Vinneren av studentenes fredspris:

Vil samarbeide med Norge i kampen mot skolepenger

I fjor ble Fashia Hassan utnevnt som vinner av studentenes fredspris. Nå reiser hun landet rundt for å holde foredrag for studenter og bygge solidaritet, før hun mottar prisen i Trondheim 16. februar.
Vil møte studenter over landegrensene: – Jeg tror vi er i stand til å organisere bevegelsen på et større nivå, massemobilisere, bygge sosiale nettverk. Jeg ønsker å se på hvordan vi kan gjøre forholdet til et langtidsprosjekt, sier studentenes fredsprisvinner Fashia Hassan. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Vil møte studenter over landegrensene: – Jeg tror vi er i stand til å organisere bevegelsen på et større nivå, massemobilisere, bygge sosiale nettverk. Jeg ønsker å se på hvordan vi kan gjøre forholdet til et langtidsprosjekt, sier studentenes fredsprisvinner Fashia Hassan.  Foto: Helene Mariussen

– Skal vi gå inn? Det er veldig kaldt!

Fashia Hassan er pakket inn i boblejakke, ytterbukse, votter og fjellsko. Litt snø drysser fra hetta hennes, etter en runde med vinterleker på Røros. Norge er litt kjøligere enn hverdagen hun er vandt til. Hun er invitert til dialoggruppene under Isfit-festivalen som starter torsdag for å holde workshop og presentere sitt arbeid rundt kampanjen #feesmustfall og kampen om gratis utdannelse i Sør-Afrika.

– Fordelen med slike møter er at du skaper bånd mellom mennesker på tvers av land og sosial klasse. Man skaper ikke bare vennskap, men også solidaritet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Forener studenter til felles idéutvikling

Høsten 2018 vant Hassan studentenes fredspris for arbeidet mot stigende skolepenger i hjemlandet Sør-Afrika. I 2015 var hun en av initiativtakerne til kampanjen #feesmustfall, en kampanje som hadde som mål å avvikle studiepenger og viske ut strukturelle forskjeller i høyere utdanning. Hun er også leder for studentunionen på nasjonalt nivå.

Hassan har vært i Norge siden januar, og har allerede holdt foredrag i Oslo, Stavanger og Tromsø. Med et fysisk verdenskart får hun studentene til å gjøre rede for den globale utdanningssituasjonen. Har landene private eller offentlige utdanningsinstitusjoner? Hvilken kvalitet har utdanningen, og hvilke jobbmuligheter har man senere? Må man som privatperson betale skolepenger, og har befolkningen råd til dette? Svarene blir limt på kartet, og det gjøres en sammenligning.

– Vi får et større bilde av hvordan høyere utdannelse ser ut over ulike landegrenser. Jeg tror mange norske studenter gikk ut av workshopen med en privilegert følelse, sier hun.

LES OGSÅ: Når studentene samles på Røros for å redde verden
LES OGSÅ: Trodde han skulle bli student ved NTNU

Relasjonsbygging på tvers av landegrenser

Inne i hytta sitter studenter fra Colombia, Ukraina, Vest-Balkan og Norge. Noen sklir av gårde på gulvet med ullsokker, som på skøyter. Andre sitter og ser en dokumentarfilm. De har alle hatt dialoger og øvelser for å snakke om ulike konfliktområder i verden. Hun håper at møtet med andre internasjonale studenter kan føre til relasjonsbygging hvor man støtter hverandre i demokratiske bevegelser.

– Om colombianske studenter trenger internasjonal solidaritet fra sørafrikanske studenter, kan de «kalle på oss» for assistanse, og motsatt. Dermed kan man få flere mennesker verden over klar over situasjonene, bringe budskapet videre og snakke ut om det som skjer.

– Det er muligheter som skapes i dette rommet som kan endre systemene, sier Hassan.

Hun tror virkelig på kreftene internasjonal solidaritet har.

– Ved kampanjen vår i Sør-Afrika var det solidariske arbeidet fantastisk, og jeg merket at vi påvirket folk internasjonalt. Jeg er et levende bevis på at det virker. Vi kan stå opp for hverandre.

– Møtene gir ikke bare et inntrykk av forståelse, men en mulighet for å jobbe sammen om det samme problemet. Det gir en mulighet for en felles idéutvikling av tiltak, og kanskje å få til noe sammen, sier Hassan. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

– Møtene gir ikke bare et inntrykk av forståelse, men en mulighet for å jobbe sammen om det samme problemet. Det gir en mulighet for en felles idéutvikling av tiltak, og kanskje å få til noe sammen, sier Hassan.  Foto: Helene Mariussen

 

Sørafrikansk studentopprør

Kampanjen Hassan har vært en del av i Sør-Afrika, #Feesmustfall, er en sosial bevegelse drevet fram av studentaktivister, akademikere, fagforeninger og andre sivile. Motivasjonen for bevegelsen er gratis og tilgjengelig utdannelse. Ikke bare går bevegelsen ut på finansiell støtte, det handler også om emosjonell støtte. Bevegelsen tar blant annet opp studenters psykiske helse.

– Vi fokuserer på den psykiske konsekvensen av å oppleve så mye press. I Sør-Afrika er det ofte at familien kun har mulighet til å støtte ett av barna økonomisk til høyere utdannelse, gjerne den eldste. Det blir et enormt press på dem for å lykkes, og til å ta en utdannelse som sikrer deg økonomisk senere. Du kan ikke bare studere noe du vil, sier Hassan.

Hun brenner også for at høyere utdanning ikke skal være en handelsvare.

– Utdanning skal være en offentlig gode og noe som kan brukes for å dra nytte i samfunnet. Fokuset er for ofte ikke å utdanne folk, men å tjene penger. Det er noe denne bevegelsen ønsker å endre.

LES OGSÅ: Nybø advarer norske studenter mot Storbritannia
LES OGSÅ: Kunstig intelligens avslørte mer Lånekassen-juks

Studentene kjenner seg igjen

Hassan syns det er fint å møte studenter fra andre deler av verden.

– Jeg visste for eksempel lite om utdanningssystemet i Ukraina, og her kunne studentene derfra fortelle om egen situasjon. Det var fint å lære noe selv, og innse at vi alle må kjempe for det vi trenger og ønsker. Ved å samhandle med andre vokser man.

Samtidig er det flere likheter. Det var mange colombianske studenter på besøk på Røros som kunne relatere seg til Hassans erfaring fra Sør-Afrika.

– Møtene gir ikke bare et inntrykk av forståelse, men en mulighet for å jobbe sammen om det samme problemet. Det gir en mulighet for en felles idéutvikling av tiltak, og kanskje å få til noe sammen.

Hvordan føltes det å vinne studentenes fredspris?

– Å vinne får meg til å innse enda bedre at vår kamp er reell og viktig. At andre studenter legger merke til oss, ikke bare lokalt men nasjonalt, er viktig. Dette er et nasjonalt tema.

For henne handler det ikke om å vinne en pris, men om selve bevegelsen. Det handler om hva tusenvis av studenter gjorde i kampen for gratis utdannelse.

Hassan ønsker også å styrke partnerskapet med Norge. Hun vil se på modeller for høyere utdannelse, og hva som er relevant å bruke i hjemlandets egne systemer, men også for å dele egen kunnskap.

– Jeg tror vi er i stand til å organisere bevegelsen på et høyere nivå, massemobilisere, bygge sosiale nettverk. Jeg ønsker å se på hvordan vi kan gjøre forholdet til et langtidsprosjekt.

LES OGSÅ: – Lite forberedt som kontaktlærere

#Feesmustfall
  • En sørafrikansk kampanje ledet av studenter mot økninger i skolepenger. Kampanjen begynte med demonstrasjoner i oktober 2015, og igjen i oktober 2016 da utdanningsministeren igjen varslet nye økninger.
  • Studentrådet ved Witwatersrand universitet ledet aksjonen, ved Shaera Kalla, som et svar til en foreslått økning i studieavgift for sør-afrikanske universiteter.
  • Startet ved universitetet i Witwatersrand i Johannesburg og spredte seg til universitetene i Cape Town og Rhodes.
  • Demonstrasjonene opphørte da myndighetene bestemte at avgiftene ikke skulle økes for 2016.
Studentenes fredspris
  • Studentenes fredspris deles ut annet hvert år til en student eller studentorganisasjon som har bidratt særlig til fred, demokrati og menneskerettigheter.
  • Prisen gis på vegne av alle studenter i Norge, og administreres av Sekretariatet for Studentenes Fredspris i Trondheim, som oppnevner et nominasjonsutvalg med representanter fra universitet og høyskoler i Norge, samt en uavhengig Fredspriskomité som foretar det endelige valget.
  • Fredsprisseremonien finner sted under den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT).
  • Fredspriskomiteen har ni medlemmer, og er satt sammen av fire representanter fra Norsk Studentorganisasjon, et medlem fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), samt fire eksperter og ikke-studenter. Siden 2007 har representanten fra SAIH vært komitéleder.
Isfit-festivalen
  • Isfit-festivalen (Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim) er en festival drevet av rundt 400 frivillige. Den arrangeres annethvert år, og ble første gang arrangert i 1990.
  • Det er verdens største tematiske studentfestival, og inkluderer arrangementer som konserter, workshop og debatter.
  • Årets tema er migrasjon.
  • På programmet står blant annet tidligere statsminister Gro Harlem Bruntland, Bob the drag queen, fredsprisvinner Tawakkol Karman og blogger Linnea Myhre.
  • Festivalen ønsker å skape dialog og bånd på tvers av kulturelle grenser. Hver år kommer nærmere 500 studenter til festivalen fra over 100 ulike land.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.