Den nye trondheimsstudenten

Studenttilværelsen omtales ofte som den beste tiden i livet. Tiden hvor man var ung voksen, fri til å utfolde seg, skaffe seg nye venner og utvikle seg selv.

Det er høsten 2020. For første gang siden 40-tallet må studentene i Trondheim starte et nytt studieår under strenge restriksjoner. Undervisning skjer like gjerne gjennom en pc-skjerm på hybelen som på campus. Utestedene opererer med én meters avstand, og stenger tidligere enn vanlig. Konserter og kulturopplevelser er nærmest blitt en mangelvare for flere.

Studentlivet er ikke hva det en gang var. Og sånn kan det fort bli i noen år framover.

Torjus Høiland Ween har flyttet til Trondheim fra Evje i Agder fylke. Han er 20 år, og har nettopp tilbakelagt førstegangstjenesten på Ørlandet.

– Jeg har jo vært innom Trondheim på perm et par ganger, men fra og med mars så har vi vært mer eller mindre innestengt på leiren, så jeg skulle ønske jeg dro inn til Trondheim oftere før alt stengte ned, sier han.

free

Torjus kom inn på bachelor i fysikk ved NTNU, og flyttet opp til Trondheim et par dager før studiestart. Nå bor han i en eldre bygård med fire andre i Elgeseter gate.

Han kunne nesten ikke bodd nærmere campus, men likevel virker den vanlige studenthverdagen ganske fjern på en dag som denne.

– I dag har alle mine undervisninger vært digital. Det har vært litt utfordrende, siden jeg har rommet i kollektivet med dårligst internettsignal, sier han og ler.

Torjus har en storesøster som har studert i Trondheim tidligere, og fikk stadig høre historier om hvor flott studieby Trondheim var. Bildet han fikk av Trondheim preger så klart opplevelsen av den nå.

– Av flere ting jeg ble fortalt så er det én ting som alltid går igjen når søsteren min og andre forteller om Trondheim som studieby: "Det skjer alltid noe". Sånn er det ikke nå. Det skjer fortsatt ting, men i en mer begrenset form enn tidligere, sier han og trekker på skuldrene.

Frykter konsekvenser for foreninger

En av de som er spente på hvordan årets nye studentkull vil oppleve studietiden i Trondheim, er leder for Studenttinget, Åste Solheim Hagerup.

– Det er mulig vi står ved et større generasjonsskifte innen studentmassen, og det er noe vi til en viss grad prøver å unngå. Studentkulturen og tradisjonene vår generasjon er oppfostret på er noe av det som gjør studietiden så minneverdig, og vi frykter at noe av dette kan forsvinne som følge av situasjonen vi står i. 

Hun er spesielt bekymret for rekrutteringen til frivilligheten og hos studentorganisasjoner, som er en viktig del av studentkulturen.

– De fleste studentorganisasjoner har ganske hyppig utskiftning av medlemmer og lederskap, og den kollektive hukommelsen i studentorganisasjoner kan ofte være litt kort. Mye av driften hos flere studentforeninger er nå kraftig nedjustert, og hvis det medfører et fall i medlemskap på sikt så kan det få konsekvenser for mange foreninger.

Hagerup mener at å føle at man er en del av en studentmasse og en studentkultur, med den følelsen av frihet og fellesskap det innebærer, er kjempeviktig for studietiden.

– Engasjementet innen studentfrivilligheten for eksempel, er nærmest altomfattende i studentbyen Trondheim. Alle som har vært student her har vært i kontakt med frivilligheten på en måte, enten man har vært frivillig selv, eller man har benyttet seg av tilbud som frivilligheten gir. 

– Studentkulturen kan miste mangfold

Siden mars har man sett hvor robust studentengasjementet er, og hvor tilpasningsdyktig frivilligheten er, mener Hagerup. Hun tror de største studentorganisasjonene har god nok økonomi og nok engasjerte medlemmer til å klare seg gjennom de neste årene. Andre vil kunne slite mer, frykter hun.

– Jeg frykter at de mindre organisasjonene som kjemper for å holde medlemstallet og engasjementet oppe kan forsvinne i årene framover. Det er kanskje den største hypotetiske konsekvensen jeg ser for meg. Studentkulturen kan miste litt av sitt mangfold.

free

Hun og Studenttinget jobber tett opp mot rektoratet for å minne de på alvoret studentfrivilligheten og den øvrige studentkulturen står overfor, samtidig som Sit og Velferdstinget har gitt midler til studentfrivilligheten.

– Slike tiltak må gagne hele studentkulturen, men jeg mener man burde ha ekstra god oppfølging av mindre organisasjoner slik at de overlever, sier Hagerup.

Ble "tvunget" til Trondheim

Torjus har vært på besøk i Trondheim flere ganger før han flyttet hit, blant annet for å besøke storesøsteren da hun var student. Han har blitt tvangsfôret med historier om studentbyen Trondheim.

– Jeg fikk vel et ganske tidlig inntrykk av at det var uaktuelt å flytte noe annet sted enn hit. Hun har hele tiden fortalt masse historier om hvilken bra studieby det er og at jeg bare må flytte hit, sier han smilende.

Alle disse glansbildene tatt i betraktning, så merker Torjus at man i år er mer forsiktig med ting enn hva som er normalt. Som fadderbarn holder studentene seg for det meste sammen med egen faddergruppe, og flere av de store fadderukearrangementene han har hørt snakk om uteblir.

– Jeg er med i den største faddergruppa innenfor min linjeforening. Vi er kanskje 10-12 stykker, og jeg føler jeg har blitt godt kjent med en del av dem, men jeg kjenner ingen andre på førsteåret utenom min faddergruppe.

Han håper semesteret blir så normalt som mulig og at han får mulighet til videre sosialisering innenfor linjeforeningen Delta.

– Jeg håper jo at jeg får bli kjent med litt flere senere i semesteret. Jeg er kanskje litt dårlig til å ta initiativ til å bli kjent med folk selv, sier han.

Han har hørt mye om de sterke sosiale båndene som skapes i studentfrivilligheten. Søsteren, som flyttet fra byen i fjor, var frivillig ved Studentersamfundet. Torjus vet selv ikke om han har tid til å engasjere seg i som frivillig, men sier han i det minste skal sjekke ut tilbudet.

– Ja, det blir vel nærmest drapstrusler fra søsteren min om jeg ikke gir det en sjanse, sier han og ler.

Frykter for trivselen hos nye studenter

Leder av Studentersamfundet, Karen Mjør, håper nye studenter som Torjus utforsker frivillighetstilbudet som Trondheim er så kjent for.

– Jeg håper på økning i studenter som ønsker å engasjere seg i frivilligheten. Det er viktig at studentorganisasjonene omstiller måten man når ut til studentene på, for at ikke frivilligheten skal svekkes. De må jobbe hardere enn før for å profilere seg ut mot studentene.

Hun er også spent på hvordan studentlivet vil preges på sikt av pandemien. Hun mener studentkulturen vil bestå også dette semesteret, men innenfor ganske annerledes rammer.

– Jeg frykter det blir vanskeligere for nye studenter å skaffe seg sosiale bånd. Vi i Samfundet er klare over den viktige rollen vi har, sammen med resten av studentfrivilligheten, i å få nye studenter til å trives i Trondheim. Samtidig mener jeg dette er et ansvar som angår flere, også enkeltpersoner. Både nye og gamle studenter bør være mer opptatt enn før av å få med seg medstudenter på sosiale sammenkomster, sier hun.

Utenforskap er allerede et problem blant studentmassen, og Mjør frykter det kan bli enda tyngre for noen i tiden framover.

– Samfundet fortsatt et pulserende hjerte

– Årene man tilbringer som student er ganske viktige. Mange tidligere studenter omtaler det som den frieste og fineste tiden i livet, hvor man har få forpliktelser og hvor man har masse frihet til å utvikle seg selv som person. Det er viktig at vi jobber sammen for at de gode minnene fra studietiden skal bestå, selv om det blir på andre vilkår, sier Mjør.

Det blir fortsatt konserter, hvor Storsalen fortsatt vil spille en sentral rolle, siden den har størst areal til å opprettholde én-meters-regelen, opplyser Mjør. I tillegg planlegges det flere små arrangement, både i form av foredrag, debatter, kurs og quiz.

free

– Samfundet har gjennom historien blitt referert til som et pulserende hjerte i studentbyen Trondheim, hvor det alltid er mye fest i helgene og hvor studentene kan slippe seg løs. Hvordan blir denne symbolikken ivaretatt?

– Samfundet skal fortsatt være det pulserende hjertet, men innenfor andre rammer enn før. I tillegg til et vanlig billettsystem, så blir det et reservasjonssystem for å komme seg inn i helgene, men så lenge trykket i køene ikke blir for stort så blir det ikke nødvendig med slike begrensninger på vanlige ukedager. Vårt ønske er at man fortsatt kan ta den spontane turen på Samfundet etter man er ferdig med forelesninger for dagen, og at Samfundet fortsatt skal være møteplass nummer 1 for studentene, sier Mjør.

Må tørre å tenke nytt

– Restriksjonene som er bestemt av myndighetene sies å kunne vare i flere år. Tror du neste generasjon studenter kommer til å ha et like sterkt forhold til Samfundet og studietiden som deg selv og andre som allerede har vært studenter noen år?

– Det er veldig vanskelig å si. De kommer iallfall til å huske studietiden annerledes enn tidligere generasjoner. Vi skal gjøre vårt for at Samfundet skal sette et positivt preg på minnene fra studietiden – også for de framtidige studentene.

– Samfundet er jo en institusjon med mange tradisjoner. Står Samfundet ved et historisk veiskille nå? Kommer livet på Samfundet til å se annerledes ut om noen år?

– Det er svært vanskelig å si noe om, vi er også veldig spente på hva som kommer til å henge igjen når vi kommer ut på den andre siden om noen år. Jeg mener man burde prøve å beholde noen tradisjoner, samtidig som man ikke må være redd for å tenke nytt. Er det én ting Covid-19 har lært oss, så er det det å tenke ut nye måter å gjøre ting på.

Vil savne å bevege seg vilkårlig

Mjør forholder seg positiv til at Samfundet skal overleve situasjonen tålelig greit, og uansett hvilke tradisjoner som kommer og går i "det runde røde", så vil det alltid ligge tradisjoner i veggene.

– Terskelen for at noe blir en tradisjon på Samfundet er ganske lav. Alt som skal til er at man gjør noe på en spesiell måte som gjentar seg de neste to årene, og plutselig så har vi "alltid gjort det sånn".

– Er det en del av Samfundet-livet som nå blir nedskalert som du kommer til å savne?

– Jeg kommer til å savne å bevege meg vilkårlig rundt på huset. Noe av sjarmen med Samfundet er at det er så mange lokaler og steder å besøke i løpet av en kveld, men nå blir det begrensninger på å bevege seg rundt, siden det skal være soneinndeling med maksimalt 200 personer i hver sone.

Lite frihet til bevegelse til tross, nok en gang finner hun en positiv vri på situasjonen.

– En positiv ting angående det er at det blir enklere for førsteårsstudentene å ikke miste faddergruppen sin med en gang de kommer inn her i fadderuka, sier hun.

Konsert med én meters avstand

En av studentgruppene som kanskje er mest synlig i bybildet er studentkoret Pirum. Med sin sedvanlige uniform, bestående av beksemstøvler, Pirum-t-skjorter, og studentluer har mannskoret sunget og danset seg gjennom byen siden 1965.

Men 12. mars sa det stopp.

– Alt ble avlyst, og mye er fortsatt avlyst. Vi skulle egentlig på turné nå i september, og vi skulle innom flere korstevner i løpet av høsten. Det kan vi nok se langt etter, sier Jonas Brøske Danielsen.

free

Han er leder for koret, og sammen med økonomiansvarlig Håkon Prydz Gørbitz og resten av Pirum, planlegger de nå hvordan høsten blir.

– Helt dødt blir det så klart ikke. Vi har allerede hatt noen opptredener utendørs rundt omkring i anledning fadderuka, og tradisjonen tro så pleier vi å ha konsert i Storsalen hvert semester. Foreløpig ser det ut til at vi vil fortsette den tradisjonen i år også. Med en begrensning på 200 så klart, sier Gørbitz.

På konserter står normalt studentene i Pirum tett i tett når numrene framføres, og sceneshowet deres er ofte preget av mye sprell og bevegelse – og det medfører mye kroppskontakt. Det har de vært nødt å slutte med.

– Vi hadde konsert på Samfundet i går i regi av fadderuka, og da måtte vi ha én meters avstand. Det gikk egentlig veldig fint. Man kan finne på mye morsomt selv om man må holde avstand. I tillegg var det bare fantastisk å holde konsert igjen, sier Danielsen.

Vil jobbe hardt for å holde seg synlig

Selv innad i Pirum og TSS har de snakket om hvordan den pågående pandemien vil påvirke studentkulturen, og spesielt de nye studentenes forhold til den. De stiller seg bak Hagerups bekymringer for de mindre studentforeningene.

– Vi frykter at det er en del mindre eller nyoppstartede frivillige organisasjoner og prosjekter som kanskje vil slite litt. Innenfor studentfrivilligheten trenger man ofte noen år på å skape et fundament, hvor engasjerte studenter viderefører sitt engasjement til neste generasjon. Det kan tenkes at de organisasjonene og gruppene som ikke har dette fundamentet kan slite med å overleve på sikt, sier Gørbitz.

Danielsen og Gøritz tror frivilligheten og den sterke studentkulturen den representerer vil overleve som helhet, og sier det blir opp til studentene selv å videreføre tradisjonene.

– Vi i Pirum skal iallfall jobbe hardt for å gjøre oss mest mulig synlig innenfor de retningslinjene som foreligger. Kanskje vi skal profilere oss mer på sosiale medier enn før, sier Danielsen.

Ikke nervøs for egen eksistens

Koret består av 21 medlemmer, og de planlegger mye sosialt sammen den kommende tiden.

– Da kan vi ivareta vår del av studentkulturen internt og ha det gøy sammen, så er vi klar til å dele moroa med resten av trondheimsstudentene for fullt når ting er mer tilbake til normalen, sier Gørbitz.

Pirum oppstod under Studenteruken, eller UKA som det er kjent som i dag, og har alltid stått for viktige innslag under UKA. Nå ser de fram mot høsten 2021, når festivalen igjen skal få sitt startskudd.

– Du kan si vi er temmelig glade for at denne pandemien ikke slo inn i et “UKE-år”. Vi satser på at ting er såpass tilbake til normalt at vi kan holde konserter som vanlig igjen i 2021, Danielsen.

Uansett om pandemien varer en stund, er de likevel ikke særlig nervøse for egen eksistens.

– Både Pirum og andre gjenger ved Samfundet har kommet seg over kneiker før, enten om det er lave medlemstall eller lite aktivitet i perioder. Ikke minst så overlevde Samfundet og studentfrivilligheten andre verdenskrig, så da skal de nok overleve dette også, sier Danielsen.

– Pirum vil bestå, legger Gørbitz til.

Vil ikke dvele ved fortiden

I likhet med pirumittene mener Studenttinget-leder Hagerup at det ligger et sterkt ansvar på studentene og studentfrivilligheten selv for at studentkulturen ikke skal ta varig skade.

– Studentorganisasjonene må fortsette å jobbe hardt for å opprettholde et tilbud for framtidige studentgenerasjoner. Det vil være begrenset hva man kan arrangere og gjennomføre i tiden framover, men det er så viktig at man får til noe. Man kan ikke la lufta gå ut av ballongen.

Hun er enig med Samfundet-lederen om at man burde fokusere på små arrangementer og mindre prosjekter som gjør at studentene føler en tilhørighet til studenthverdagen.

– I tillegg er det veldig viktig at vi som har vært studenter i noen år er med og drar lasset, og oppfordrer til å tenke nytt. Vi kan ikke stå og snakke høylytt om hvordan alt var bedre før, det gagner ingen, sier Hagerup.

Hun presiserer at det er viktig å bevare en del av studentkulturen som mange er så glad i, men at i tiden framover kan man ikke dvele for mye ved fortiden.

– Håpet er at vi skal komme ut på andre siden om noen år i mer eller mindre god behold. Men at alt kommer til å gå nøyaktig tilbake til som det var før – det tror jeg ikke.

Mangel på spontanitet

– Koronaviruset har ikke lagt en demper på forventningene mine. Jeg tror fortsatt det er gode muligheter for å trives som student, og ha det gøy, forteller Torjus.

Vinduet på hybelen hans er vendt ut mot bakgården i bygården, og det kommer lite sollys inn. Både han og flere av romkameratene har tilbragt mesteparten av dagen innendørs, men snart er det dags for å gå ut i finværet og sosialisere med faddergruppen igjen.

Torjus mener at alt tatt i betraktning, så har det begrensende opplegget for årets fadderuke gått bra.

– Jeg synes det har fungert fint med mindre grupper nå i år, kontra det jeg har blitt fortalt om fadderuka. Du får liksom ikke det overveldende og kaotiske inntrykket rett i fleisen som kanskje andre har fått, men heller en glidende overgang. Jeg tror det funker fint for mange som er nye i byen, sier han.

Samtidig legger så klart restriksjonene en demper på det hele, mener han. Man må registrere seg mye mer enn før for å få fysisk adgang til ting, både når det gjelder undervisning og når man skal ut på arrangementer.

– Det er ikke like mye rom for spontanitet enn det kanskje har vært tidligere. Det er ikke sånn at jeg kan sitte på hybelen en kveld og plutselig bestemme meg for å dra på Samfundet. Så enkelt er det ikke.

– Man er ny student kun én gang

Selv om studielivet er innskrenket så er han fortsatt fullblods student. Han bor alene, lager mat selv, og må holde styr på økonomien. Han har foreløpig ingen jobb ved siden av, men tror han kan spare penger ved å ikke dra så mye på konserter og fotballkamper som planlagt.

Det også teller da for noe, mener han.

free

Hvordan livet som student blir når man én dag kan leve som normalt, vet han og hans generasjon kanskje minst av alle. Det er ikke mye annet valg enn å ta tiden til hjelp.

– Man må bare finne seg i at det er sånn nå, men det er samtidig litt kjipt. Man er student for første gang kun én gang i livet, sier Torjus.

Det er en spesiell periode for de nye studentene i år. De skal flytte for seg selv, ta ansvar selv, og bli voksne i en tid hvor voksenlivet er mer usikkert enn tidligere.

– Som ny student i år er det vanskelig å se for seg hvordan livet var for førsteårsstudentene på samme tid i fjor. Jeg har ikke akkurat et klart referansepunkt. Men det er noe som mangler. Absolutt. Spesielt når jeg har fått servert så mange fortellinger om studentlivet, forteller Torjus.

Han og storesøsteren kommer til å sitte igjen med forskjellige minner fra studietiden. Kommer han til å anbefale studentlivet like varmt som henne når han en dag snakker til yngre generasjoner? Det er vanskelig å si.

Det som er sikkert er at Torjus og flere av hans medstudenter møter en helt annen studenttilværelse enn de har vært lovet i alle år.

– Jeg føler jo at jeg går glipp av noe, selv om jeg ikke helt vet hva, forteller Torjus.