Arbeidsrelevans:

Mener deler av arbeidslivet ikke er bevisst sitt ansvar

NTNU opplever en synkende interesse innenfor enkelte områder for å ta imot studenter som ønsker arbeidslivserfaring.

Bedriftene markedsfører seg gjerne når det er karrieredager. Men ordninger med praksis under studiene, ser krevende for mange av dem (Arkivbilde)
Publisert Sist oppdatert

Denne erkjennelsen kommer fram i utkastet til NTNUs innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning.

Bedrifter har ikke tid

Onsdag og torsdag skal universitetets ledelse og øverste organ diskutere arbeidsrelevans når de samles på Gjøvik til styreseminar og styremøte. De synspunktene som kommer fram der, vil bli bakt inn i høringsutkastet. Utkastet som foreligger er blant annet basert på tilbakemeldinger fra fakultetene og Studenttinget.

I utkastet står det at det er behov for ordninger som gjør det attraktivt for næringslivsbedrifter å ta imot studenter. Flere av teknologimiljøene har vært i kontakt med næringslivet for å diskutere muligheter for å skaffe studenter arbeidslivserfaring, inkludert ordninger med praksis:

«Tilbakemeldingene er at dette er krevende ettersom mange av bedriftene hvor studenter kan ha arbeidsplassering er i en skarp konkurransesituasjon og ikke har stort handlingsrom. Dette går ikke godt sammen med å ta inn studenter på arbeidsplassering ettersom studentene både vil trenge opplæring, oppfølging og veiledning», heter det i utkastet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Forstår ikke rekkevidden av tiltak

Ifølge utkastet er aktørene i arbeidslivet på generelt grunnlag positive til at studentene får en sterkere tilknytning til arbeidslivet. Dette gjelder ulike former for arbeidsplassering, inkludert ordninger med obligatorisk praksis.

Videre heter det:

«Samtidig erfarer vi at deler av arbeidslivet i liten grad er seg bevisst sitt ansvar, og ikke alltid ser hva tiltak, som styrker arbeidslivstilknytningen for studentene, vil kreve av aktørene i arbeidslivet. Deres rolle bør komme tydelig fram i arbeidsrelevansmeldingen.»

Studentene har lenge gitt uttrykk for at kvaliteten på praksisdelen i studiet er for dårlig. Ofte kan det være tilfeldigheter som gjør at praksisoppholdet blir vellykket. Studiebarometeret viser at det bare er 35 prosent av studentene som er fornøyde med hvordan utdanningene legger til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet, ifølge Frifagbevegelse.

LES OGSÅ: - Praksis er dyrt

- Usikre på hva de kan

Den nye stortingsmeldinga om arbeidsrelevans i høyere utdanning skal legges fram på vårparten i 2021. Målet er å gjøre studentene bedre forberedt på arbeidslivet.

– Studentene våre skal tilegne seg forskningsbasert og praksisrelevant kompetanse, slik at de er godt skodd for et framtidig arbeidsliv. Derfor må høyere utdanning og arbeidslivet involvere seg mer med hverandre. Altfor mange studenter mangler en klar oppfatning om hva kompetansen deres kan brukes til når de er ferdige med å studere, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø da hun på tampen av 2018 gjorde det kjent at ei stortingsmelding er på trappene.

Nasjonalt organ for kvalitetet i utdanningen (Nokut) har i det siste året prøvd å komme til bunns i hvorfor kvaliteten på praksis varierer. 13. september lanserer de 13 delrapporter og en samlerapport på et frokostmøte i Oslo. Der vil hovedfunnene bli presentert.

Arbeidsrelevans på styremøtet

Men før den tid er det altså NTNU som skal ha en grundig diskusjon om dette temaet. På styreseminaret onsdag innleder konstituert rektor Anne Borg og temaet diskuteres i grupper. Basert på disse diskusjonene, og de andre innspillene, vil NTNU utarbeide et endelig innspill til regjeringas stortingsmelding. Arbeidsrelevans er også et sentralt tema på styremøtet på torsdag.