– Som du ser så er det behov for litt ekstra plass, sier Gustav Gunnerud idet vi møtes i et tettpakket Edgar på Samfundet. Det er vinonsdag, og vi må ta intervjuet utenfor inngangen.
LES OGSÅ: NTNU bevilger 7,5 millioner til rassikring
LES OGSÅ: Et skritt nærmere Nordens beste studieby?
Gustav Gunnerud studerer byggingeniør og har siden februar jobbet som assisterende prosjektleder i Samfundets nybyggkomité. Han har hatt hovedansvaret for kartlegging av behovene for Studentersamfundets medlemmer i det som skal bli det nye tilbygget på baksiden av dagens bygg, og som skal strekke seg opp over fengselstomta.
Fått inn over 1500 forslag
Sammen med to andre i Samfundets nybyggkomité har de arrangert workshops, vært i møte med de ulike frivillige «gjengene» ved Samfundet, og jobbet tett opp mot både medlemmer, NTNU, og rådgivende ingeniørfirmaer. Alt på frivillig basis. Til sammen har de fått inn over 1500 forslag, og torsdag skal tre forslag til det nye byggets utforming avdukes i Daglighallen på Samfundet.
– Det har vært utrolig viktig for oss å ha medlemmene og gjengene med på laget. Vi opplever at gjengene kommer til oss for å tilby sin hjelp. Det har vært flott å se engasjementet fra folk som jobber her, sier Gunnerud.
I tillegg til å ha nettside og mailadresse som folk kan ta kontakt med de gjennom, har de også hatt en forslagskasse i Edgar som besøkende kan legge lapper med ideer og forslag i.
– Jeg tømmer den kassen jevnlig, og sist var det 266 lapper inni.
Ifølge Gunnerud har det kommet inn mange gode og morsomme forslag. Noen litt mer ambisiøse enn andre.
– På et av workshopene fikk vi inn et tegnet forslag hvor Samfundet hadde et skråtak ned mot bakken, hvor man da kunne vandre oppover taket på bygget. På sommeren skulle det være hage med trær på sommeren, og skibakke på vinteren. Det er kanskje det villeste forslaget. Stilig, men litt «crazy».
Ønsker seg uteservering
Selv om forslagene er mange, er det noen svar som går igjen.
– Mange har lyst på en eller annen form for uteservering. Enten på bakkeplan eller på taket i form av en skybar. I tillegg ønsker folk et rolig sted hvor de kan ha noe godt i glasset og prate med venner.
Gunnerud mener studentene drar til Samfundet for å primært tilbringe tid med kjente og oppleve kulturtilbud.
– Det er flere som etterspør en mellomstor sal, hvor artister som er litt for små for Storsalen men litt for stor for Klubben kan opptre. Spesielt internt blant gjengene her på Huset så får vi flere forslag om det.
For de interne musikerne på Samfundet er også plassmangelen et problem.
– Korene og orkestrene på Samfundet mangler skikkelige øvingslokaler. Vi merker jo aktiviteten deres øker her på huset, og da trenger de bedre forutsetninger for øving. Vårt mål er å samle all aktivitet blant gjengene her på Samfundet.
Kamp om øvingslokaler
Jonathan Lauritzen Schwartz ble ny formann i Studentersamfundets Symfoniorkester like før sommeren. Orkesteret med sine omlag 80 medlemmer er en av de frivillige grupperingene ved Samfundet som har et sterkt behov for ekstra plass.
– Vi har øvingene våre i Storsalen, siden det er det eneste stedet i bygget hvor hele orkesteret får plass. Det er også mange andre frivillige gjenger på Samfundet som ønsker å bruke lokalet til øvinger og diverse, som ikke er i stand til å bruke det så ofte som de vil, sier han.
Selv om Storsalen klarer å huse hele orkesteret under øving er det et langt ifra perfekt øvingslokalet for symfoniorkesteret.
– Akustikken er ganske dårlig under øvingene. Den sirkulære formen på salen gjør at messinginstrumentene bakerst nesten ikke høres.
Schwartz mener at om de får nye øvingslokaler bedre tilrettelagt for deres øvinger så hadde bruken av Storsalen avtatt og flere ville hatt sjansen.
– Øvingene er jo én ting, men samtidig har vi flere instrumenter til ganske høy verdi som må lagres et sted mellom øvingene. Akkurat nå må vi lagre dem under 2. kvadrant i Storsalen, så et bedre lagringsrom for instrumentene hadde kommet godt med, sier han.
– Arkitektene har blitt bedt om å være litt gærne
Gunnerud sier den største utfordringen fremover er å finne ut av det reelle behovet i det nye tilbygget.
– Det er en forskjell mellom hva folk ønsker og hva vi faktisk får til. Listen over hva vi trenger er dessverre lengre enn listen over hva vi får plass til. Det kommer til å bli en viktig prosess hvor vi er avhengige av innspill, sier Gunnerud.
Kommer nybygget til å løse plassproblemene eller er det fare for at det kun blir en liten forbedring?
– Det er veldig avhengig av våre valg. Vi må jo prøve å løse plassproblemene så godt som mulig. Forhåpentligvis er det jo naturlig at nye tilbud skaper mer aktivitet. Vi vil jo heller ikke at det nye tilbygget skal stå tomt, det skal jo skje ting der. Og det kan vi klare med en del hjelp i den fasen vi er inne i nå.
Hva kan studenter som drar på avdukingen av de nye forslagene til nybygg vente seg?
– Arkitektene har blitt bedt om å levere tre spennende forslag, så det er det folk kan forvente seg. Det vi har bedt om er at de skal ta vare på noe av det spesielle med Samfundet. Samfundet-bygget som det står i dag ville aldri blitt bygd i vår tid, men for oss som jobber her så er det en del av sjarmen. Så vi har bedt arkitektene om å gjerne være litt gærne i forslagene sine.
