Mener forskrifter fører til forskjellsbehandling

- Dette er noe en må se på både i forbindelse med revideringen av universitets- og høyskoleloven, men også med tanke på arbeidet som gjøres rundt etter- og videreutdanning, sier Marte Øien, leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Hun synes det er rart at det i dag finnes institusjoner som begrenser studentenes muligheter til å ta videre utdanning sett i lys av alt snakket om livslang læring.

- Det kommer jo stadig vekk forslag som skal gjøre det enklere for alle i samfunnet å ta etter- og videreutdanning. Det har vært snakket mye om økonomiske vilkår og finansiering av institusjonene så langt, men skal en få det til er det like viktig å forhindre at ting som dette skjer. At studenter som ønsker å ta mer utdanning ikke møtes i døren av forskrifter som gjør det vanskeligere for dem å få det til.

Øien mener at alle må få mulighet til å ta mer utdanning om de ønsker det, og det inkluderer å få muligheten til å kvalifisere seg til å ta mer utdanning.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Dette vil rektorene endre i den nye UH-loven
LES OGSÅ: Nokut mener dagens lover og forskrifter er unødig kompliserte

Spolerte planer

Universitetsavisa har vært i kontakt med en tidligere student ved VID vitenskapelige høgskole. Hun ønsker ikke å bli identifisert i media, og detaljer rundt hennes studier er derfor utelatt, men den tidligere studenten er positiv til at det prinsipielle i saken omtales. 

Hun forteller at sykepleiestudenter ved andre skoler har bedre muligheter til å forbedre eksamener enn studentene har ved VID vitenskapelige høgskole. Der er første ordinære eksamen etter fullført grad siste mulighet til å forbedre eksamenskarakterer. Dette vil i praksis bety at man kan ende opp med å måtte ta flere store eksamener allerede høsten etter at en er uteksaminert.

- En av begrunnelsene for denne tidsavgrensningen er at studier og emner endrer seg raskt, og således også eksamen, særlig innenfor helse- og sosialfag. Søkerne vil ikke ha noen garanti for at den institusjonen som foretar opptak til videre studier, vil godkjenne at ny eksamen vil være faglig dekkende og kan erstatte eksamen/emne fra det opprinnelige vitnemålet, sier Margrethe Løfqvist, studiesjef ved VID vitenskapelige høgskole.

Til sammenligning tilbyr for eksempel Lovisenberg alle sine tidligere sykepleiestudenter å forbedre eksamenskarakter uten tidsbegrensning, forteller den tidligere studenten. Dette opplever hun som urimelige forskjeller i mulighetene til å komme inn på videreutdanning, og hun forteller at mange føler at deres planer om videreutdanning blir spolert.

Den tidligere studenten synes det er uforståelig at kunnskapsdepartementet ikke har virkemidler til å påvirke utdanningsinstitusjonene i denne problemstillingen.

- På grunn av det store frafallet av yrkesaktive sykepleiere skulle man tro at dette var av interesse for myndighetene og politikerne. Ved å få muligheten til å etterutdanne seg i et felt man har stor interesse for, vil man sannsynligvis få bedre trivsel og det er større sjanse for at man forblir i yrket, sier hun.

- Urimelig forskjellsbehandling

Kunnskapsdepartementet bekrefter at de ikke har noe overordnet regelverk for forbedring av karakterer, men påpeker også at en ny lov for universitets- og høyskolesektoren er under utredning.

- Det er styret på institusjonen som selv fastsetter forskrift om avlegging av og gjennomføring av eksamener og prøver. Dette betyr at de også fastsetter vilkårene for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt, og bestemmer for eksempel hvor mange forsøk en student skal få. Siden denne myndigheten etter universitets- og høyskoleloven er lagt til den enkelte institusjon, har ikke departementet fastsatt føringer for institusjonene, opplyser departementet i eposten.