Oslomet får tilby enda en siv.ing.-utdanning

Det blir nå mulig å bli sivilingeniør på masterstudiet i energi og miljø i bygg.
Universitetet tilbyr allerede sivilingeniørtittel til kandidatene på bygg- og konstruksjonsteknikk. Nå følger energi og miljø i bygg etter.  
        
            (Foto: Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet)

Universitetet tilbyr allerede sivilingeniørtittel til kandidatene på bygg- og konstruksjonsteknikk. Nå følger energi og miljø i bygg etter.   Foto: Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet

– Vi har gjort dette etter et sterkt ønske fra bachelorstudenter som ønsker sivilingeniørtittel uten å måtte dra til NTNU, sier studieleder Heidi Liavåg i ei pressemelding fra Oslomet.

Fagsammensetningen og opptakskravene er nylig tilpasset kravene til tittelen sivilingeniør.

– Sivilingeniørtittelen gir ytterligere motivasjon til å søke på masterstudiet, og er et incentiv til å fortsette på master etter bachelor, sier Jonathan Lundblad, leder for ingeniørstudentenes organisasjon ved OsloMet, Oslo Tekniker Samfund.

Kravene til fagsammensetning spisset for å få tittelen sivilingeniør, i tillegg til å bli masterkandidat.

Som tidligere kreves det minst 25 studiepoeng i matematikk, og minst 5 studiepoeng i statistikk.

I tillegg kreves det nå minst 7,5 studiepoeng i fysikk, og til sammen minst 20 studiepoeng ingeniørfag i termodynamikk, strømningsteknikk, varmetransport, varme- og kjøleteknikk, VVS, energiteknikk, automatisering, byggeteknikk, bygningsfysikk eller inneklima, opplyser Oslomet.

Fra før kan Oslomet gi sivilingeniørtittel til kandidater på masterstudiet i bygg- og konstruksjonsteknikk.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

NTNUs julehilsen skal være inkluderende

- Selvsagt burde NTNUs julehilsen inkludert tekst, skriver kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv i dette svaret til kritikken om at NTNUs musikalske julehilsen ikke var tilpasset døve og hørselshemmede.

- Universitetenes autonomi har aldri vært absolutt

Knut H. Sørensen mener den norske stat er aktiv både på godt og vondt i utformingen av universitetspolitikk, og viser til 16 reforminitiativ de siste 20 årene.

Kronikk:

Slik kan NTNU bli bedre på å ta imot internasjonale studenter

- En ny og ukjent student som ikke snakker norsk havner utrolig fort i en internasjonal boble, skriver forfatterne av denne kronikken, som oppfordrer NTNU til å ta linjeforeningene i bruk i integreringen av studenter fra utlandet.

- En julehilsen som ekskluderer

«Jeg har nå fått NTNUs julehilsen på e-post fra rektor for fjerde gang, og igjen fikk jeg vondt i magen. I år var det ekstra ille, og nå skal jeg forklare hvorfor,» skriver NTNU-stipendiat Toril Ringsø i i denne ytringen.