Samordna opptak:

To av fem søkere forsvant med nye opptakskrav

Kraftig nedgang i antall kvalifiserte søkere til sykepleierutdanningene etter at de nye karakterkravene i matematikk og norsk ble innført.

Totalt har 99.319 personer fått tilbud om å bli studenter i høst.
Publisert Sist oppdatert

Totalt har 99.319 søkere har fått tilbud om studieplass på en grunnutdanning i norsk høyere utdanning, over 1000 flere enn i fjor. Det viser tallene fra Samordna opptak som Geir Sverre Andersen, fungerende seksjonssjef, presenterte tirsdag.

- Dette er ny rekord siden vi begynte med felles opptak. Aldri før har det vært flere studieplasser ved våre universiteter og høyskoler, og aldri før har flere kvalifiserte søkere fått plass, sa statsråd Iselin Nybø under presentasjonen.

Av de snaut 100.000 er det i underkant av 58.000 som har fått tilbud om førstevalget sitt. Totalt har antallet planlagte studieplasser økt med drøyt to prosent, og antall kvalifiserte søkere har sunket med 3,1 prosent.

- Det er færre som kjemper om flere studieplasser, sa Andersen under presentasjonen.

Det var til sammen 137.277 personer som søkte opptak til høyere utdanningen innen søknadsfristen i år, og av disse var 121.000 kvalifiserte for opptak til minst ett studium. Med drøyt 99.000 tilbud betyr det at 82 prosent av de kvalifiserte søkerne har fått tilbud om en studieplass.

Det er også en nedgang på 18,6 prosent i antallet kvalifiserte søkere som ikke har fått tilbud om studieplass.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Flere sykepleiere

Dette opptaket er første gang kravet om karakteren 3 eller bedre i matematikk og norsk slår inn for de som har søkt seg til sykepleierutdanningene. Dette har naturlig nok ført til en forventet nedgang i antall kvalifiserte søkere, fra 25.382 i fjor til 16.140 i år. Til tross for den relativt heftige nedgangen i antall kvalifiserte søkere velger Kunnskapsdepartementet å fokusere på at det fortsatt er flere søkere til hver studieplass, og at antallet som får tilbud om en studieplass øker med 3,7 prosent som følge av en planlagt økning i antall studieplasser.

- Vi har inført karakterkrav for å få søkere med gode grunnleggende ferdigheter og bedre forutsetninger for å fullføre utdanningen. Gode kunnskaper i matematikk er for eksempel avgjørende når du skal regne ut riktig dosering av medisiner, sier statsråd Nybø i en pressemelding.

NTNU med flest nye studenter

Ved NTNU er det 16.203 søkere som har fått tilbud om studieplass, og landets største universitet er med det på toppen av listen. Andreplassen går til Universitetet i Oslo hvor 10.877 søkere har fått tilbud om plass. Siste universitet på pallen er Universitetet i Bergen med 8490 søkere som har fått tilbud om plass.

- Vi har gjennomgående godt kvalifiserte søkere, og på mange studieprogram går poenggrensene opp, sier Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU.

Hun er spesielt fornøyd med at andelen kvinner som søker seg til teknologiutdanningene fortsetter å stige. I 2018 var 36,2 prosent av de som ble tilbudt studieplass på de femårige masterprogrammene innen teknologifag 36,2 prosent. I år er andelen 37,5.

- Dette er en bekreftelse på at langvarig og målrettet arbeid for å bedre kjønnsfordeling gir resultater, og det gleder vi oss over. Vi har kommet i gang med å arrangere «guttedager» for å styrke rekrutteringen av menn til helse- og sosialutdanningene, så vi jobber med det, men dette er et langsiktig arbeid, sier Borg.

For ved helseutdanningene ved NTNU er andelen menn nede på under 20 prosent.

Borg trekker også frem økende poenggrenser ved flere studier. Ønsker du å studere medisin i Trondheim og søker på ordinær kvote må du for eksempel ha 67,3 poeng, mens fremtidens psykologer må vise til 64,6 poeng for å komme inn. Tredjeplassen går til industriell økonomi og teknologiledelse med en poenggrense på 64,2. Da kommer både alderspoeng og realfagspoeng godt med.

Oslomet: - Målrettede søkere

Også ved Oslomet trekkes poenggrensene frem. 22 av studiene de tilbyr gjennom Samordna opptak har nå over 50 i poenggrense, noe prorektoren for utdanning ved universitetet, Nina Waaler, er godt fornøyd med.

- Selv om antall studiesøkere over hele landet har gått noe ned, har poenggrensene ved de fleste studiene gått opp. Det sier noe om hvor høye vitnemålskarakterer årets ferske søkere har med seg, og at søkerne er målrettede i sine valg av studier, sier hun.

Men selv med økende poenggrenser er de ikke i nærheten av de 67,3 som kreves for å bli lege ved NTNU. Ved Oslos nye universitet er det økonomi og ledelse som topper listen over studier med hardest konkurransen om plassene med 62 i poenggrense.

Men poenggrenser til tross: Skal en se hvilket studie som er det mest populære kommer en ikke utenom Oslos gamle stolthet - Universitetet i Oslo (UiO).

Landets mest populære studium, målt i antallet som har plassert det øverst på sin søknad, er nemlig rettsvitenskap ved UiO. I tillegg kan universitetet skilte med 13 studieprogrammer som har en poenggrense på over 60, noe som er det høyeste antallet i landet.

- Vi er glade og stolte over at så mange velger å studere ved Norges beste universitet. Studentene kan se frem til å møte engasjerte forelesere, fremragende forskere og dedikerte studentfaddere, sier UiO-rektor Svein Stølen.