– Dagens ordning fjerner sporene av transpersoner fra utdanningen

I en resolusjon forslår Westlin at NSO må jobbe for et tredje juridisk kjønn, samt «at studenter har flere valgmuligheter utover de binære kjønnene i de nasjonale systemene man møter i høyere utdanning». I dag kan man kun registreres som mann eller kvinne.

– Ved å kun kunne registreres som mann eller kvinne ved universiteter og høyskoler utsletter man transpersoner fra norsk utdanning. Det må finnes flere registreringsmuligheter, sier Westlin, som er vara i studentparlamentet ved Oslomet, delegat i NSO, og selv transperson.

Utgjør statestikkproblem

En lov som trådte i kraft i 2016 åpnet for at folk kunne bytte kjønn. Altså hvis man var født mann men følte seg som kvinne, ble det lovlig å registrere seg som kvinne, men det finnes per dags dato ikke et alternativ for de som verken definerer seg innen disse binære kategoriene.

- Universitetene henter persondata fra folkeregisteret, påpeker Westlin. Siden folkeregistret kun har to kjønnsdefinisjoner, utgjør det også at man kun kan registreres som mann eller kvinne i akademia. Det blir altså ikke registrert at transpersoner tar utdanning. Derfor er det viktig med et tredje juridisk kjønn som kan være fellesbetegnelsen for alle kjønnsidentitetene som faller mellom mann og kvinne, mener hun.

Dagens situasjon utgjør et statistikkproblem mener Westlin. Jeanett Andersensier seg enig. Hun var med på å ta initiativet til å utforme utforme resolusjonsforslaget. Hun er læringsmiljøansvarlig i studentparlamentet ved Oslomet.

– Tenk på alle tallene man mister statistisk sett fordi man ikke klarer å møte disse studentene, sier Andersen.

Dessuten er det nyttig for transpersoner å vite om det er flere i samme situasjon ved studiestedet eller studieretningen, mener de.

– Det er viktig for studentmiljø og selvfølelsen. Kanskje finnes det bare to stykker, men at det finnes noen er viktig å vite, sier Westlin.

Unødvendig registrering av kjønn

– Både politisk og i hverdagen ønsker vi et samfunn med større grad av kjønnsmangfold. Vi har mye inkludering av homofile og «skeive» i samfunnet, og dette blir stadig bedre i Norge. Men når det kommer til å velge et kjønn utenom det binære er det fortsatt ganske trangt i inkluderingsprosessen, særlig juridisk, sier Westlin.

Hun mener det også bør være mulig å fjerne kjønnsregistrering der den er unødvendig, skriver hun i forslaget.

– Kjønn som kategori på registreringsskjemaer er absurd for tiden, mener hun. Skal man dra på kino må kinoen vite hvilket kjønn du er, for å sette det å spissen. Universitetene må spørre seg om i hvilke sammenhenger de trenger å registrere kjønn. Er det ikke hensiktsmessig, ikke gjør det, eller hvis man skal gjøre det: gjør det ordentlig. Skal det registreres må det være mer åpent.

– Vi kan ikke ha et samfunn som jobber mot flere valgmuligheter ved kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, sier hun.

Kjønnsmangfold er studentkamp

– Universitetene er forskningsfabrikkene. Det er her mye av kunnskapen om transpersoner og andre kjønnsidentiteter kommer fram. Universitetene forsker på kjønnsnøyanser, transpersoners psykiske helse, hvordan interkjønnpersoner har det eller hvordan ikke-binære har det. Da syns jeg det er viktig at kjønnsmangfold kommer tydelig fram på universitetene.

– Hvorfor er kjønnsmangfold også studentkamp?

– Det er helt klart en studentkamp. Skal vi studere disse fagene, og må vi mene noe om tematikken. Det er viktig for andre unge og se at studentene er engasjerte. Vi skal stå opp for alle, og det er vi som skal lage opprør i gatene eller lage støy i avisene.

Også Andersen mener studentstemmen er viktig i denne tematikken, fordi studenter representerer mangfoldet.

– Blant studenter finnes det alle type mennesker, med ulike bakgrunner og kulturer. Dessuten er vi en ung generasjon, og dette er en kamp som kommer til å ta tid. Derfor er det viktig at dette er en studentsak.

Skeiv studenthelse

Hun håper at studenttiltak kan gjøre det lettere for systemet å møte transpersoners helse.

– Spesielt nå når vi ønsker en studenthelsemelding, burde også skeiv studenthelse inkluderes. Utelates dette, utelater vi mange mennesker som føler at de ikke passer inn i systemet. Det kan føre til enda flere psykiske utfordringer.

NSOs sentralstyre har nå innstilt to av syv resolusjonsforslag. Denne resolusjonen er ikke en av dem, men det er mulig for deltagerne å fremme resolusjonsforslaget under debatten allikevel. Forslagene vil bli diskutert fredag, og stemt over på lørdag.

Les UAs saker fra NSO-landsmøtet her