Ble leder av Samfundet etter råd fra mamma

Det tok knappe fem måneder fra Frida Jerve hadde startet studiene i Trondheim til hun sto på scenen i Storsalen i korsett og kastet om seg med kondomer.

Februarkvelden det er snakk om har nærmest blitt en tradisjon for byens studenter, hvor Kulturutvalget på Samfundet trer på parykkene, maler på sminken, hiver på seg høye hæler og løper ut på scenen i Storsalen. Bak dem er et gigantisk lerret hvor det ruller en kultfilm som inkluderer menn i gulltruse, transvestitter og romvesener. En stappfull sal kommer årlig til huset for å se Rocky Horror Picture Show.

– Det blir fort noe av det rareste jeg har gjort. Det er jo som Halloween, bare enda drøyere, sier Jerve og ler.

Men Rocky Horror Picture Show skulle vise seg å ikke være det største hun kom til å oppleve på Samfundet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Moren turte ikke se på

Jerve sitter i kantina på Stripa med en kaffekopp. Hun har snart eksamen, men tar seg likevel tid til å møte Universitetsavisa. Det er kanskje bare å bli vant med pressens forespørsler, nå som hun har tatt over studentbyens gjeveste frivilligverv.

– Hvorfor stilte du til valg som Samfundetleder?

– En uke før valget sa en venninne av meg at hun kom til å nominere meg under utspørringen av kandidatene. Det fikk meg å tenke.

Og tenkte gjorde hun, men hun måtte ta en telefon til mamma og pappa før hun meldte sitt kandidatur.

– Jeg trengte noen råd, og de var veldig positive. Selvfølgelig skulle jeg stille, sa de.

Moren til Oslo-jenta var så nervøs at hun insisterte på å ikke se livestreamen av valget. Etter at Jerve hadde levert åpningsappellen tikket det likevel inn en tekstmelding. «Veldig bra jobba!!», stod det, signert mamma.

– Hun klarte ikke holde seg unna, sier Jerve med et lurt smil.

Valgnatten

Under valget sitter deltagerene med øreklokker for å ikke høre konkurrentenes svar til Storsalen. Jerve visste dermed ikke hva noen av de andre kandidatene svarte på spørsmålene som ble stilt. Utspørringen tok hele seks timer, inkludert et omvalg. Til slutt sto det et navn på storskjermen, Frida Jerve.

– Siden jeg ikke hadde brillene på meg greide jeg faktisk ikke se at det var jeg som hadde vunnet, sier hun.

Det var ikke før tre venner hoppet over kvadrantene i Storsalen og nesten la henne i bakken at det gikk opp for henne at det var hun som hadde vunnet.

– Hvorfor tror du folk stemte på deg?

– Jeg fikk høre at jeg fremsto som genuin og hadde interessante og nye tanker om Samfundet. Det tror jeg hjalp.

original

Tiden på huset

I to år har den engasjerte studenten vært i Kulturutvalget på Samfundet, gjengen som står for husets arrangementer på hverdagene. I år har de både arrangert Hit for Hit, Hubabubaklubb og Silent Disco. Innstillingen hennes til alt hun gjør på huset er «dette hørtes gøy ut. Kan vi klare det? La oss prøve».

– Jeg har en tanke om at det er sjeldent man har så mye å tape på å prøve. Jeg prøver å ha dette som motto.

Med en slik livsinnstilling er det kanskje ikke så rart at hun vant studentenes stemme i Storsalen.

– Det meste er verdt å teste ut, og hvis man taper en sak har det ikke så mye å si i det store og hele. Et personlig nederlag går over, sier hun.

Hadde mareritt

Hun holdt Studentersamfundets fane høyt i 17. mai-toget og spankulerte nedover Trondheims gater med rak rygg. Tradisjons tro trer den nye Samfundet-lederen inn i sitt nye verv på nasjonaldagen. Tog skal marsjeres og tale skal holdes, og selv om dagen gikk fint var hun i forkant noe nervøs.

– Jeg drømte at jeg hadde glemt bunaden hjemme, kun hadde en hettegenser å pynte meg med, og glemt å skrive tale, ler hun.

Det var ikke første gangen hun fikk en nervøs reaksjon. En gang drømte hun at taket i Storsalen falt ned. Likevel påstår hun at hun klarer å holde hodet kaldt.

– Det er vel litt terapautisk. Etter å ha bearbeidet det i hodet kan jeg raskt legge det fra meg.

Overtalt av mamma

Selv om Samfundet i dag er en selvfølge i livet hennes, var Frida lenge usikker på hvor og hva hun skulle studere. Hun skylder på moren sin som selv falt for studenttilværelsen i Trondheim i sin tid.

– Mamma har nærmest hvisket «Trondheim» i øret mitt siden jeg var liten, ler hun.

Dermed var hun lenge overbevist om at hun aldri kom seg til byen, bare fordi hun skulle motbevise moren sin.

– En lang periode tenkte jeg «jeg skal ikke til Trondheim, og jeg skal ikke bli sivilingeniør». Men se på meg nå!

Målrettet mot det runde røde

Jerve har studert produktutvikling og produksjon på NTNU i to år. Hun trivdes med det samme, og i det hun kom til Trondheim, begynte hun også på Samfundet.

– Jeg søkte med en gang jeg ankom byen. Det var åpenbart at det var dit jeg skulle.

Hjemme i Oslo drev hun med revy, som kan minne om måten man jobber frivillig på Samfundet, påpeker hun.

– Jeg skjønte at jeg kom til å ville gjøre noe mer enn kun å studere. Samfundet så ut som det riktige stedet, men det var ikke før jeg ble frivillig jeg forsto hvor gripende miljøet her er.

Hun dro til Trondheim for å finne en tydeligere studenttilværelse. Det var også viktig for henne å oppleve å flytte hjemmefra, til en by hun ikke kjente og klare seg selv.

– Hvordan går det å klare seg selv?

– Ganske bra! Jeg klarer til og med å lage egen middag ler hun.

Men hun innrømmer at det ikke blir hver dag. Når man jobber på Samfundet hele kvelden blir det fort brødskiver med ost til middag.

Samfundet må holde seg levende

Den nyvalgte Samfundet-lederen er en person som ser framover. Hun elsker de over 100 år gamle tradisjonene ved huset, men tror det viktigste Samfundet kan gjøre er å holde seg levende.

– Man må følge med i tiden. Bevare både bygget og gleden med å være frivillig blir vanskelig uten å gjøre nye ting og utfordre.

– Har Samfundet påvirket deg på noen måte?

– Absolutt. Jeg tror det er vanskelig å skille Trondheim fra Samfundet. Når jeg tenker på Trondheim tenker jeg på Samfundet, og det jeg har fått oppleve der. Det er en utrolig klisje, men Samfundet er mitt andre hjem, smiler hun.