NSO-lederen i harnisk:

Staten har spart mer på kutt i studiestøtten enn det koster å innføre en ekstra måned

En utregning gjort av Kunnskapsdepartementet viser at de har spart mer på å kutte i støtteordninger for studenter enn hva det koster å innføre elleve måneders studiestøtte.
Håkon Randgaard Mikalsen er leder for Norsk studentorganisasjon. Her avbildet under landsmøtet i april 2018.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Håkon Randgaard Mikalsen er leder for Norsk studentorganisasjon. Her avbildet under landsmøtet i april 2018. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

I forbindelse med sitt alternative statsbudsjett har SV bedt kunnskapsdepartementet om å regne ut hvor mye staten har spart på endringer i studiestøtten de siste årene. Departementet har beregnet innsparingen til å være på snaut 910 millioner kroner årlig. Samtidig har regjeringen innført elleve måneders studiestøtte til en kostnad av drøyt 700 millioner kroner når den er fullt implementert. Etter endringene de siste årene går altså staten et par hundre millioner kroner i pluss.

- Da Stortinget vedtok å innføre elleve måneders studiestøtte, så var det for å styrke studentenes økonomiske situasjon, ikke svekke den. Regnestykket regjeringen selv har foretatt viser at det er studentene selv om har betalt for innføringen av den ekstra måneden med studiestøtte, sier Mona Fagerås, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for SV, til nettavisen Khrono.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

NSO-lederen drittlei av kutt

Innsparingen kommer ifølge svaret fra Kunnskapsdepartementet fra rentepåslag for studielån fra og med 2015, utfasing av kvoteordningen fra og med 2016, redkusjon av fratrekk på studielånsrenten fra og med 2017, avvikling av reisestipend i Norge og Norden for studenter, omlegging av ordningen for omgjøring av lån og stipend og endring i rentebelastningsreglene ved deltidsutdanning.

- Dette viser hvordan regjeringen har gitt med den ene hånden og tatt med den andre. Vi ønsker en satsning på høyere utdanning, men det må jo også innebære en reell økning. Nå er det opp til Stortinget å snu denne kuttpolitikken som vi er drittlei av, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk studentorganisasjon til Universitetsavisa og legger til:

- Mange av disse kuttene er saker vi ikke har vært involvert i. Kutt vi ikke ønsker oss. Det er klart at det koster å satse på høyere utdanning, men det er dyrere å la være.

Andre satsninger ikke formildende

I sitt svar påpeker Kunnskapsdepartementet at de under dagens regjering også er gjennomført «betydelige styrkinger av utdanningsstøtten», blant annet ved at basisstøtten er blitt økt utover prisvekst både i 2014, 2015 og 2016, og ved en ordning med gjeldsettergivelse for personer som tar seg jobb i skolen etter å ha fullført femårig lærerutdanning.

Førstnevnte er beregnet til å ha hatt en samlet kostnad på drøyt 200 millioner kroner, sistnevnte ordning har en anslått kostnad på 134 millioner kroner fra og med 2025. Det er ikke en formildene omstendighet, mener Mikalsen.

- Vi kan ikke la det fortsette slik at en tar med den ene hånden og gir med den andre. Elleve måneders studiestøtte er bra, og det er noe vi er glade for, men det rettferdiggjør ikke kutt andre steder. Det gir ikke en blankofullmakt til å kutte i andre rettigheter en student har.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

37 ansatte ved Oslomet sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering

37 ansatte ved Oslomet har blitt utsatt for seksuell trakassering ved OsloMet de siste tolv månedene, går det fram av universitetets medarbeiderundersøkelse.

NTNUs jentesatsning inspirerer andre nordiske universiteter

Universitetene Chalmers og Aalto har begge kopiert NTNUs satsninger for å lokke flere jenter til teknologifag. – Jeg ble veldig inspirert av Jenteprosjektet Ada, sier finske Marja Niemi.

GDPR og forskning:

- Dette er en forskningsvennlig reform

Norsk senter for forskningsdata omtaler GDPR som en forskningsvennlig reform, selv om den fører med seg noen strengere krav til norske forskere.

Nybø mener det er opp til universitetene å vurdere om det skal være lærerutdanning i distriktene

Under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget ble statsråd Iselin Nybø konfrontert med den ventede lærermangelen i norsk skole.