Mener studenter verken er snøfnugg eller lettkrenkede

Scenenekt forekommer svært sjelden og hensynet til ytringsfriheten er viktigst for flertallet av studentene, hevder britisk forsker.

Kanadiske Jordan Peterson er omstridt. Universitetet i Cambridge kansellerte et forskeropphold med professoren fordi de mente synpunktene hans ikke er forenlige med et «inkluderende miljø». Bildet er fra en demonstrasjon for ytringsfrihet ved Universitetet i Toronto i 2016.
Publisert Sist oppdatert

Professor Alison Scott-Baumann ved Universitetet i London er en av bidragsyterne i den nye antologien «Freedom of Expression in Universities and University Colleges»

I et intervju med Klassekampen tirsdag, sier hun at situasjonen svartmales. Hun har gjort en undersøkelse blant over 2000 britiske studenter om hvilket forhold de har til ytringsfrihet i akademia.

- Flertallet av dem mente at ytringsfriheten måtte forsvares ved universitetene, men de er også opptatt av at minoritetsstemmene skal ha en beskyttelse, sier hun til avisa.

Professoren sier dette kan virke som en selvmotsigelse, men hevder at disse to perspektivene lar seg forene. Hun er heller ikke i tvil om at studentene mener hensynet til ytringsfriheten er viktigst.

Heller ikke scenenekt (no platforming) er særlig utbredt, ifølge den britiske forskeren.

- Scenenekt forekommer faktisk svært sjelden. For en tid tilbake ble det gjort en undersøkelse av den britiske universitetetssektoren som viste at det bare hadde vært fem eller seks forekomster av scenenekt de siste årene, sier Scott-Baumann til Klassekampen.

Illiberale og kneblingsivrige studenter er et narrativ fra høyreorienterte medier som får drahjelp på sosiale medier, ifølge forskeren. Dermed er det skapt ei forestilling om at vi har fått en generasjon av skjøre studenter, foraktelig kalt for snøfnugg.

- Dette er ei typisk holdning blant mange høyrepopulister, men problemet er at studentene begynner å tilpasse seg narrativet. Jeg frykter at de ikke forstår at de blir manipulert når de selv godtar at debatten følger slike linjer, sier hun til Klassekampen.

Andre bidragsytere i antologien er filosof Lars Gule og tidligere statssekretær Bjørn Haugstad.

LES OGSÅ: Vil at UiB tydelig sier at det er greit å vitse om tyskere

LES OGSÅ: Helge Holden: At «tyskervitsen» ble en sak, er problematisk på mange måter.

- Høyresida bedriver scenenekt

Da Universitsavisa intervjuet filosof Suzanne Whitten ved Queen's University i Belfast i april i fjor, var hun inne på noe av det samme. Alt mediebråket i kjølvannet av tilfeller av scenenekt, har skapt polarisering mellom venstresida og høyresida. De som er nektet en talerstol, bruker dette for alt det er verdt for å skaffe seg større oppslutning, mente hun.

Whitten har forsket på debattene om ytringsfrihet. Hun er generelt interessert i spørsmål som handler om ytringsfrihet og «hatprat». 

LES OGSÅ: Ytringsfrihet - hvor går grensen?

Videre mente hun at høyresida ikke er noe bedre enn venstresida, og viste til USA. Der finnes det, ifølge henne, svært mange eksempler på at konservative etablissementer har bedrevet scenenekt av pro-palestinske aktivister, LGBTQ+-støttespillere, sosialistiske kandidater og fagfolk som er for prevensjon og rett til selvbestemt abort.

- Skal vi forbedre debattnivået, er det nødvendig at disse stemmene blir hørt, argumenterte hun.

Whitten var samtidig opptatt av at det å ikke tillate kontroversielle debatter, vil være ødeleggende for fordelene med ytringsfrihet, nemlig frihet og likhet for alle samfunnsborgere.

- Hva vi virkelig bør bekymre oss for er politisk apati, svarte hun når vi spurte hva hun synes om «safe spaces» og scenenekt.

LES OGSÅ: Sjokkert over aggresjonen mot studenter som vil ha scenenekt

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.