Psykisk helse:

- Angsten blir ikke akkurat mindre når en må bekymre seg for smitte i tillegg

Mens enkelte studenter med psykiske lidelser har en bedre hverdag under pandemien er det andre som får en merbelastning, ifølge NTNU Tilrettelegging.

Rådgiver Gisle Marhaug i NTNU Tilrettelegging forteller at har hatt studenter inne som både er i risikogruppen og har psykiske utfordringer. Med det får de en ekstra belastning i en pandemitid. Her er han avbildet med faggruppeleder Hanne Kvello ved en tidligere anledning.
Publisert Sist oppdatert

Ved en feil ble artikkelen publisert før den var sitatsjekket og klar for publisering. Universitetsavisa beklager dette.

- Foreløpig har vi ikke merket noen stor forskjell i antall henvendelser sammenlignet med tidligere år, men det er vanskelig å allerede nå si noe om hvordan pandemien vil påvirke de som har ekstra behov. Hvordan høsten 2020 egentlig har gått finner vi nok først ut i januar når vi ser hvor mange som eventuelt har opplevde store utfordringer eller i verste fall valgt å slutte, sier Gisle Marhaug.

Han er rådgiver ved NTNU Tilrettelegging, en tjeneste som hjelper studenter med en eller annen funksjonsnedsettelse som trenger litt ekstra hjelp og tilrettelegging for å komme seg gjennom studiene.

Hver høst kommer nye studenter til dem for å få hjelp med alt fra tilrettelagt undervisning på grunn av hørselsproblemer til gruppemøter for studenter med asperger.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Angsten blir ikke akkurat mindre med flere bekymringer

Allerede i mai undersøkte Universitetet i Bergen hvordan koronapandemien har påvirket studentene, og professoren som sto i spissen for undersøkelsen påpekte da viktigheten av å kunne være tilstede på campus og ha undervisning som viktig for studentenes psykiske helse.

Denne uken ble det også klart at en amerikansk undersøkelse peker på en kraftig økning i psykiske utfordringer ved amerikanske institusjoner sammenlignet med samme tid i fjor.

Selv om det er for tidlig å si noe om omfanget av studenter som får ekstra utfordringer knyttet til pandemien, har det dukket opp konkrete tilfeller hvor pandemien blir en kraftig merbelastning, ifølge rådgiveren.

- For eksempel har det vært studenter inne som både har en fysisk sykdom som gjør at de er i risikogruppen, samtidig som de for eksempel kan slite med sosial angst. Og angsten for å være blant folk blir jo ikke mindre når en i tillegg må bekymre seg for smitte, forteller Marhaug.

Han påpeker at dette er personer som nok hadde vært innom tilretteleggingstjenesten uansett, men at pandemien gjør at de utsettes for ekstra belastning og bekymring.

- Det er ikke veldig mange det er snakk om, men de er der, sier Marhaug.

Noen opplever det bedre

I den andre enden av skalaen opplever de også at det er enkelte av tjenestens brukere som opplever en bedre hverdag med pandemien.

- Det er litt snedig fenomen. Nedstengingen og overgangen til digitale forelesninger har komplisert ting for veldig mange, men så er det også noen som synes det gjør hverdagen enklere, forteller Marhaug.

Det er da gjerne snakk om studenter som sliter med det sosiale presset i en undervisningssituasjon, og som synes arbeid knyttet til grupper og presentasjoner er ekstra utfordrende.

- Når alle da sitter hjemme og følger forelesningen blir da det å sitte alene og studere den nye normalen, og alle er nå i samme båt og jobber digitalt hjemmefra.

- Men det handler jo om nåsituasjonen. Ligger det en lidelse til grunn, slik som for eksempel sosial angst, blir jo ikke den bedre av at det er digital undervisning. Men hverdagen her og nå kan oppleves lettere.

Lavere oppmøte på digitale møter

Da pandemien traff Norge og NTNU, i likhet med resten av landet, stengte ned i mars måtte også NTNU Tilrettelegging kaste seg rundt og finne nye løsninger. Nå har de hatt mulighet til å planlegge mer og er forberedt på ulike scenarioer avhengig av hvordan smitten i landet utvikler seg.

- Det blir spennede å se hvordan dette påvirker studenter, og hvordan NTNU klarer å møte situasjonen. Men nå har vi hatt anledning til å jobbe og planlegge, så selv om mye fremdeles er uklart fremover er jeg optimistisk, sier rådgiveren.

Han forteller at de ikke har hatt ekstra ressurser å sette inn for å møte en eventuell økt pågang, men at også de blant annet har flyttet mye av møte-, kurs- og veiledningsvirksomheten over i det digitale domenet.

- Mye av det har gått greit, men samtidig ser vi at for eksempel de faste møtene med studenter som har asperger har litt lavere oppmøte nå enn før. Det handler nok om at det er en gruppe studenter som har satt stor pris på å ha en arena hvor de kan møte folk, og da forsvinner noe av gevinsten når møtene flyttes over til internett, sier Gisle Marhaug.