Med blikk for både samtid og fremtid

Samfunn, miljø og klima er i endring. Et grønt skifte krever bærekraftige energisystemer og matproduksjon. Ekstremvær setter i gang store jordras og det blir krav om nye løsninger for sikkert og robust mobilnett for bruk i søk og redning og nye metoder for å overvåke rasutsatte områder. Samfunnet vårt må ta i bruk og utnytte det som ligger av muligheter innen teknologi for å løse utfordringene vi står ovenfor.

Hva krever dette av fagmiljøene innen informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk?

I august begynte jeg som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) på NTNU. IE-fakultetet underviser, forsker og utvikler kunnskap som er fundamental for samfunnsutviklingen. Matematikkfaget har alltid vært viktig og er fortsatt helt grunnleggende for alle som skal studere og videreutvikle teknologi og realfag. Opptakskravene viser at våre nye studenter er blant de beste! Det er bra for fremtiden og øker vår evne til å utnytte og utvikle samfunnet.

Big data, AI eller kunstig intelligens. Ved flere av NTNUs institutter er dette dagligtale. Kompetansen etterspørres i forskning, privat og offentlig sektor. Det er et stort samfunnsoppdrag å utdanne nok folk til dette området samt bidra til å utvikle muligheten dette gir for norsk næringsliv. På Arendalsuka i august diskuteres bruk av kunstig intelligens i områder som helse, landbruk og energi. Næringslivet har respondert raskt, og ekspertise og kompetanse etterspørres fra AI-laben i Trondheim.

Selv om bedrifter som Samsung, Google eller Tesla ikke har hovedkontor i Norge, så skal vi utdanne fagfolk med kunnskap om elektronikk, informatikk og kommunikasjonsteknologi. Det er en tøff global konkurranse innen forskning og innovasjon. Likevel, Norge trenger fagfolk med dyp forståelse for utviklingen innen disse feltene. Kun da kan vi bidra til å utvikle autonome skip og småsatellitter til nye næringer. Å ha fagmiljø som kan drive den faglige utviklinga på nye områder og dermed legge grunnlag for nye forskningsresultater, nye løsninger og nye bedrifter, vil være avgjørende for en høyteknologinasjon som Norge.

Mye av det vi omgir oss med styres av datamaskiner. Både som individ og samfunn trenger vi sikre systemer for å unngå sabotasje og lekkasje av data. For å trygge kritisk infrastruktur som fly, transport, vann og veg og ikke minst helsesektoren trenger verden og Norge spisskompetanse innen cyber sikkerhet. Det er mange ungdommer som vil til Gjøvik for å bli spesialister på dette området. NTNU har vært raskt ute med å utvikle bachelor og masterprogram innen feltet.

Det er hevet over enhver tvil at energi og energiutnyttelse er viktigere enn noen gang. Vi må bruke hver produsert kilowattime smartest mulig. Politikere og samfunn er opptatt av det store spørsmålet: Hvordan skal fremtidens energi produseres? Mye av svaret på det ligger i vår evne til å utvikle gode teknologiske løsninger. Vi har utviklet norsk vannkraft, offshore vind og elektriske anlegg på havbunnen og har ekspertise på produksjon, omforming og overføring av kraft fra vann, vind, sol og gass. Dette vil dagens ungdom studere! Det er flott.

Det er viktig at næringslivet er omstillingsdyktig. Vi snakker om det grønne skiftet, vi snakker om grønn konkurransekraft. Mange er tett koplet til bedriftene rundt IKT og realfag i Ålesund. Det er et spesielt behov for ingeniørutdanning i data, elkraft og automatisering inn mot havnæringene.

Selv kommer jeg fra Institutt for teknisk kybernetikk. Der jeg tok doktorgrad så langt tilbake som i 1996.

Kybernetikk er anvendt matematikk og grunnleggende for styresystemer i for eksempel fly, båter, biler, fabrikker, eller i et høreapparat. Det handler også om samhandling menneske og maskin. Som robot-professor og dekan ønsker jeg å forsterke fokuset på samhandlingen mellom menneske, maskin og samfunnet rundt.

Vi står midt i en rivende utvikling der mulighetene er uendelige og faren for fremmedgjøring er overhengende. Informasjonsteknologi handler ikke om å gi fra seg kontroll, oppgaver eller arbeidsplasser, snarere det motsatte. Mitt mål er å bidra til både forståelse og engasjement. Det offentlige ordskiftet om AI, roboter eller grønt skifte må oftere handle om muligheter.

Til nye kollegaer på IE: Jeg ønsker at fakultetet skal fortsette å bidra med grunnforskning, utvikling av grunnleggende ferdigheter innenfor våre fagområder for alle NTNUs studenter, teknologikompetanse og fremtidsrettede løsninger for offentlig sektor og næringslivet. Vi som jobber på IE bør ha de beste forutsetninger for å lage gode koblinger mellom menneske, maskin og samfunn. 

Som ny dekan på IE gleder jeg meg til å være med å bidra.