Strykprosenten falt fra 30 til 0 med ny studiemetode

På juss- og fysikk-kursene hos Nord universitet Stjørdal har strykprosenten gått ned etter at de har innført en ny studiemetode. – Virker interessant, sier Ela Sjølie, førsteamanuensis hos Eksperter i team, NTNU.

Ukentlige møter ledet av studenter som tidligere har tatt faget har gjort underverker med strykprosenten på to av Nord universitet sine kurs. Å snakke sammen i stedet for å sitte hver for seg med sitt på lesesalen har ført til at strykprosenten falt fra 30 til 0. Illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert

Nord universitet i Stjørdal bruker studiemetoden SI – Supplemental Instruction.

– Vi har svært gode resultater, forteller førstelektor Roger Helde.

På jusskursene er strykprosenten gått fra 30 prosent til null fra SI ble innført og fram til i dag. En undersøkelse fra 2017 viste at alle som deltok på seks eller flere SI-møter i faget fysikk, fikk karakterer fra A til C.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Gruppedynamikk

I korte trekk består metoden i at en student som tidligere har gjennomført kurset med gode resultater, leder en SI-gruppe.

I gruppen sitter førsteårsstudenter.

– SI-lederen leder ukentlige møter for førsteårsstudentene. Han eller hun har på forhånd gjennomgått et tredagers kurs for SI-ledere, der gruppedynamikk er et viktig element, sier Helde.

Lederens rolle er å være fasilitator for gruppesamarbeidet, og ikke å komme med svarene.

Lett å være aktive

Stjørdal har innført SI i fag med høy strykprosent. Alle studentene får tilbud om å delta i SI-gruppene, deltakelsen er frivillig.

– Vi erfarer at vi demper gapet mellom videregående skole og universitet, og at studentene blir godt kjent med hverandre. SI gjør det lett for dem å være aktive, og de tør å spørre om det de lurer på, sier Helde.

I dag er det rundt 2000 universiteter i over 30 land som har tatt i bruk metoden. Lunds universitet i Sverige er europeisk sentrum for metoden, men i Norge er det ifølge Nord universitet bare i kursene ved Campus Stjørdal metoden blir benyttet.

Ved Lunds universitet forteller de at modellen ble utviklet ved University of Mossouri i USA for 45 år siden som en modell for å minske frafall og bedre resultaene.

– Virket interessant

Helde har presentert kurset på NTNU, på konferansen Its21 i juni. Ela Sjølie, førsteamanuensis hos Eksperter i team ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, var arrangør.

– Jeg syns konseptet virket interessant, og tenker at det går an å bruke elementer av det, men ikke nødvendigvis implementere hele metoden, sier Sjølie.

Hun sier det kan være en god idé å bruke studenter som ledere av kollokviegruppene.

– Vi kan godt tenke oss å se nærmere på hvordan de gjør dette, sier Sjølie.