NTNU i hundre:

En ropert til folket

Hva er laget av stål, atten meter langt, seks meter høyt, svart inni og hvitt utenpå? Svar: Lydskulpturen talerøret, NTNUs gave til Trondheim by i anledning universitetets 100-årsfeiring.

Slepebåten Rusken la ut fra Aukra på Møre ved totiden natt til mandag, og ved middagstid la den stålskulpturen til kai ved Pir II. På land trippet skaperne, en gjeng femte-års arkitektstudenter. Nesten et lite år etter at de første skissene ble knotet ned på blokka, kunne studentene ta den kjegleformede stålkonstruksjonen i øyesyn. Den fungerer både som en megafon og et hørerør. Student Einar Bye konstaterer at akustikken inni er bra – i tillegg til at den ser bra ut.

- Jeg tror den vil fungere akkurat slik vi ønsket at den skulle, sier han.

Arkitektur møter musikk

Talerøret er et resultat av et prosjekt med stikkord ”arkitektur møter musikk”. Målet var å lage noe som kunne være en gave til byen i forbindelse med NTNUs jubileum.

Kravene var at barn skal kunne leke i og rundt den, at skulpturen skal bidra til økt parkfølelse og være en gratisattraksjon. En annen forutsetning var at det ikke skulle graves på den verneverdige grunnen bak Vår Frue Kirke. Den skulle heller ikke stå lukket inne, men allikevel ikke trenge bevoktning. Og: Den måkunne monteres på én dag - idag

- Først tenkte vi veldig rundt store instrumenter, før vi endte opp med denne enkle konstruksjonen. Med denne kan folk tilføre instrumentbiten selv og lage lyden, sier Runar Nedregård.

Mottaker stilte krav

Trondheim kommune får ofte gaver, men sjelden er presangen så omfangsrik at stabsenhet for byutvikling må inn med juridisk ekspertise. På forsommeren klargjorde kommunen en rekke forutsetninger for å ta i mot gaven. I et brev til NTNU står det blant annet:

*Trondheim kommune har ikke midler til å påta seg noe økonomisk ansvar som følge av prosjektet, inntil det har funnet sin permanente plassering.

* Alle kostnader ved etablering, flytting, eventuell mellomlagring og reetablering må bæres av NTNU/prosjektet.

* NTNU ønsket at gaven skal plasseres på Torget i ett år. Dette finner stabsenheten vanskelig, og vil heller plassere den i Tordenskioldsparken ut året.

*Permanent plassering må vurderes nærmere. Dette avhenger ikke bare av å finne areal som er egnet og stort nok, men også av hvilken kvalitet prosjektet får.

*Som forvalter av det offentlige byrom må vi for øvrig uttrykke en viss bekymring for at gaven slik den er utformet vil invitere til uønsket opphold og forsøpling”.

I løpet av sommeren er uklarheter avklart, kontrakter underskrevet, og Ladehammeren valgt som permanent oppholdssted for installasjonen.

Alle fornøyd nå

- I henhold til signaler gitt i ettertid, er begge parter fornøyd med plasseringen på Ladehammeren, sier jurist Ragnhild Børmer, leder for stabsenhet for byutvikling.

Offisielt er det ordføreren som er mottaker av gaver til kommunen. Børmer understreker derfor at hennes involvering i saken kun har dreid seg om hvor den skal plasseres på permanent basis. Adressen blir starten av Ladestien nedenfor Ladehammeren. Der skal arealet rundt rustes opp og forskjønnes, slik at lydskulpturen blir en del av et større, attraktivt uterom.

Konflikt med torgbruk

På spørsmål om hvorfor den ikke kunne stå på Torget i ett år, slik NTNU ønsket, svarer juristen:

- Torget er et torg, et offentlig byrom. Dette er en svært romslig installasjon, og vi mener den ville kommet i konflikt med den allmenne bruken av torget.

Kommunens forbehold skylde blant annet økonomi. Børmer sier det er viktig å sørge for at ikke eksterne prosjekter påfører kommunen uforutsette kostnader.

- I tillegg har kommunen som forvalter av offentlige byrom ansvar for kvalitet og sikkerhet, både på materialer som benyttes til opparbeidelse, vegetasjon, og på innretninger som settes ut, enten det er lekestativer, møbler eller annet, sier hun.

Kommunen har lang erfaring med hva som fungerer, og har standarder og normer som må følges.

- Det er løpende dialog mellom kommunen og NTNU om dette, spesielt i forhold til den permanente plasseringen av Talerøret, sier avdelingslederen.

Tverrfaglig samarbeid

Den kjegleformete konstruksjonen er resultat av tverrfaglig samarbeid mellom fagmiljøer ved NTNU. Akustikk, musikkteknologi, produktdesign, bygningsteknologi og NTNU’s sentrale administrasjon har vært med, i tillegg til SINTEF og Tresenteret. Den er produsert av Salthammer båtbyggeri as.

For å få finansiert sluttproduksjonen av sin egen gave til byen, henvendte NTNU seg i vår til en rekke pengesterke næringslivsaktører, som kjøpmann Odd Reitan, Rosenborg Ballklub, Enova med flere.

Odd Reitan sendte følgende svar til NTNU: ”Jeg takker for forespørselen, men er av den prinsipielle mening at den som skal gi en gave, bør betale gaven selv”.

LES MER: Colonialmajoren sa kontant nei til NTNU

Sparebank 1 SMN og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) gikk til slutt inn og betalte for sluttproduksjon, transport og plassering av Talerøret.

Avhengig av eksternmidler

Totalbudsjett for skulpturen er i overkant av 2 millioner kroner. Eksterne har bidratt med 700 000 kroner, NTNU har stått for utviklingsmidler og lærekrefter.

Fredrik Shetelig, professor i arkitektur ved NTNU, var også til stede da Talerøret klappet til kai i går.

-Uten eksterne midler har vi ikke råd til slike prosjekter. Det er klart vi kunne bygget en fin modell, men den hadde ikke blitt 18 meter lang, sier han.



Yachtmaling

-Det har vært spennende å være med på hele prosessen, sier John Arve Sundet, produksjonssjef ved Salthammer båtbyggeri. Han var med på å losse de tre gedigne ståldelene som nå monteres i Tordenskioldparken. Røret er laget av uvanlig tynne materialer i forhold til det byggeriet vanligvis bruker – og har 30 års garanti på rust.

-Vi har fått til en voldsom glans i det svarte, som ikke er vanlig i skipsindustrien, sier Sundet, som avslører hemmeligheten: Yachtmaling.



Ikke et kunstverk

Arkitektstudent Einar Bye er nøye med å understreke at Talerøret ikke er et kunstverk.

- Det er ikke tingen i seg selv som er viktig. Den er laget for at det skal brukes, gjerne som scene til ulike arrangementer -men kanskje først og fremst utenfor slike faste rammer. Den er til å teste sanser med, et sted man kan oppleve lyd- og lyseffekter, sier han.

Om selve idéen Talerøret sier han at det handler om kontakt mellom NTNU og befolkningen, der det til tider oppleves en avstand.

- I tillegg har den et demokratisk aspekt som vi synes er ganske sympatisk. I Talerøret kan du si det du vil, og bli hørt. Samtidig kan skulpturen tolkes symbolsk, som et uttrykk for at NTNU lytter til behovet fra samfunnet og sender sine svar tilbake, sier arkitektstudenten.

Kompakt læring

Offisiell overrekkelse skjer i en seremoni 8. september.

Professor Sverre Shetelig ser på Talerøret som en mulighet for integrert og kompakt læring for studentene, med innbakt kurs og midler til utvikling. Gjennom skulpturen får universitetet dessuten vist seg som en samfunnsaktør som er villig til å prege byen og skape ny erkjennelse.

-Om vi ikke gjør slike ting kunne vi likesågodt holdt oss på biblioteket og lest pensum fra ifor, mener professoren.

Megafon. NTNUs gave til Trondheim kom i tre deler og er 18 meter lang og 12 tonn tung.
(Foto: Frida H. Gullestad)

Megafon. NTNUs gave til Trondheim kom i tre deler og er 18 meter lang og 12 tonn tung. Foto: Frida H. Gullestad

Samtidig kan skulpturen tolkes symbolsk: Et uttrykk for at NTNU lytter til behovet fra samfunnet og sender sine svar tilbake.

Einar Bye, arkitektstudent.
Som en ambassade for NTNU i sentrum
  • På innsiden er Talerøret lakkert i sort med høyglans speilende overflate, opplevelsen av å være inne i det vil være preget av at både lys og lyd reflekteres med uforutsigbare virkninger.
  • Ettermontering av en visningsskjerm inne i røret vil gi muligheter for eksperimentering med uilke former for visuelle projeksjoner.
  • NTNU mener gaven vil fungere som en ambassade for universitetet i Trondheim sentrum, og vil bruke den til forskjellige aktiviteter utover høsten.
  • Den vil fungere som scene, filmlerret og arena for lek og eksperimentering med ulike kulturuttrykk.
  • Gruppen som har prosjektert installasjonen er ledet av arkitektene Geir Brendeland og Olav Kristoffersen.
  • Studenter fra Norge, Frankrike, Italia, Island, Spania og Tyskland har vært med.
  • (Kilde: Fakultet for arkitektur og billedkunst)
Finpuss. Student Styrkaar Hustveit sjekket lyd og gjorde rent innvendig før Talerøret ble transportert til sitt midlertidige hjem i Tordenskioldsparken.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Finpuss. Student Styrkaar Hustveit sjekket lyd og gjorde rent innvendig før Talerøret ble transportert til sitt midlertidige hjem i Tordenskioldsparken. Foto: Sølvi W. Normannsen

Reality-sjekk. For første gang tar arkitektstudent Christian O´Riordan (til venstre), Runar Nedregård og Styrkaar Hustveit Talerøret i øyesyn.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Reality-sjekk. For første gang tar arkitektstudent Christian O´Riordan (til venstre), Runar Nedregård og Styrkaar Hustveit Talerøret i øyesyn. Foto: Sølvi W. Normannsen

Stort løft. Stålkonstruksjonen er produsert av Salthammer Båtbyggeri as og veier 12 tonn.
(Foto: Frida H. Gullestad)

Stort løft. Stålkonstruksjonen er produsert av Salthammer Båtbyggeri as og veier 12 tonn. Foto: Frida H. Gullestad

Etappe II. Talerør på vei til Tordenskioldsparken.
(Foto: Frida H. Gullestad)

Etappe II. Talerør på vei til Tordenskioldsparken. Foto: Frida H. Gullestad

Langtransport. Femten timer etter at Rusken forlot Aukra, klappet den til kai på Pir II med Talerøret.
(Foto: Frida H. Gullestad)

Langtransport. Femten timer etter at Rusken forlot Aukra, klappet den til kai på Pir II med Talerøret. Foto: Frida H. Gullestad

På plass. Styrkaar Hustveit gjør klar for å dekke til med presenning, så ingen skal falle ut. En trapp opp til åpningen er på plass om kort tid -offisiell åpning er 8. september.
(Foto: Frida H. Gullestad)

På plass. Styrkaar Hustveit gjør klar for å dekke til med presenning, så ingen skal falle ut. En trapp opp til åpningen er på plass om kort tid -offisiell åpning er 8. september. Foto: Frida H. Gullestad

Fornøyd. Professor i arkitektur, Fredrik Shetelig.
(Foto: Frida H. Gullestad)

Fornøyd. Professor i arkitektur, Fredrik Shetelig. Foto: Frida H. Gullestad

Relaterte artikler

Dumpet på Lade

"Talerøret" forfaller, omgitt av søppel. NTNUs gave til Trondheim i anledning egen 100 årsdag er parkert på Ladehammeren, uten vedlikehold.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Gripsrud svarer Tvedt

Terje Tvedt er ikke beskyldt for verken forskningsjuks eller forskningstyveri, skriver Jostein Gripsrud.

Gripsrud ødelegger den offentlige samtalen

Jostein Gripsrud bør umiddelbart og offisielt trekke sine ugrunnede beskyldninger tilbake, skriver Terje Tvedt.

UiO søker ny direktør:

Utvider søknadsfristen i jakten på «riktig person»

Å finne Gunn-Elin Aa. Bjørneboes etterfølger som Universitetet i Oslos universitetsdirektør tar lenger tid enn forventet.

Student går til sak mot Universitetet i Tromsø etter utestengelse fra studiet

Merknader i politiattesten gjør at studenten i mai i år ble utestengt fra praksisopplæring og klinisk undervisning i sykepleie ved Universitetet i Tromsø.