5.200 har signert underskriftskampanje

Mange av Norges største organisasjoner for elever og studenter samles om å protestere mot regjeringens forslag om stipendkutt for norske studenter.

Publisert Sist oppdatert

Underskriftkampanjen, som ble åpnet i helgen har tirsdag ettermiddag samlet mer enn 5.200 signaturer, forteller nestleder i Norsk studentorganisasjon, Marte Øien.

Unge funksjonshemmede, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Unio-studentene, Elevorganisasjonen, NSF Student, ANSA, NITO Studentene og Norsk studentorganisasjon (NSO) står bak oppropet.

– Nå har også Auf, Rød Ungdom og KrfU stilt seg bak underskriftskampanjen, sier Øien til Universitetsavisa.

I ettertid har også Norsk Sjøoffisersforbund, NTL-ung, Sosialistisk ungdom og Grønne studenter skrevet seg på støttelisten til kampanjen.

LES OGSÅ Gjermund Kvernmo Langset: - Truer studenter på fattigdomsgrensa

LES OGSÅ Marianne Synnes: - Nei, forslaget gir ikke økte forskjeller

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

– Enormt engasjement

Øien sier de visste at saken engasjerte mange.

– Men vi visste ikke at engasjementet var så enormt stort, sier hun.

27. november skal Stortinget behandle forslaget om å stramme inn dagens ordning for stipend hos Lånekassen.

– Vi håper vi med denne kampanjen klarer å sende et sterkt signal til Stortinget om å stemme ned forslaget, sier hun.

Kutter i stipendet

Organisasjonene reagerer på regjeringens forslag om å stramme inn dagens ordning for stipend hos Lånekassen. Forslaget går ut på å kutte i stipendet dersom man ikke fullfører en grad. Ifølge Regjeringen vil forslaget gi en innsparing på 256,4 millioner kroner i statsbudsjettet for 2019.

Studentene mener forslaget legger alt ansvar for frafall over på studentene fremfor å ta tak i utfordringene som bidrar til at studenter ikke fullfører. De er bekymret for alle studenter som møter barrierer for å fullføre sin grad, som sykdom, manglende tilrettelegging i studietiden, dårlig rådgivning eller andre forståelige grunner. Disse vil nå straffes med høyere gjeld. Mindre fleksibilitet vil også kunne føre til at flere vegrer seg for å begynne på høyere utdanning eller ta etter- og videreutdanning.

Lenke til oppropet