Strykprosenten falt fra 30 til 0 med ny studiemetode

På juss- og fysikk-kursene hos Nord universitet Stjørdal har strykprosenten gått ned etter at de har innført en ny studiemetode. – Virker interessant, sier Ela Sjølie, førsteamanuensis hos Eksperter i team, NTNU.
Ukentlige møter ledet av studenter som tidligere har tatt faget har gjort underverker med strykprosenten på to av Nord universitet sine kurs. Å snakke sammen i stedet for å sitte hver for seg med sitt på lesesalen har ført til at strykprosenten falt fra 30 til 0. Illustrasjonsfoto.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Ukentlige møter ledet av studenter som tidligere har tatt faget har gjort underverker med strykprosenten på to av Nord universitet sine kurs. Å snakke sammen i stedet for å sitte hver for seg med sitt på lesesalen har ført til at strykprosenten falt fra 30 til 0. Illustrasjonsfoto. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Nord universitet i Stjørdal bruker studiemetoden SI – Supplemental Instruction.

– Vi har svært gode resultater, forteller førstelektor Roger Helde.

På jusskursene er strykprosenten gått fra 30 prosent til null fra SI ble innført og fram til i dag. En undersøkelse fra 2017 viste at alle som deltok på seks eller flere SI-møter i faget fysikk, fikk karakterer fra A til C.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Gruppedynamikk

I korte trekk består metoden i at en student som tidligere har gjennomført kurset med gode resultater, leder en SI-gruppe.

I gruppen sitter førsteårsstudenter.

– SI-lederen leder ukentlige møter for førsteårsstudentene. Han eller hun har på forhånd gjennomgått et tredagers kurs for SI-ledere, der gruppedynamikk er et viktig element, sier Helde.

Lederens rolle er å være fasilitator for gruppesamarbeidet, og ikke å komme med svarene.

Lett å være aktive

Stjørdal har innført SI i fag med høy strykprosent. Alle studentene får tilbud om å delta i SI-gruppene, deltakelsen er frivillig.

– Vi erfarer at vi demper gapet mellom videregående skole og universitet, og at studentene blir godt kjent med hverandre. SI gjør det lett for dem å være aktive, og de tør å spørre om det de lurer på, sier Helde.

I dag er det rundt 2000 universiteter i over 30 land som har tatt i bruk metoden. Lunds universitet i Sverige er europeisk sentrum for metoden, men i Norge er det ifølge Nord universitet bare i kursene ved Campus Stjørdal metoden blir benyttet.

Ved Lunds universitet forteller de at modellen ble utviklet ved University of Mossouri i USA for 45 år siden som en modell for å minske frafall og bedre resultaene.

– Virket interessant

Helde har presentert kurset på NTNU, på konferansen Its21 i juni. Ela Sjølie, førsteamanuensis hos Eksperter i team ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, var arrangør.

– Jeg syns konseptet virket interessant, og tenker at det går an å bruke elementer av det, men ikke nødvendigvis implementere hele metoden, sier Sjølie.

Hun sier det kan være en god idé å bruke studenter som ledere av kollokviegruppene.

– Vi kan godt tenke oss å se nærmere på hvordan de gjør dette, sier Sjølie.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.