Norske studenter i utlandet:

Mange tar opp ekstra lån for å betale skolepenger

Over 5000 studenter har benyttet seg av det nye topplånet. Dette tilleggslånet ble opprettet i 2017 for at studenter skal ha råd til å studere på utenlandske universiteter med svært høye skolepenger.

- Vi er skeptiske til at studentene får mulighet til å pådra seg enda mer studielån, sier Hanna Flood, president i Ansa.
Publisert

- Dette betyr at det er så mye som en femtedel av de norske studentene i utlandet som har benyttet seg av denne låneordningen fra Statens lånekasse, sier president Hanna Flood i Ansa.

Ansa er ei forening for norske studenter i utlandet.

Topplånet er i dag på inntil 101 800 kroner. Ifølge Lånekassen er dette et rent lån, som skal hjelpe studenter som må betale mer i skolepenger enn den ordinære skolepengestøtten på vel 131 000 kroner. Ikke noe av lånet kan gjøres om til stipend.

LES OGSÅ Nybø: - Studenter i utlandet skal ha det bra

Høyre har vært opptatt av at flere norske studenter skal få mulighet til å studere ved blant annet eliteuniversiteter i utlandet som har høye skolepenger. Derfor innførte Regjeringa ordningen med topplån fra 2017.

Det er svært dyrt å studere ved noen av de mest anerkjente universitetene i USA. I 2017 fortalte Hegnar.no om en norsk student som måtte betale 390 000 kroner i skolepenger årlig for å på Stanford University. Den fireårige bachelorutdannelsen ville koste over 1,5 millioner kroner, og da er ikke bo- og levekostnader regnet med.

Kan ende med stor gjeld

I ANSAs innspill til kommende stortingsmelding om studentmobilitet, skriver de at de frykter at «...en direkte konsekvens av denne ordningen vil være at studenter bygger seg opp uforholdsmessig stor studiegjeld.»

- Vi er skeptiske til at studentene får mulighet til å pådra seg enda mer studielån. Dagens skolepengeordninger er uoversiktlige, og da er det betenkelig at man kan ta opp lån når det er såpass utfordrende å vite hvor høyt lånet blir til slutt, sier Flood til Universitetsavisa.

Ansa har regnet ut at studentene til slutt kan sitte igjen med et studielån på over 1,3 millioner kroner. Dette er studenter som tar hele graden i utlandet og som underveis tar maksimalt med skolepengelån gjennom et femårig løp.

- Det er studentenes ansvar å skjønne konsekvensene av å ta opp lån, men vi ønsker fortsatt at regjeringen skal legge til rette for å begrense studenters gjeldsbyrde, sier hun.

Ansa foreslår derfor at deler av topplånet omgjøres til stipend. De håper stortingsmeldinga foreslår at en gitt prosentandel av tilleggslånet til skolepenger omgjøres fra lån til stipend ved bestått eksamen.

Lånekassen utbetalte i 2017 over 171 millioner kroner i tilleggslån. I snitt fikk de 5 124 studentene som benyttet seg av ordninga, utbetalt vel 33 000 kroner. Ansa sitter ikke på noen oversikt over hvor disse studentene studerer, men opplyser at mange universiteter i Storbritannia, USA og Australia har høye skolepenger. Særlig kliniske fag er ofte dyrere enn en del andre studier.

LES OGSÅ: Lei av å bruke tid på ukvalifiserte søkere

LES OGSÅ: - Rekker ikke med en litt lang sydentur

Vil endre dagens finansiering

Ansa-presidenten mener dagens system for finansiering generelt er moden for forandring

- Dagens ordning er veldig sammensatt og uoversiktlig, og bærer preg av å være et lappeteppe. Vi vil ha en mer forutsigbar ordning med økt stipendandel. I tillegg ønsker vi at bachelorstudentene skal likestilles med dem som tar master og PhD, sier Hanna Flood.

Ifølge Ansa innebærer dette at stipendandelen øker fra 50 prosent til 70 prosent for bachelorstudentene.

I høringsinnspillet skriver Ansa at de mener regjeringa har et særlig ansvar for å ha ei finansieringsordning som gir studenter et korrekt inntrykk av potensielt gjeldsnivå.

«Dette må gjøres gjennom en omlegging av dagens ordning, til en ny ordning som opplyser studenten om det faktiske støttenivået (stipendandelen) når hen søker støtte fra Lånekassen», skriver de.

LES OGSÅ HØRINGSSVARENE: UH-sektorens innspill til stortingsmeldinga
LES OGSÅ: Nybø vil ha råd om studentmobiliet

Maksimalt studielån for gradssstudenter etter fem år.