Koronaviruset gjør at masterstudentene ved NTNU må nøye seg med datainnsamling fra hjemmekontor. For Sara Thoreby og resten av studentene ved sosialantropologi er det lettere sagt enn gjort.
MÅTTE FORLATE FELTARBEIDET: Sara Thoreby skulle egentlig gjennomføre et feltarbeid over flere måneder i Eswatini, men måtte plutselig pakke kofferten i all hast og reise hjem til Norge.SKJERMDUMP FRA SKYPE-INTERVJU
Vårsemesteret er normalt det halvåret hvor fjerdeårsstudentene på sosialantropologi ved NTNU reiser på feltarbeid for å samle inn data til masteroppgaven. Korona-pandemien og strenge smittevernstiltak legger nå en plutselig stopper for oppgaven til Sara Thoreby og resten av studentene på hennes kull.
– Vi er ni stykker i kullet og fire-fem av oss hadde planlagt utenlandstur som en del av feltarbeidet. Ei som var i feltarbeid i Italia kom hjem før meg, og det var en som skulle til USA. Det blir det selvsagt ingenting av nå. Det er flere av oss som nå står litt uten ideer om hva vi skal finne på, sier hun.
Thoreby skulle egentlig studere kjønnsrelasjoner eller bruk av teknologi i Eswatini (tidligere Swaziland), og var i gang med oppholdet i landet når de globale omveltningene begynte å tre i kraft.
– Det hele startet med at jeg fikk tilsendt et dokument av vertsfamilien, hvor de hadde fått beskjed fra helsemyndighetene i landet om to mistenkte tilfeller av koronasmitte. Begge tilfellene var turister fra Europa, og dermed måtte alle turister i karantene.
Thoreby tok kontakt med veileder, som ba henne vurdere situasjonen selv. Hun valgte å sove på det, men allerede neste dag begynte ting å eskalere veldig.
– Veilederen min hadde forhørt seg med fakultetet, og de hadde anbefalt meg å dra hjem. Dette var før NTNU sentralt gikk ut med informasjon om at alle studenter i utlandet skulle hjem. Jeg tok en prat med vertsfamilien, og dagen etterpå var jeg på vei hjem. Jeg landet i Norge igjen lørdag 14. mars.
Nå må Thoreby og resten av kullet hennes gå et par runder i tenkeboksen framover. Så å si alle de opprinnelige ideene til masteroppgaver må skrotes.
– Jeg nok mest sannsynlig nødt til å endre problemstillingen helt. Jeg har vært inne på tanken å skrive noe om situasjonen vi er i nå, men jeg har ikke landet helt på hvilken retning jeg skal bevege meg i ennå.
Legger en demper på hele feltarbeidet
I den korte tiden hun oppholdt seg i Eswatini under karantene merket hun en holdningsendring hos de lokale innbyggerne.
– Jeg opplevde straks at folk begynte å holde god avstand til hverandre i Eswatini, og kanskje spesielt til europeere som meg siden viruset mistenkes å ha nådd landet gjennom europeiske turister.
Thoreby presiserer at disse holdningene er mer enn berettiget, siden 27,3 prosent av befolkningen i Eswatini lever med HIV, og er dermed i risikosonen.
– Helsemyndighetene i Eswatini har ikke kapasitet til å ta seg av så mange pasienter om smitten skulle spre seg, så selvfølgelig er de opptatt av å begrense smitten mest mulig.
I antropologien er den vanligste analysemetoden «deltakende observasjon», som innebærer at forskeren eller studenten innsosialiserer seg i den sosiale gruppen man forsker på og analyserer den innenfra. Dette forutsetter som oftest fysisk menneskelig interaksjon, som kan sies å bli en mangelvare i en god stund framover.
- Hvordan skal dere innhente data nå med tanke på at deltakende observasjon er så viktig?
– Det er akkurat det vi og lurer litt på, som antropolog handler det jo om å reise ut i verden og bli kjent med folk, forteller Thoreby.
Hun vedgår at som antropologistudent så kan man gjøre studier på nettet også, eller eventuelt gjøre ren observasjon på avstand.
– Men det legger absolutt en demper på det klassiske feltarbeidet innenfor antropologien. Å kunne intervjue informanter og delta i deres hverdag på nært hold har vært selve gulroten for meg gjennom hele studieløpet, og nå ser det ut til at det ikke kan gjennomføres sier Thoreby.
– Studentene må tenke kreativt
Instituttleder Malin Noem Ravn ved Institutt for sosialantropologi mener studentene står overfor en utfordring, men at de ikke må miste håpet.
– Mest sannsynlig må alle studentene tenke ut nye prosjekter, eller iallfall nye forskningsmetoder. Her gjelder det egentlig å tenke kreativt, og ha en positiv innstilling til utfordringene dette gir oss. Kanskje kan det skape nye problemstillinger og perspektiver?
Hun forteller at instituttet jobber på spreng for å finne gode løsninger.
– Studentene står i sentrum i denne situasjonen, og det viktigste for oss er å ha god dialog med dem om hvordan de bør gå fram. De skal få tett oppfølging av både de individuelle veilederne deres og i tillegg skal vi opprette et forum hvor alle fra studiet kan delta og komme med innspill.
Noem Ravn forteller videre at de som planla utenlandstur mest sannsynlig må glemme det.
– Det er fortsatt stor usikkerhet rundt når det norske samfunnet og verdenssamfunnet er oppe og går som normalt igjen, men mye tyder jo på at de som hadde planlagt feltarbeid i utlandet ikke får mulighet til det nå. Det skal sies at studentene som planla feltarbeid i Norge blir like hardt rammet. Alle prosjektene inneholder forskningsmetoder som krever sosial kontakt og fysisk tilstedeværelse, sier hun.
Det er foreløpig for tidlig å snakke om utsettelse for når feltarbeidet skal være ferdig.
– Vi er meget fleksible på når feltarbeidet avsluttes. I et vanlig studieår kan feltarbeidene avsluttes så sent som september. Det viktigste nå er god dialog mellom oss og studentene, og sørge for at studentene finner problemstillinger som både er gode og gjennomførbare. Det er viktig å opprettholde framdrift, og prøve å minske forsinkelsene i studieløpet mest mulig.
For student Sara Thoreby er slutten på karantenen bare en uke unna idet intervjuet gjennomføres. Hun skal bruke tiden framover godt.
– Jeg har begynt å lese noen antropologiske tekster om risikosamfunn, siden det er en av de nye retningene jeg foreløpig vurderer for masteroppgaven. Ellers håper jeg at jeg ikke blir syk, så jeg kommer meg på butikken og kan kjøpe godteri. I tillegg er jeg i Heimevernet, så jeg håper jeg kan komme meg ut og hjelpe til der det trengs når karantenen er overstått.
Sammenlignende studie av sosiale prosesser, sosial organisasjon, samhandling og andre kulturelle ytringer som ideer, etikk, ideologi, religion, symbolsystemer osv.
Forsøker å forklare sosiale organisasjonsformer som de oppstår i samtidig kontekst.
Har tidligere omfattet hovedsakelig studier av ikke-industrialiserte samfunn, men kan i dag omfatte alle samfunn, kulturer, og subkulturer.
Den mest vanlige forskningsmetoden benyttet er deltakende observasjon, hvor forskeren eller studenten selv deltar i de sosiale situasjonene de studerer.
