Hvordan skaffe orden i studentøkonomien

Skaff deg en jobb på si, enten noen kvelder i uken eller i helger.
Verken Anneli (f.v) eller Tuva stresser mye med økonomien akkurat nå, selv om fadderukene førte med seg økt forbruk.

Verken Anneli (f.v) eller Tuva stresser mye med økonomien akkurat nå, selv om fadderukene førte med seg økt forbruk.

Studenter er en utsatt gruppe når det kommer til personlig økonomi. Her får du noen tips for hvordan håndtere økonomien i studietida.

Når fadderperioden er slutt og studiehverdagen kommer skikkelig i gang, lærer nok mange nye studenter at den økonomiske kostnaden ved å leve er stor. Omsider havner kanskje ens første regning etter at man flyttet hjemmefra i postkassen, og ved et kjapt overslag finner man raskt ut at dette kan bli knapt. Hvordan skal man da kunne forberede seg på det som kommer etter studietida?

Bare litt stressa

I sofaen innenfor dørene på Handelshøyskolen sitter Gurine, Anneli og Tuva. Alle tre har begynt på første året på økonomi og administrasjon. De forteller at de er litt stresset over økonomien, men alle tre har hatt sommerjobb. Det kunne blitt mye på en gang om de skulle hatt deltidsjobb samtidig som de begynte på nytt studie.

- Det kan bli mye på en gang, spesielt det første året, sier Anneli.

Det første året kommer det også en del utgifter som man må ta med i beregningen: leiligheta skal innredes, bøker skal skaffes, og fadderuka skal gjennomføres. For å spare penger i hverdagen nevner de to jentene appene Mattilbud, som samler tilbudskataloger fra de fleste av landets matbutikker, og matsvinn-appen Too Good To Go, hvor restauranter, kafeer og butikker enten gir bort eller selger mat nær siste forbruksdag billig.

Det at man har hatt inntekt i løpet av året eller har rimelig matbudsjett betyr ikke at det øvrige forbruket er i taket.

- Det er ikke snakk om luksus, man prøver å være sparsom uansett, fortsetter Tuva.
Hun nevner at hun sparer i BSU, med månedlig faste trekk.

- Det er definitivt bedre enn ingenting, sier Tuva.

Ikke utsett «økonomien» din

Forbrukerøkonom Eva Sørmo i organisasjonen Norsk Familieøkonomi mener det er mye man kan ta tak i allerede nå, både dersom man ønsker å klare seg ut semesteret med penger til overs, eller dersom man ønsker å komme ut av studietida med litt startkapital.

- Mange har nok den holdningen at “nå studerer jeg”, og så tar de det økonomiske når de er ferdige og i jobb. Men det koster å bo og leve, og de fleste studenter må lære seg å budsjettere med studielån og stipend slik at de faktisk greier seg, forteller Sørmo.
Hun nevner at det er i denne perioden av livet mange legger til seg forbruksvaner som kan være vanskelig å avlære. 

- Når man lærer seg å leve på lave inntekter legger man også til rette for gode holdninger i framtiden. Et nøkternt studieliv og måtehold i bokostnader gjør at starten i arbeidslivet, med etablering og muligens kjøp av bolig, blir enklere, sier Sørmo.

Det er kanskje ikke kun gode økonomiske vaner man ønsker å etablere i studietida: Å ikke være fullstendig blakk et par år frem i tid er også å foretrekke. Det å spare forutsetter dog at man har penger til overs ved slutten av måneden, og for mange er ikke dette tilfelle.

- Mange må også jobbe ved siden av studier eller be om hjelp fra foreldre, sier hun.
Grunnen er ofte høy husleie eller høyt forbruk. Sørmo sier at dersom man ser at det blir knapt med penger til overs hver måned, så burde man prioritere å sette det lille man har til side på en egen konto.

- De fleste studenter har ikke råd til å spare så mye ekstra. Dersom man får penger til overs bør man først og fremst bygge seg opp en liten bufferkonto til uforutsette utgifter, som ny pc, telefon, studentreiser og lignende.

- Jeg har det jeg trenger
For enkelte studenter kan det være utenkelig å klare seg på stipendet alene, og mange velger å skaffe seg en sommer- eller deltidsjobb. Tall fra Statistisk Sentralbyrå publisert i 2015 (link: https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/studenters-okonomi-og-studiesituasjon) viser at flere norske studenter jobber utenom studiene enn i andre skandinaviske land.

Dersom man sparer seg opp midler over en sommer med arbeid eller noen få timer i deltidsjobb per uke, kan dette lette på økonomien og redusere stresset i en hektisk studiehverdag.

Datateknologistudenten Johannes er ikke særlig bekymret for økonomien sin, verken nå eller i umiddelbar fremtid. Han sier at han ikke kjenner seg stresset av pengemangel.

- Jeg kan jo ikke kjøpe absolutt alt, men jeg har det jeg trenger, forteller Johannes.

Han forteller at han har hatt sommerjobb, noe som gjør at han kan fokusere på studiene resten av året. Selv om økonomien ikke skranter og stipendet holder, har han fremdeles en viss oversikt over utgiftene.  

- Jeg bruker å skrive opp hva jeg bruker, så har jeg kontroll.

På spørsmål om han har noen økonomi-tips til andre studenter, trekker han fram BSU som en god ting.

- Jeg vil anbefale det om man tjener over frikortgrensa, understreker han.

Studenter tar sjelden kontakt

Selv om studenter er en utsatt gruppe økonomisk, og ikke har all verdens penger å rutte med, er det ifølge Sørmo ikke studenter som kontakter dem oftest. De studentene som tar kontakt, gjør det for å komme seg inn på boligmarkedet.
 

-- I disse tilfellene hjelper vi med hvordan de kan legge til rette for dette, og hvordan de eventuelt kan gå fram overfor banken sin.

Bolig er mest sannsynlig en av de første store investeringene mange kommer til å gjøre seg etter endt studietid. Som et første steg til dette anbefaler Sørmo Boligsparing for Ungdom (BSU).

- Dersom man har penger til overs er dette et godt valg, og med god rente dersom man orienterer seg blant bankene.

På nettsidene til Norsk Familieøkonomi kan man sammenligne betingelsene hos de forskjellige bankene dersom man er usikker på hvor man skal starte med BSU. Sørmo anbefaler å spare i vanlig BSU dersom man har skattbar inntekt, altså dersom man tjener over frikortgrensa på 55 000. Dette er nødvendig for at man skal kunne utnytte seg maksimalt av skattefradraget på inntil 5000 som kontoen gir. Hun nevner videre at dersom man har lavere inntekt, så finnes fremdeles BSU 2, som gir gode rentebetingelser. 
Ifølge Sørmo kan det være god hjelp å få i banken, men at man står fritt til å gå dit man ønsker.

- Rådgivere i bank skal være flinke til å gi gode råd tilpasset den enkeltes økonomi og livssituasjon. Samtidig skal de selge egne produkter. Får man rådgivning i bank bør man ta med eventuelt tilbud hjem og sammenligne med andre tilbud.


Hun anbefaler at man også tar kontakt med uavhengig rådgiver dersom man har anledning.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Europaparlamentets president:

- EU taper mot Kina, USA og Japan

- EU taper mot Kina, USA og Japan. De som satser mest på forskning har de sterkeste økonomiene, slår presidenten i Europaparlamentet, Antonio Tajani, fast overfor Universitetsavisa.

Nytt forskningssenter til Trondheim:

Stor satsing for å krympe utslipp fra norsk sokkel

Sintef Energi er tildelt oppdraget fra Forskningsrådet med å opprette et nytt forskningssenter for lavutslippsteknologi i petroleumsindustrien og skal lede senteret sammen med NTNU. Tildelingen gikk til Sintef etter sterk konkurranse med Christian Michelsen Research i Bergen.

Opprettet sitt første doktorgradsprogram som universitet

På sakslisten for fredagens styremøte i Oslomet var etableringen av en doktorgrad i ingeniørvitenskap. Det er en historisk begivenhet for det ferske universitetet.

Ytring:

- Dette kjenner vi oss ikke igjen i

«Vi har opplevd den nye bemanningsplanen med teamarbeid som utelukkende positiv», skriver en gruppe ansatte ved Campusservice, som reaksjon på en reportasje i Universitetsavisa.