NTNU-studenter føler seg nedprioritert av St. Olavs

I slutten av september sendte en gruppe medisinstudenter en epost til flere ledere ved NTNU, Helse Midt-Norge og St. Olavs hospital med tittelen «En bekymringsmelding fra enkelte medisinstudenter ved NTNU».

I eposten viser de til tall fra Helsedirektoratet som de mener indikerer at St. Olavs hospital nedprioriterer søkere fra norske universiteter når de skal ansette nye leger i LIS1. LIS1 er den første delen i den nye spesialistutdanningen som trådte i kraft 1.mars 2017. LIS1 erstattet da den gamle turnustjenesten for leger, og det gjøres ansettelser to ganger i året.

«Det fremstår vilkårlig at studentene på programmet med landets høyeste inntaksgrense og den høyeste gjennomsnittsskåren ved nasjonal deleksamen får en spesielt stor ulempe grunnet sitt studiested» skriver studentene bak kallenavnet Narve Hjertekar i eposten.

Universitetsavisa har sendt en forespørsel til adressen eposten kom fra fra og bedt om utfyllende kommentarer til innholdet, men ingen har så langt besvart henvendelsen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

St. Olavs med lavest andel norskutdannede

For mens det ved de andre norske universitetssykehusene ble ansatt et sted mellom 78 og 89 prosent med norsk utdanning var det bare 57 prosent av de nyansatte ved St. Olavs som hadde tatt medisinutdanningen sin i Norge.

Dette mener de viser at de andre universitetssykehusene prioriterer egne medisinstudenter ved ansettelse, og at St.Olavs dermed skiller seg ut.

«Om denne trenden fortsetter og blir mer velkjent blant studentene frykter vi det vil pårvirke både trivsel og studiets omdømme. Begge deler oppleves i dag som godt» skriver studentene i eposten og legger til:

«Det er mot pasientenes interesse å ikke ansette de faglig sterkeste og best kvalifiserte kandidatene... ...Mange har rukket å bli svært glad i Midt-Norge i løpet av studietiden, og ønsker en rettferdig mulighet til å fortsette karrieren her».

St.Olavs: - Vi ansetter de best kvalifiserte

- Dersom NTNU-utdannede anses som likeverdige med andre søkere vil de som regel bli foretrukket hos oss. Når vi har rundt 500 søkere til drøyt 20 stillinger velger vi de som har best språk- og kulturforståelse, i tillegg til personlige og faglige kvalifikasjoner, sier Helge Haarstad, medisinsk fagsjef ved St. Olavs.

Ved tilsettingsrunden våren 2018 kom 11 av 21 nyansatte fra norske utdanninger. Åtte av disse hadde tatt medisinstudiene ved NTNU.

Totalt var det 450 søkere. Kun 95 av søkerne hadde utdanning fra norske universiteter. 26 av disse kom fra NTNU, hvorav tre sto uten arbeidserfaring som legestudent med lisens.

Haarstad understreker at han kun kan svare for tilsettinger av LIS1 ved St. Olavs og ikke tilsettinger ved andre universitetssykehus.

- Vi har ingen mulighet til å vurdere den enkelte ut i fra karaterer oppnådd i studiet da studiestedene er forskjellige. Enkelte studiesteder operer også kun med bestått eller ikke bestått, og da blir faglige kvalifikasjoner oppnådd gjennom jobberfaring viktig i bedømmelsen av den enkelte søker.

- Altfor mange dårlige søknader

Han forteller at de har som krav at søkere sender gode søknader, med dokumentasjon på relevant jobberfaring og anvisning til minst to relevante referansepersoner. Av de rundt 500 søknadene St. Olavs får inn plukkes det ut rundt 150 søknader fra kandidater som anses aktuelle for intervju.

- Altfor mange av søknadene er for dårlige, og dette gjelder i samme grad for søknader fra søkere utdannet i Norge. Kunnskapen om hvordan en god søknad skal utformes er ikke god nok, og vedleggene og attestene har ofte ingen relevans. Dette gjør at det ofte er vanskelig å vurdere den jobberfaringen søkeren referer til, sier fagsjefen.

- Så det stemmer ikke at dere nedprioriterer søkere fra NTNU, og andre norske institusjoner, til fordel for søkere med utenlandsk utdanning?

- Nei.

- Er den lave andelen nyansatte med norsk utdanning et uttrykk for at medisinutdanningen ved norske universiteter ikke holder høy nok standard for dere?

- Nei, på ingen måte.