– Jeg hører langt flere nordmenn enn tidligere

Høsten 2020 er semesteret hvor internasjonale studenter glimrer med sitt fravær ved NTNU og i studentbyen Trondheim. Franske Léo Pallas bor på Moholt studentby, og merker en stor forandring.
Franske Léo Pallas mener forandringen på Moholt studentby er svært merkbar, nå som det bor langt færre utenlandske studenter der. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Franske Léo Pallas mener forandringen på Moholt studentby er svært merkbar, nå som det bor langt færre utenlandske studenter der.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

– Det er ganske skuffende at Loftet er stengt. Det er som regel her jeg sosialiserer med andre internasjonale studenter utenfor studiet mitt, sier Léo Pallas, mens han titter inn vinduene på aktivitetshuset på Moholt studentby, som blant annet huser lokalet "Loftet", hvor studenter kan samles til ulike sosiale aktiviteter.

Léo Pallas kommer fra Lyon i Frankrike, og startet ingeniørutdanningen innen datateknologi i hjembyen sin før han reiste til Trondheim på et såkalt "gap year" på fjerdeåret i sin utdanning. I februar i år avtalte han med NTNU og universitetet i Lyon at han kunne også ta femteåret ved NTNU og få det godkjent som en del av utdanningen.

Etter at korona-viruset feide inn over Europa og Norge, ble det bestemt at utenlandske studenter som skulle studere ved NTNU til høsten heller skulle gjøre det hjemmefra, og følge undervisning digitalt. Etter lengre diskusjon med NTNU fikk Pallas lov å fortsette å studere fysisk i Trondheim.

– Haken var at jeg sa at jeg ikke kom til å reise hjem til Frankrike mellom våren og høsten. Da fikk jeg lov å bli, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Mener NTNU skulle tilrettelagt mer

Pallas skulle ønske at NTNU hadde tilrettelagt bedre for et sosialt tilbud til de få utenlandske studentene som befinner seg i Trondheim dette semesteret.

– Mange av mine venner fra i fjor er hjemme i år, og årets immatrikulering bestod kun av en zoom-konferanse. Det var veldig tydelig at denne immatrikuleringen fokuserte på studentene som satt hjemme i sine respektive hjemland, og som trengte informasjon for hvordan de skulle være NTNU-studenter hjemmefra. Men hva med resten av oss som er i Trondheim?

Hver dag i fadderuka så Pallas flere store grupper mennesker som gikk sammen, og faddere med t-skjorter i alle farger. Han synes at han og de andre internasjonale studentene med fordel kunne blitt mer inkludert i den norske fadderuka. Nå forsøker han å få kontakt med andre utenlandske studenter i byen.

– Jeg sendte en melding til de som var med på zoom-immatrikuleringen og etterspurte flere som var i Trondheim. Jeg kom i kontakt med noen, og vi har opprettet en Whatsapp-gruppe, men har ikke kommet noe lengre enn det.

Fra Ecuador til Kina

– Hello, Pedro. How are you today?

Robin Støckert er universitetslektor ved NTNU, og holder en digital undervisning for masterprogrammet Music, communication and technology (MCT). Èn etter èn popper studentenes fjes fram på den delte skjermen, og forelesningen er snart i gang.

– MCT er et toårig masterprogram hvor man kombinerer teknologiferdigheter og musikkforståelse innenfor en humanistisk tilnærming. Det er et studieprogram hvor man fokuserer mye på prosjektbasert og team-basert læring. Studentene lærer både om maskinlæring, lydprogrammering, sonifikasjon, akustikk, interaktive musikksystemer og mer, sier førsteamanuensis ved Institutt for musikk, Andreas Bergsland.

Førsteamanuensis Andreas Bergsland sier det oppstår flere utfordringer når man skal satse på digital undervisning. Likevel tar han og resten av MCT utfordringene på strak arm. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Førsteamanuensis Andreas Bergsland sier det oppstår flere utfordringer når man skal satse på digital undervisning. Likevel tar han og resten av MCT utfordringene på strak arm.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Journalisten og Bergsland sitter i et av undervisningsrommene instituttet disponerer i Fjordgata 1 og følger undervisningen på storskjerm. Det er totalt 13 studenter som deltar på dagens undervisning, og flere av de er internasjonale studenter som følger undervisningen fra hjemlandet, enten om det er India, Wales, Romania, eller andre.

– Geografisk strekker masterstudentene seg fra Ecuador i vest til Kina i øst. Det blir hele 14 timer tidsforskjell på det meste. Derfor kjører vi to timers forelesninger hver dag i uken fra kl 14 til kl 16 for at alle skal ha sjanse for å være med. Da er det noen som må stå opp grytidlig for å følge med i forelesningen, og noen som nærmest sitter på sengekanten og følger undervisningen før de legger seg, forteller Bergsland.

– I'm on fire today, vitser Støckert i bakgrunnen, og refererer til den virtuelle bakgrunnen i hans chat-vindu som viser stigende flammer.

Studentene ler, og tonen er god selv om alle er på forskjellige sider av Jorda.

Universitetslektor Robin Støckert ved NTNU liker å ha litt show for sine studenter, og har for anledning dagens undervisning prydet visningsskjermen sin med en flamme-bakgrunn. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Universitetslektor Robin Støckert ved NTNU liker å ha litt show for sine studenter, og har for anledning dagens undervisning prydet visningsskjermen sin med en flamme-bakgrunn.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Heldigital undervisning

MCT er et samarbeid mellom NTNU og Universitetet i Oslo. Normalt holder man undervisningen ved en av campusene mens studentene hos den andre campusen følger med via digitale strømmeplattformer. Og slik rullerer de på hvem som er fysisk til stede og hvem som følger undervisningen digitalt.

– Nå i disse dager er vi nødt til å kjøre en mer heldigital vri. Det har fungert egentlig ganske godt så langt, sier Bergsland.

Han vedkjenner at det likevel er noen utfordringer tilknyttet denne heldigitale undervisningsformen.

– Vi praktiserer av og til musikk i forelesningene, og om vi skal samkjøre musikken så er det essensielt at lyden er god nok, og at det ikke er noen forsinkelser eller støyende elementer. Så vi opererer med en del ekstrautstyr som sørger for at det skal fungere optimalt.

Dagens digitale forelesning er i ferd med å begynne, og MCT-studentene har begynt å logge seg på fra alle kanter av kloden. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Dagens digitale forelesning er i ferd med å begynne, og MCT-studentene har begynt å logge seg på fra alle kanter av kloden.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

For MCT er digital undervisning modus operandi fra før av, og det var utfordringer allerede før korona-viruset, da man skulle samkjøre undervisningen fra Oslo og Trondheim.

– Som foreleser kan det være vrient å henvende seg til studentene i rommet samtidig som man henvender seg til de som følger med via strømming. Det handler alltid om å tilrettelegge best mulig for at man føler seg som et fellesskap selv om man ikke nødvendigvis er i samme rom, sier Bergsland.

– Vil aldri erstatte fysisk kontakt

Vanligvis i starten av hvert semester arrangerer masterprogrammet turer for hver av studentgruppene til den andre studiebyen for å følge undervisningen sammen med resten av kullet. Dette er for at alle studentene, både i Trondheim og Oslo, skal bli godt kjent. Dette semesteret blir det en mer virtuell samling hvor de arrangerer masse sosialt på zoom for at alle skal komme så nærme hverandre som mulig.

Denne dagen har Støckert samlet inn fun-facts om hver student, og laget en Kahoot-kviss hvor alle studentene kan gjette seg fram til hvilken fun fact som stemmer om hver av dem.

Dagens undervisning ved MCT er en

Dagens undervisning ved MCT er en "kosetime" for at studentene skal bli kjent med hverandre, til tross for at de fleste ikke har møtt hverandre fysisk.   Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Samtalen er flytende blant studentene på den digitale strømmen, og alt later til å fungere veldig godt alt tatt i betraktning. Bergsland ser likevel fram til at alle kan samles i Norge igjen under mer normale forhold.

– Selv om unge i dag er svært vant til å kommunisere via digitale plattformer, så vil det aldri helt erstatte det å ta lunsj sammen i samme fysiske rom, for eksempel. Det er derfor vi arrangerer mye sosialt i forelesningene nå i starten av semesteret. Vi vil at studentene skal bli godt kjent.

Pallas beskriver en stille sommer på Moholt studentby, hvor det har vært nettopp lite fysisk kontakt med andre studenter. Han tok seg en tur nedover vestlandet mot Geiranger-fjorden, men ellers har han for det meste holdt seg på studenthybelen.

– Det har vært mye videospilling, sier han og ler.

Internasjonal studentby uten internasjonale studenter

Høstsemesteret er i full gang, men det er klare forskjeller på Moholt i år enn tidligere. Normalt yrer studentbyen med internasjonalt liv, og studentbyen har opp gjennom årene vært et naturlig samlingspunkt for internasjonale studenter, både for å møte studenter fra hjemlandet og studenter fra andre land.

På grunn av langt færre utenlandske studenter på plass i år har studentbyen blitt fylt opp av flere norske studenter. Pallas har selv merket endringene.

– Jeg merker det spesielt når jeg tar med tøyvasken på vaskeriet. Vaskemaskinene har forskjellige språkvalg man kan velge på displayet, og før kunne jeg merke hvilke nasjonaliteter som har brukt maskinen før meg når jeg kom innom med en vask. Det kunne være alt mulig slags språk. Nå er det for det meste kun norsk språkinnstilling som møter meg når jeg skal sette på en vask, forteller han.

Store forandringer på nærbutikken

Tove Bakken Trettøy er kjøpmann på Bunnpris-butikken rett ved Moholt studentby. Hun har jobbet på butikken i snart 35 år, og beskriver en ganske så annerledes hverdag dette høstsemesteret enn hva hun er vant til.

– Vi merker forandringer, spesielt angående posten. Vanligvis har vi over 300 utenlandske studenter innom hvert semester som skal registrere den nye adressen sin. Så langt dette semesteret har vi hatt to.

Kjøpmann ved Bunnpris Moholt, Tove Bakken Trettøy, sier hun sjeldent har snakket like mye norsk med kundene nå enn på samme tid i tidligere år. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Kjøpmann ved Bunnpris Moholt, Tove Bakken Trettøy, sier hun sjeldent har snakket like mye norsk med kundene nå enn på samme tid i tidligere år.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Butikken er vanligvis full av kunder som snakker forskjellige språk. Nå går det for det meste i norsk.

– Det er veldig rart å prate så lite engelsk. Jeg er jo redd jeg skal komme ut av trening fram til de internasjonale studentene returnerer, sier hun og ler.

Da Norge stengte ned i mars, og all undervisning på campus ble avlyst, valgte mange studenter å vende hjem resten av semesteret. Det ble lagt merke til på Bunnpris Moholt.

– Vi fikk langt færre kunder enn tidligere. Det var meget spesielt, sier Trettøy.

Nå som høstsemesteret er i gang er ting mer tilbake til normalt. Selv om antall utenlandske studenter som besøker butikken har blitt redusert, så er det fortsatt studenter som er den vanligste kundegruppen.

– Ølsalget har iallfall tatt seg opp igjen. Det kan vi nok takke fadderuka for, sier Trettøy med et smil.

– Mindre mangfold ved studentbyene

Boligdirektør i Sit, Lisbeth Glørstad Aspås, bekrefter at studentbyene som normalt har en stor andel utenlandske studenter boende, som for eksempel Moholt og Steinan studentby, har en overvekt av norske beboere denne høsten.

– Det er mindre mangfold på disse studentbyene, og det merkes godt. I vår resepsjon er vi vante til å snakke engelsk, siden vi ofte får besøk av internasjonale studenter som har spørsmål. I disse dager snakker vi mye mer norsk enn før, sier hun.

Boligdirektør i Sit, Lisbeth Glørstad Aspås, synes det er uvant å ha så få utenlandske beboere på studentbyene. Nå planlegger hun og Sit hvordan de skal sikre et botilbud til de internasjonale studentene når de en dag returnerer. 
        
            (Foto: Sit)

Boligdirektør i Sit, Lisbeth Glørstad Aspås, synes det er uvant å ha så få utenlandske beboere på studentbyene. Nå planlegger hun og Sit hvordan de skal sikre et botilbud til de internasjonale studentene når de en dag returnerer.  Foto: Sit

 

Glørstad mener at dette semesteret krever at man tenker litt annerledes enn før i tilbudet til studentene. Aktivitetshuset Loftet på Moholt studentby, for eksempel, har alltid vært et populært tilbud for både norske og utenlandske studenter, men dette semesteret vil huset bli brukt hovedsakelig av norske.

– Norske og utenlandske studenter har ofte forskjellige ønsker tilknyttet sosiale aktiviteter, så vi må forsøke å tilpasse våre tilbud til norske studenter denne høsten. Så får vi gjenopprette tilbud for utenlandske studenter når de en dag returnerer. Foreløpig er aktivitetshuset stengt fram til 1. oktober, sier hun.

Håper å ha et botilbud klart

Bortsett fra noen få ledige hybler her og der har Sit-hyblene rundt om i Trondheim blitt fylt opp for høsten, hovedsakelig av norske studenter. Spørsmålet er hva som skal gjøres når de internasjonale studentene en dag returnerer. Hvor skal de bo om for eksempel Moholt studentby fortsatt er fylt opp av norske studenter?

– Det er fortsatt tidlig i semesteret, og vi vet ennå ikke helt når de internasjonale studentene vil returnere til Trondheim. Vi samarbeider fortløpende med Internasjonal seksjon for å kunne være mest mulig forberedt på å ta de imot igjen, sier Glørstad.

Hun opplyser at utflyttingen fra Sit-hybler i sommerferien er såpass hyppig at om de internasjonale studentene kommer tilbake neste høst, så har Sit mest sannsynlig et fullverdig botilbud til dem. Får de komme tilbake allerede til neste semester må de se det an litt mer.

– Det kommer an på hvor mange som kommer. Det er så klart en del utflytting i løpet av semesteret og etter jul også. Det skal også nevnes at Trondheim har fått mange flere private utleieboliger rettet mot studenter de siste årene. Jeg regner med at det skal ordne seg uansett, men vi følger situasjonen nøye.

Vant til flere sosiale arrangementer

Pallas sitter i solveggen med fjeset vendt mot aktivitetshuset og Loftet.

– Jeg ser for meg det blir mye studering for meg selv på hybelen dette semesteret. Jeg har bare 1-2 forelesninger på campus i uka. Resten er digitalt, sier han.

En gruppe på tre studenter vandrer forbi. Alle snakker norsk.

– Jeg hører mye mer norsk rundt omkring her nå for tiden enn tidligere. Absolutt, sier Pallas og smiler.

Léo Pallas håper på økt sosialisering på Moholt studentby så fort som mulig. Aktivitetslokalet

Léo Pallas håper på økt sosialisering på Moholt studentby så fort som mulig. Aktivitetslokalet "Loftet" er ifølge ham et stort savn.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Han sier selv at han har blitt kjent med flere norske studenter i løpet av oppholdet. Selv om den vanlige massen av andre internasjonale studenter uteblir dette semesteret, tror han ikke det blir et problem å sosialisere seg om man går inn for det.

– Jeg håper bare Loftet åpner fortest mulig. Jeg er vant til flere sosiale arrangementer i uken, enten om det er filmvisninger, bordtennis, eller bare å studere sammen utenfor campus og hybelen, sier Pallas.

Hva skal du finne på inntil da?

Han tenker seg om litt.

– Jeg har jo faktisk aldri vært på Samfundet, sier han og ler.

Selv om unge i dag er svært vant til å kommunisere via digitale plattformer, så vil det aldri helt erstatte det å ta lunsj sammen i samme fysiske rom

Førsteamanuensis Andreas Bergsland
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nesten 50 prosent økning i antall utestengelser på grunn av juks

Antallet studenter tatt for juks har skutt i været. Nesten 50 prosent flere er utestengt etter å ha blitt tatt for juks nå enn for et halvt år siden.

«Rasistisk» benk: – Markerer en viktig del av vitenskapens historie, sier UiO-rektoren

Bydelsutvalget i Gamle Oslo ønsker benken tilegnet Carl von Linné fjernet. For første gang uttaler nå UiO-rektor Svein Stølen seg om den "rasistiske" benken.

Forskningsdagene:

Åpen forskning er et gode for alle

Den raske utviklingen av datateknologi og håndtering av store datamengder gjør utvidet bruk av forskningsdata mulig for mange.

Utrettelig mas om arbeidslivsrelevans

Arbeidslivsrelevans er ikke fyrlykten institusjonene bør styre alle studieprogrammer etter.