Ønsker at studenter skal kunne ha to fastleger

Sentralstyret i Norsk studentorganisasjon tar til orde for at studenter skal kunne få to fastleger. - Prinsipielt problematisk, sier sentralstyrets mindretall.

Gjermund Kvernmo Langset er sentralstyremedlem i NSO.
Publisert Sist oppdatert

Sentralstyret i Norsk studentorganisasjon (NSO) tar i sin innstilling til ny velferdspolitisk plattform til orde for at studenter bør få muligheten til å ha to fastleger i studietiden dersom de studerer i en annen kommune enn sin hjemkommune.

I innstillingen begrunner de dette med at det ikke skal «være nødvendig for studenter å måtte reise til fastlegen på hjemstedet, eller å bytte fastlege til vertskommunen i den perioden de studerer».

- Ofte bytter ikke folk fastlege når de studerer i en annen kommune ettersom de enten er redde for å miste fastlegen de har i hjemkommunen, eller fordi de er godt fornøyd med legen sin, sier Gjermund Kvernmo Langset, sentralstyremedlem i NSO.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Unødig tidsbruk for legevakt

Langset forteller til at dette ofte fører til at legevakten brukes når studenter fra andre kommuner har behov for hjelp, sik som legeattester i forbindelse med fravær.

- Dette påfører legevakten unødig tidsbruk, og vi mener derfor en ordning der studenter får tilbud om ekstra fastlege ville løst denne problematikken. Det ville også gitt studenten en fast plass å henvende seg til om de skulle behøve hjelp til noe, sier Langset, som tilhører sentralstyrets flertall i denne saken.

Et mindretall i sentralstyret har tatt ut dissens på dette punktet, og mener det er prinsipielt problematisk at studenter skal ha to fastleger.

De mener en ordning med to fastleger vil kunne bidra til å fylle opp allerede pressede fastlegelister, samt føre til en ekstra belastning på kommuneøkonomien ettersom mange studenter ikke melder flytting til kommunen de studerer i, noe som fører til at innbyggertilskuddet kommunene mottar fra staten går til studentenes hjemkommune.

Ønsker delt innbyggertilskudd

Langset er klar over problemstillingen, og viser til et annet punkt i plattformen som gjelder nettopp innbyggertilskuddet. Der har han, som del av et mindretall, bedt om at det legges inn en linje som sier at deler av innbyggertilskuddet må tilfalle vertskommunen i tilfeller hvor studenten er folkeregistrert i en annen kommune enn den vedkommende studerer i.

- Mens enkelte vertskommuner frister med insentiver til studenter som melder flytting til dem, frister enkelte av kommunene studenter flytter fra med andre insentiver for å ikke melde flytting. Alle ønsker å sikre seg innbyggertilskuddet, og da mener jeg den beste løsningen ville vært å dele det opp slik at både hjemkommune og vertskommune får en del hver, sier han.

I sakspapirene begrunnes dissensen videre med at det er vanskelig for kommuner å prioritere studenter i sørlig grad da flere av studentene ikke utløser innbyggertilskudd.

«Videre er det uheldig om man skal legge opp til en drakamp mellom hjemkommuner og vertskommuner, slik at de større byene økes, mens bygd, tettsteder og distrikt i Norge, tømmes. Mindretallet ser det da som mer fordelaktig om tilskuddet deles mellom verts- og hjemkommune som et kompromiss».

Sentralstyrets flertall er dog ikke enige i dette, og ønsker det derfor ikke inn i plattformen ettersom de mener innbyggertilskuddet skal følge personen.