Andelen studenter som stryker synker

Samtidig med at eksamensperioden nærmer seg, foreligger tallene som viser hvor studenter gikk på en eksamenssmell i fjor. Universitetet i Bergen hadde igjen den laveste strykprosenten av universitetene (5,7), mens Høgskolen i Volda var best av de statlige høyskolene med en strykandel på 3,78 prosent.

Tall fra NSDs database for statistikk om høgre utdanning viser at det er Nord Universitet (tidligere Universitetet i Nordland) som har den høyeste strykandelen blant universitetene, med 10,06 prosent. Nest høyest ligger Universitetet i Stavanger, med 10 prosent.

Stryktallene øker i Gjøvik

Blant de statlige høgskolene er det tidligere Høgskolen i Gjøvik, nå NTNU i Gjøvik, som har høyest andel stryk: 13,29 prosent samlet for vår- og høst i 2015.

I Gjøvik har andelen stryk økt jevnt og trutt hvert år de siste fem årene, fra 10,86 prosent i 2011.

- Vi er ikke fornøyde med å ligge så mye høyere enn andre i strykprosent, understreker studie- og forskningsdirektør Gunn Marie Rognstad

LES OGSÅ: Naturvitenskap og realfag trekker strykandelen opp

Samlet sett peker også tallene for de statlige høyskolene nedover. Fra 8,76 prosent stryk i 2014 til 8,19 i fjor. Høgskolen i Narvik er en av de med solide bidragsyterne, med et markert fall ned fra 12,75 til 9,2 prosent.

Lavest stryk ved NHH

Tall fra NSDs database viser at universitetene, de statlige vitenskapelige høgskolene, kunsthøyskolene og de private høyskolene ligger til dels godt under snittet i strykandel.

Blant de statlige vitenskapelige høyskolene er det Norges Handelshøyskole som utmerker seg, her er det bare 2,08 prosent stryk.

På den andre siden av streken ligger de statlige høyskolene og de private vitenskapelige høyskolene med en andel stryk på henholdsvis 8,19 og 9,79 prosent.

I denne siste kategorien ligger Det teologiske menighetsfakultet (11,77 prosent), Handelshøyskolen BI (9,75) og Misjonshøgskolen (3,94).

Flere forklaringer

Tallene på studenter som stryker er en av de mange målingene som vil inngå når Kunnskapsdepartementet legger fram sin årlige tilstandsrapport for norsk høyere utdanning den 2. mai. Karakterforskjeller mellom institusjoner og fagfelt kan ha flere forklaringer slik som ulik kvalitet i undervisningen, eller ulikheter i studentmassen, men kan også skyldes ulik praksis i karaktersettingen.

Tilstandsrapporten baserer seg på tall og statistikk fra DBH. Tallene for 2015 viser at NTNU har litt lavere andel stryk enn snittet for de ulike institusjonene, og bildet varierer naturlig nok voldsomt.