Vil bruke NTNU-forskning til å “redde” vinteren

Klimaforskningen tilsier at framtidens vintre kan bli våtere og mildere, og så langt har denne vinteren vært preget av uvær og lite snøfall. Det lever NTNU-stipendiat Sondre Auganæs helt greit med.

– Det er jo så klart veldig trist at vinteren har vært så snøfattig så langt, men det gir jo oss gode forutsetninger for å teste ut bruken av teknologien vår, sier han.

Auganæs er stipendiat ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, og er tilknyttet Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT). Han jobber for tiden med utviklingen av såkalte “snøgjerder” innenfor Snörik-prosjektet som skal ta vare på fallende snø i fjellområder.

– Det faller jo fortsatt en del snø i fjellene, men de områdene er også utsatt for sterk vind og snøen har derfor lett for å blåse vekk. Tanken er at gjerdene skal hindre snøen i å bli tatt av vinden, og heller bli samlet opp, slik at den kan brukes til blant annet skiløyper.

Det håpes nå at disse snøgjerdene kan sikre gode skiforhold i fjellet, og ifølge Auganæs har de tatt inspirasjon fra samferdsel.

– Det er en for så vidt gammel teknologi egentlig, siden lignende gjerder har blitt brukt i fjelloverganger for å hindre snø i å legge seg på bilvei og på togspor. Vi har bare modifisert denne teknologien litt, slik at gjerdene skal samle opp snøen mer effektivt, sier Auganæs.

Samarbeider med Ski Tour

Auganæs samarbeidet med SIAT allerede under sin masteroppgave som omhandlet snøproduksjon ved Granåsen-anlegget i Trondheim. Han har vært tilknyttet snøgjerde-prosjektet siden 2018, og jobber tett med Erik Melin Söderström, som er prosjektleder ved Peak Innovation i Östersund.

– Vi har allerede jobbet med bevaring av snø en stund ved våre kontorer i Sverige, og vi ble etter hvert oppmerksom på SIAT og NTNU, og forskningen de drev med. Vi skjønte jo fort at vi drev med mye av den samme forskningen og forhørte oss om et eventuelt samarbeid, forteller Söderström.

De startet et forprosjekt i 2016, og er nå samarbeidspartnere i det norsk-svenske Snörik-prosjektet, som skal avsluttes i år. Denne vintersesongen har de samarbeidet med Ski Tour om testing av utstyret.

– De blir testet denne vinteren i Vålådalen. Vi har tre forskjellige design på gjerdene, med ulik dekningsgrad, så har vi målepinner bak de ulike gjerdene for å se hvor mye snø de klarer å lagre opp gjennom vinteren, sier Auganæs.

– Vi ser jo allerede forskjellige resultater, og klarer å estimere hvilket design vi bør bruke på ulike deler av fjellet, legger Söderström til.

Gjerdene skulle også testes ut over passasjen Storlien-Meråker under Ski Tour den 20. februar, men det gikk ikke helt som planlagt.

– Det ble så mye vind at skiløperne måtte ta en annen rute enn den som var planlagt, og det var jo langs den ruten gjerdene var plassert. Det var litt skuffende å ikke kunne se produktet sitt på TV under løpet, men det var uansett ikke forsvarlig å kjøre originalruten med så mye vind, sier Auganæs.

Vil opprette “Snø-institutt”

Både Auganæs og Söderström mener gjerdene kan bidra til at skisporten og dets arrangementer kan bestå i framtiden selv om snømengden kan minke.

– Det pågår masse forskning og prosjekter for tiden for hvordan man kan sikre snø om vintrene i årene framover. Snow for Future-prosjektet ved SINTEF, PROSNOW i Frankrike, og “Snøfarmen” ved NTNU Gjøvik, for å nevne noen, sier Söderström.

I dag er det mange skianlegg som produserer egen snø, men Auganæs mener ivaretakelse av fallende snø blir bare mer viktig i et bærekraftsperspektiv.

– Snøproduksjon krever mye energi, spesielt under plussgrader. I minusgrader har man en energikostnad på kanskje 1-5 kW i timen per kubikkmeter snø. Til sammenligning har man i plussgrader en energikostnad på 20-30. I tillegg til produksjon så må denne snøen lagres, oppbevares og fraktes. Det blir mindre bærekraftig i lengden, og derfor kan det være bedre å heller lagre fallende snø på fjellet. Da slipper man energibruken ved produksjon og frakten blir kortere, utdyper Auganæs.

Han og Söderström mener samarbeidet mellom NTNU og Peak Innovation har fungert godt, og de håper å kunne ekspandere det videre samarbeidet.

– Håpet er jo at vi kan skape et slags felles “Snø-institutt” med alle de nordiske landene. Vi merker at interessen for bevaring av snørike vintre er stor hos både forskningsinstitusjoner, idrettsutøvere, og hos mannen i gata. Derfor er det viktig at de nordiske landene bruker sine felles ressurser godt og samarbeider, i stedet for at vi alle forsker på det samme hver for oss, sier Auganæs.