Stipendstriden:

- De sviktet oss på målstreken

Regjeringens forslag til ny konverteringsordning for studiestøtte overlevde budsjettforhandlingene med Krf. - Vi er veldig skuffet, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk studentorganisasjon.

Håkon Randgaard Mikalsen, leder av Norsk studentorganisasjon, er skuffet over budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Krf.
Publisert Sist oppdatert

- De sviktet oss på målstreken, og vi er veldig skuffet, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk studentorganisasjon(NSO).

Etter at regjeringen i høst la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019 har studentorganisasjonen kjempet med nebb og klør. Over 20.000 har signert oppropet mot den nye ordningen, et opprop som også er støttet av en håndfull partier og organisasjoner, inkludert Krfs ungdomsparti og Universitets- og høgskolerådet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Da Krf for to uker siden la frem sitt alternative statsbudsjett sa de at det å endre studiestøtten var utenfor partiets handlingsrom, men at de skulle ta det med seg inn i videre forhandlinger med regjeringen.

- Det er åpenbart at de har sett bort fra alle innspill de har fått. Elleve måneder med studiestøtte skulle sikre studentene mer penger, men regjeringen har her gitt med den ene hånden og tatt med den andre. De gir studentene en større lånebyrde, og regjeringen mister med dette sin troverdighet som studentenes forkjempere, sier Mikalsen.

Under den eksisterende konverteringsordningen får studentene 40 prosent av studielånet omgjort til stipend når de har fullført normert antall studiepoeng. Med den nye ordningen vil 25 prosent omgjøres basert på studiepoengprogresjon. For å få omgjort de resterende 15 prosentene må studenten avlegge en grad.

NSO mener dette vil straffe studenter som ønsker å ta videreutdanning eller som ombestemmer seg underveis i studieløpet. Det var dog ikke statsråd Iselin Nybø enig i da hun måtte svare for det nye forslaget til studiestøtte under Stortingets spørretime forrige uke.

- Vi ønsker å legge inn økonomiske insentiver slik at flere fullfører utdanningen sin. Om noen ombestemmer seg etter et år tror jeg ikke de 17.000 kronene ekstra i studielån er det som avgjør om de bytter utdanning eller ikke, sa hun da.