- Muligheten studentene får her, er ganske enestående

Mens de fleste som starter ved NTNU går rett til teoritunge forelesninger og enda tyngre litteratur, starter alle arkitekturkullene med et praktisk prosjekt som skal forberede dem på arbeidslivet.
- Som arkitekt vil det du tegner bare bli streker på et ark hvis du ikke har noe erfaring, sier førsteamanuensis Bjørn Otto Braaten.
(Foto: Anniken Syversten)

- Som arkitekt vil det du tegner bare bli streker på et ark hvis du ikke har noe erfaring, sier førsteamanuensis Bjørn Otto Braaten. Foto: Anniken Syversten

Siden 2001 har første klasse arkitektur ved NTNU startet den femårige masteren med et virkelighetsnært byggeprosjekt som skal forberede studentene på arbeidslivet. 2018 er ikke noe unntak, men i år har studentene fått mulighet til å vise fram prosjektet på en helt annen måte.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Et uformelt møterom

Plenen utenfor IT-bygget på Gløshaugen, som vanligvis står tom, er nå stedet hvor arkitektstudentenes har sitt første byggeprosjekt. 17 forskjellige konstruksjoner er satt opp på den ene langsiden, men det ble ikke kun laget for observasjon. Studentene fikk i oppgave å lage “et uformelt møterom” og målet var derfor at det skal brukes av alle studentene på Gløshaugen.

- Det er det vi har prøvd på hele veien, å skape rom som kan gi noe til de som går på universitetet. Det var en idé om at det skulle glede de som er her, sier Guro Reinaas (24), som selv har vært med på prosjektet.

Den sentrale beliggenheten gjør at studenter på vei til og fra forelesning enkelt kan ta en tur innom rommene. Noen av rommene er laget som lune sitteplasser hvor man kan nyte en lunsj eller en god samtale, andre rom byr blant annet på muligheten til å komme litt mer opp i høyden.

Vincent Rabben (22) og Guro Reinaas (24) er begge enige om at man får verdifull erfaring som student ved å gjøre praktiske oppgaver.
(Foto: Anniken Syversten)

Vincent Rabben (22) og Guro Reinaas (24) er begge enige om at man får verdifull erfaring som student ved å gjøre praktiske oppgaver. Foto: Anniken Syversten

 

Bra kickstart på semesteret

I en periode på seks uker har studentene vært gjennom en omfattende prosess hvor de har fått være med på alt fra løs idéutvikling til bygging i fullskala.

- Noe av det kjekkeste som arkitekt er å se et prosjekt reise seg og å se det i bruk, og det får vi jo gjort nå, sier Vincent Rabben (22).

Reinaas og Rabben er begge førsteårsstudenter ved arkitektur og har vært med på prosjektet. Mange av arkitektstudentene kommer til studiet uten noe særlig erfaring og blir dermed kastet ut i det med blanke ark.

- Jeg synes det er bra å starte studiet med en sånn oppgave, man kommer veldig inn i det og får gode erfaringer med hva som funker og ikke funker. Og det blir en kickstart på semesteret, sier Reinaas.

Både Reinaas og Rabben er enige om at det er en bra opplevelse å se at det de har laget blir tatt i bruk av andre. Konstruksjonen er laget med en del som henvender seg ut til gaten, og en del bak hvor man kan komme til, bevege seg gjennom og oppleve de ulike rommene. Det er stor gjennomstrømming her og studenter, barn og voksne kan sees spaserende gjennom, klatrende på noen av delene eller sittende i en samtale.

Byggeprosjektet til arkitektstudentene på plenen utenfor IT-bygget.
(Foto: Anniken Syversten)

Byggeprosjektet til arkitektstudentene på plenen utenfor IT-bygget. Foto: Anniken Syversten

 

Forbereder til arbeidslivet

Bjørn Otto Braaten er førsteamanuensis ved Fakultet for Arkitektur og Design, og ansvarlig for arkitektstudentenes første semester, mens førsteamanuensene Arnstein Gilberg og August Schmidt har ansvaret for oppfølgingen på byggeplassen.

- Dette er den første oppgaven arkitektstudentene gjør på studiet. Her gjennomfører de en hel prosess, fra idè, gjennom prosjektering og materialbeskrivelse, til ferdig bygg. Det handler ikke, som noen tror, å lære arkitektstudenter å bruke hammer og sag, men i bred forstand å erfare hvordan arkitektur blir til, sier Braaten.

Videre forklarer han at det er mange som tror at studentene bare er med på byggingen, til tross for at studentene har designet alt selv på bakgrunn av en bebyggelsesplan. Han sier det er viktig å understreke at det ikke er lærerne som har designet prosjektet, men studentene selv, på grunnlag av en bebyggelsesplan.

- Studentene får muligheten til å gjennomføre en hel prosess som ikke stopper ved tegnebordet, og det er ganske enestående. Fokuset for læringen er å erfare de ulike delene av prosessen, forklarer Braaten, som er klar på at han mener dette er en god og viktig tradisjon ved arkitektutdanningen i Trondheim

En vesentlig side ved prosjektet er at det er med på å samle de nye studentene i grupper hvor de skal jobbe sammen, noe som både gjør at de blir bedre kjent med hverandre og at de fra første stund ser hvor mange mennesker som er involvert i en sånn prosess. Braaten poengterer at det er viktig å erfare at arkitektur oppstår gjennom samarbeid. Andre viktige aspekter han trekker frem er at studentene opplever prosessen fra idé til ferdig bygg og at de får muligheten til å erfare rommene de lager.

Et pedagogisk verktøy

Konstruksjonen skal tas ned i midten av november. Da har den stått ferdig i kun seks uker.

- Grunnen til at det bare skal stå i seks uker er at studentene skal få muligheten til å feile. Det skal ikke være perfekt og man lærer mye av feil. Hvis det skulle stått i tjue år måtte studentene ha vært gjennom en helt annen prosess, og dette skal kun brukes som et pedagogisk verktøy, sier Braaten.

Faglæreren er også klar på betydningen av andre læringsformer enn tradisjonelle øvinger og forelesninger. Det er utfordrende for studentene, men uten tvil veldig lærerikt.

- Det er en fascinerende prosess å være med på. De lærer å utvikle og gi form til en idé og så overføre denne til tegninger og skalamodeller som tilslutt blir til et ferdig byggverk. Som arkitektstudent vil det du tegner fort bare bli streker på et ark hvis du ikke erfarer hva streken egentlig representerer, sier Braaten.

Arkitektstudentene har utelukkende positive ting å si om prosessen, og de er enige i at det har vært veldig gøy og erfaringsrikt å holde på med prosjektet.

- En god erfaring å ta med seg videre er det med at man ofte må gjøre store endringer på et prosjekt rett før frist. Det er viktig at man ikke blir for knyttet til et prosjekt, man må gjerne kaste idéene underveis og da er det dumt å bli for følelsesmessig knyttet til den, sier Rabben.

Noe av det Reinaas trekker frem som det mest positive er at man allerede første året skjønner at det bare er å sette i gang med små prosjekter selv og at man får en økt respekt for de andre menneskene i prosessen.

- Vi sitter igjen med en respekt for de som er med på å få det til. En nitti graders vinkel er mye vanskeligere å få til når man bygger enn å tegne det på papiret, sier hun.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

37 ansatte ved Oslomet sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering

37 ansatte ved Oslomet har blitt utsatt for seksuell trakassering ved OsloMet de siste tolv månedene, går det fram av universitetets medarbeiderundersøkelse.

NTNUs jentesatsning inspirerer andre nordiske universiteter

Universitetene Chalmers og Aalto har begge kopiert NTNUs satsninger for å lokke flere jenter til teknologifag. – Jeg ble veldig inspirert av Jenteprosjektet Ada, sier finske Marja Niemi.

GDPR og forskning:

- Dette er en forskningsvennlig reform

Norsk senter for forskningsdata omtaler GDPR som en forskningsvennlig reform, selv om den fører med seg noen strengere krav til norske forskere.

Nybø mener det er opp til universitetene å vurdere om det skal være lærerutdanning i distriktene

Under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget ble statsråd Iselin Nybø konfrontert med den ventede lærermangelen i norsk skole.