108.000 søkere har fått studieplass – det er rekordmange

8.000 flere enn i fjor har fått studieplass i år, og totalt har 108.000 fått tilbud. Det er rekordmange, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Henrik Asheim
Publisert Sist oppdatert

– Annerledesåret 2020 fortsetter å sette rekorder, men i denne sammenhengen er det med positivt fortegn. Nå kan over 100.000 glede seg over å skulle ta steget inn i studielivet, kanskje for aller første gang. Det er godt nytt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

– Kompetanse blir det viktigste drivstoffet for både offentlig og privat sektor i årene som kommer, legger han til.

Av de 149.541 som søkte, er over 135.742 kvalifiserte for opptak til minst ett studium, viser tallene fra Samordna opptak.

Det betyr at det er 12 prosent flere kvalifiserte søkere i 2020 enn i 2019.

– For å møte den økte etterspørselen, har vi satt av penger til 4000 nye studieplasser bare i år, sier statsråden.

Flere har ikke fått plass

Totalt har åtte av ti kvalifiserte søkere fått tilbud om studieplass, og av disse har mer enn halvparten kommet inn på sitt førstevalg.

I år er det 27.743 kvalifiserte søkere som ikke har fått plass i hovedopptaket. Det er en økning fra i fjor, da tallet var 21.669. I 2018 gjaldt dette 26.657 søkere.

– I år er det rekordmange kvalifiserte søkere. Det er veldig bra. Det betyr at næringslivet, sykehus og skoler om et par år vil få tilgang på enda flere flinke folk. Når flere søker og flere er kvalifisert til plassene, er det også naturlig at poenggrensene for å komme inn på populære studier går noe opp, sier Henrik Asheim.

Medisin og realfag – og påfyll

Medisin, nanoteknologi og honoursprogrammet i realfag er blant studiene med høyest poenggrense. Studier i fotojournalistikk, friluftsliv og europastudier med spansk er blant studiene hvor poenggrensen har økt mest.

Opptakstallene viser at flere enn tidligere som har søkt og fått plass på ulike årsstudier, eller som vil fortsette utdanningen på masternivå.

– Koronakrisen kan nok forklare en del av økningen i antallet søkere. Når plutselig mange flere vil studere er det ofte et uttrykk for færre muligheter på arbeidsmarkedet. Isolert sett er selvfølgelig ikke det et godt tegn. Men det viser to ting jeg mener vi bør være glade for. Mange ser verdien av utdanning og mange bruker tiden utenfor arbeidslivet til å fylle på med kompetanse, sier Henrik Asheim.