljøet

Berit Kjeldstad, avdelingsleder for utdanningskvalitet ved NTNU, mener eksamensstryk og forsinkede studenter utgjør et todelt problem for NTNU. For det første vil det kunne påvirke læringsmiljøet i negativ forstand. Kjeldstad sier at NTNU ikke har mange konkrete undersøkelser som bekrefter dette, men de mener det er en mulig konsekvens.

- Om det er mange som ikke fullfører på normert tid, så er det ikke bra. Det handler litt om kulturen som etableres, noe som kan påvirke læringsmiljøet.

Hun sier at NTNU har en ambisjon om å kunne tilby studieprogrammer man skal kunne gå på heltid. Om større mengder studenter henger igjen over flere år uten å fullføre vil det bli vanskeligere.

- Men så kommer det litt an på årsaken til hvorfor de bruker lengre tid. Går de et heltidsløp hvor de fullfører emnene, men velger selv å gå gjennom løpet i “halv fart”, kan vi gjøre mindre med det. Dersom de er forsinket i studiet fordi de stryker eller ikke består, det er noe annet, sier hun.

For studentene som ikke avanserer gjennom studiet grunnet stryk, har NTNU ulike støtteordninger. En av dem er et nasjonalt insentiv som skal hjelpe spesielt førsteklassinger med å bestå emnene sine.

Det andre aspektet ved forsinkede studenter er det økonomiske.

- NTNU får bevilgning fra Kunnskapsdepartementet basert på studiepoeng- og kandidatproduksjon. Når studenter har redusert gjennomføring i forhold til studieprogrammet, kan det rett og slett føre til dårligere økonomi for NTNU.

NTNU legger opp sine programmer med den antagelsen at de som begynner studiet også fullfører det.

-Når dette ikke skjer, bruker NTNU mer ressurser på utdanningen enn det man får midler til.

Kjeldstad sier at dersom man har enkeltprogrammer og emner med høy stryk, så stoler NTNU sentralt på at instituttene og fakultetene har kontroll på dette.

- Vi spør selvfølgelig etter hvilke tiltak de har satt i gang, men vi har en forventing om at de tar tak i det. Skal man utvikle kvalitet i studieprogrammene må det gjøres der undervisningen foregår.

Redd for å ta ordet

SHoT-tallene viser at halvparten av studentene er veldig eller en del redd for å ta ordet i faglige sammenhenger. Liavåg mener at NTNU på landsbasis er midt på treet på dette feltet. En økt tilrettelegging for at studentene skal kunne snakke mer sammen vil kanskje resultere i lavere tall.

- De gamle høgskolene hadde ofte mer klasseromsmodell, og man finner det fremdeles her på NTNU. Samtidig er det så mange ulike måter å gjøre det her på, og det er store forskjeller innad på instituttene og fakultetene.

Et fokus for NTNU er forskningsformidling. Liavåg nevner studentene som naturlig utgangspunkt.

- De fremtidige akademikerne er jo studentene, så man må jo starte der. Man kan ikke bare forvente at man blir bedre på det uten videre.

Han sier at Utdanningsutvalget jobber med dette, men at det ofte er opp til hvert enkelt institutt og studieprogram hvordan de vil legge opp taletreningen.

- Jeg tror det er veien å gå, med mer muntlig trening. Man kommer til å måtte gjøre det en eller annen gang, enten i form av større prosjekter, masteroppgave eller gruppefremlegg.

Han understreker også at senere i arbeidslivet vil man sannsynligvis arbeide i større grupper, og da er man avhengig av å kunne gjøre seg forstått. Gruppearbeid og studieferdigheter er også mulig å koble til utdanningskvalitet.

- For en del år tilbake var sivilingeniør-studiet elsys (Elektronisk Systemdesign og Innovasjon) et “hoppestudie”, med lavere inntakskrav enn i dag. Da studiet ble bygd om i regi av blant andre Lars Lundheim, ble det fokus på mer prosjektarbeid for studentene.

Prosjektet ble kalt Den elektroniske ingeniørstigen. Resultatet av det ble at opptakskravene økte, og studentene meldte om et mer meningsfylt studieløp og økt utdanningskvalitet.

- Det kan altså være en kobling mellom. De har gjort det mye mer spennende og innovativt, med mer gruppearbeid enn før, og det vises på trivsel og frafall.

Presset ut i jobb av Erna

- Hvis alle skulle gjort som meg, så tror jeg ikke det landet her hadde gått rundt, så jeg er veldig glad det er folk som er “flinke” og ikke tar på seg for mye annet og fullfører på normert tid, sier Urke.

Han forklarer at studentene som bruker lang tid på studier, men mye tid på frivillighet, også tilfører flere former for verdi.

- Jeg tør ikke tenke på hvor fattig samfunnet hadde vært hvis ingen hadde ville stilt opp til noe frivillig, forteller han.

Urke beskriver tilstedeværelsen av kulturinstitusjoner, eksempelvis Samfundet, som en form for samfunnsoppdragelse, og at de representerer noe verneverdig selv om de kan holde igjen studenter fra å bli ferdige.

- Studentersamfundet er jo den eldste kulturinstitusjonen i byen, mens andre institusjoner har kommet og gått. Frivilligheten trengs jo for at den kulturinstitusjonen skal vedvare.

Han legger til at Samfundet også tilfører en verdi i form av skattepenger, dersom man leter etter et mer håndfast bidrag enn kulturell kapital.

Alt dette til tross har han hatt sine jevnlige påminnelser om at det hadde vært kjekt å bli ferdig med studiene.

- Jeg kan legge til det at vi hadde Erna Solberg på besøk her for noen dager siden. Hun sa at “Vi måtte passe på å bli ferdig på tiden”, så jeg følte meg jo litt skyldig da hun snakket om det da. I tillegg, da vi møtte henne bak scenen, nevnte hun til oss i styret at vi ikke måtte bruke all tiden her på huset, sier han og smiler.

- Jaja, men jeg forsvarer jo det med at jeg allerede har jobba, og bidratt litt til samfunnet allerede.

Viktige tall i tiden fremover

For Liavågs del vil ikke den neste tida gå med til studier, men å benytte SHoT-tallene for det de er verdt. Tallene ble diskutert på STi-møte dagen etter offentliggjøringen. Espen Munkvik, velferdsdirektør i SiT, var til stede på møtet. Liavåg sier at STi og Velferdstinget samarbeider om tiltakene. Begge organene hadde representanter til stede på lanseringen av tallene den 5. September i Oslo.

- Vi skal ha Studenttingsmøte om ikke så lenge, og da skal det snakkes om igjen. Det er fokus på dette fremover, det er en viktig undersøkelse.