Ufrivillige sesongarbeidere

Feltarkeologene vil rydde i egne arbeidsforhold. Spesielt unge feltarkeologer er utsatt for midlertidige kontrakter, der de får grave i jorda i noen uker eller høyst noen måneder hvert sommerhalvår.

En arbeidsgiver kalte dem ”akademiske jordbærplukkere”. Det er bare de heldigste som får engasjement som varer over flere måneder.

- For en del av oss er det snakk om prosjekter som bare varer noen uker, sier Mari Østmo.

Hun er leder for MAARK – Forskerforbundets fagpolitiske forening for midlertidig ansatte arkeologer, som nå vil ha en opprydding i forholdene.

Grepet om seg

Midlertidige ansettelser på universiteter og høgskoler kom definitivt på dagsordenen ved Lausungeaksjonen for 1-2 år tilake. Bruken av midlertidige stillinger har grepet om seg ved høyere læresteder i løpet av de siste årene. Her ved NTNU har DION – doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon – heist opprørsfanen.

Lausungeaksjonen fokuserte på tidsbegrensede kontrakter, det vil si arbeidsavtaler som var begrenset til et knippe måneder i verste fall. For arkeologene på prosjektarbeid er det enda verre.

To uker som feltarkeolog

For enkelte kan det være snakk om to ukers prosjektarbeid i forbindelse med en enkeltstående utgraving.

- Det blir da engasjement som både er kortvarige og vanskelig å planlegge, sier hun.

Stillinger lyses normalt ikke ut, men kunngjøres uten kvalifikasjonskrav og bedømmelse. Mange av feltarkeologene er sammenhengende midlertidig tilsatt på korttidskontrakter i flere år hos samme arbeidsgiver. Denne tilsettingspraksisen strider mot både arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven, mener MAARK.

I et opprop, som nylig ble overlevert kunnskapsministeren, skriver MAARK at ” Stillinger lyses normal ikke ut, men kunngjøres uten kvalifikasjonskrav og bedømmelse. Mange av feltarkeologene er sammenhengende midlertidig tilsatt på korttidskontrakter i flere år hos samme arbeidsgiver. Denne tilsettingspraksisen strider mot både arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven.”

Slå sammen prosjekter

Svein Olav Antonsen i Forskerforbundet sier at det å få ordnede forhold for feltarkelologer er et prioritert sak for forbundet.

- Vi tror at det er mulig for arbeidsgiverne å rydde plass for mer langsiktige kontrakter, og også faste stillinger for arkeologer. Vi ser blant annet at fylkeskommunen har vært i stand til det. Der har man opprettet flere faste stillinger, opplyser Antonsen.

MAARKs mål er todelt: Man ønsker at akademiske institusjoner skal opprette faste stillinger der det er mulig.

- Så mener vi også at det bør være mulig å slå sammen flere kortvarige prosjekter i færre, men mer langvarige, engasjementer. Om man vet at man har flere utgravinger, hver på noen ukers varighet, bør det være mulig å organisere disse slik at det blir en stilling som varer for eksempel gjennom hele sommerhalvåret, sier Mari Østmo.

”Akademias jordbærplukkere”

En arkeologs primære oppgave er å grave i jorda. Det ligger i sakens natur at dette helst legges til den delen av året hvor det ikke er tæle. Arkeologiske utgravinger på våre breddegrader er således sesongarbeid.

Dermed er det mindre å gjøre gjennom vinterhalvåret. Men også da er det arbeid for en arkeolog – rapporter skal skrives og gjenstander katalogiseres.

Det sesongtbetonte i arbeidsbetingelsene feltarkeologene tilbys, fikk én arbeidsgiver til å kalle dem ”Akademias jordbærplukkere”. Det er en betegnelse de betakker seg for.

- Å sammenligne høyt utdannede arkeologer med jordbærplukkere nedvurderer betydningen av det arbeidet feltarkeologene utfører. Snarere er feltarkeologene fundamentet for kulturminneforvaltningen. Likevel lever de med tilsettingsforhold som er uholdbare i det lange løp, sier Østmo

450 underskrifter

Hun er usikker på hvor mange arkeologer som omfattes av dette problemet på nasjonalt plan.

- Manglende oversikt er nettopp en del av problemet! Men vi har 450 underskrifter på oppropet, og det er jo en god indikator.

Selv om man i MAARK ser at det er en aktivitetstopp i sommermånedene og at vi derfor må forvente en viss midlertidighet, synes Østmo det er feil å bruke dette som argument for at arkeologi er sesongarbeid.

- Feltarkeologien har hatt en enorm vekst i senere år og har endret seg fra å være et sesongarbeid med høy andel studenter i felt til en tilnærmet helårsbasert virksomhet med ferdigutdannede arkeologer.

Arbeidsgiver: - Ser problemet

Direktør Axel Christophersen ved NTNU Vitenskapsmuseet har ingen vansker med å se at bruken av kortvarige prosjektavtaler for feltarkeologer er et problem for dem det gjelder. Ved museet har man et tyvetalls midlertidig ansatte, hvorav mange er arkeologer.

- NTNU Vitenskapsmuseet har et lovpålagt et forvaltningsansvar for gjennomføring av arkeologiske undersøkelser i Midt-Norge. Når for eksempel Rikantikvaren engasjerer oss i forbindelse med en fredningssak, er det vår oppgave å foreta utgravninger før angjeldende tomt kan anvendes. Slike lovpålagte oppgaver må løses etter hvert som de kommer, og vår mulighet til å planlegge er begrenset, sier Christophersen.

- Men dere vet at slike oppdrag kommer?

- Vi vet at de kommer, men vi vet ikke hvor mange eller hvor omfattende de blir.

- På samme side

En mulighet er å stipulere oppdragsmengden ut fra erfaringer fra siste ti år, og så ta høyde for et minimum. Men dette koster penger, og som så mange andre avdelinger ved universitetet har ikke Christophersen penger til så svært mye mer enn å utbetale lønn.

- Skulle denne løsningen anvendes, må driftsbudsjettet utvides deretter, sier han.

En annen løsning er å opprette en annen stillingskategori: Faste stillinger, men hvor man kan sies opp dersom det ikke er mer arbeid. Dette synes Christophersen er en dårlig løsning, for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Et tredje alternativ er at det fastsettes en årlig bevilgning til arkeologiske undersøkelser. Dette vil også gi økt forutsigbarhet.

- Her står vi og de midlertidig ansatte feltarkeologene på samme side. Vi ønsker alle mer forutsigbare arbeidsforhold, sier museumsdirektør Axel Christophersen.



Arkeologistudenter fra NTNU i aksjon, her på sommerjobb på Paros. Som ferdig utdannede feltarkeologer ønsker de mer enn noen ukers utgraving på sommeren.
(Foto: Lisa Olstad)

Arkeologistudenter fra NTNU i aksjon, her på sommerjobb på Paros. Som ferdig utdannede feltarkeologer ønsker de mer enn noen ukers utgraving på sommeren. Foto: Lisa Olstad

Feltarkeologene er fundamentet for kulturminneforvaltningen.

Mari Østmo
Direktør Axel Christophersen ved Vitenskapsmuseet ser at imidlertidigheten er et problem for feltarkeologene. - Vi jobber med saken, forsikrer han.
(Foto: Tore Oksholen)

Direktør Axel Christophersen ved Vitenskapsmuseet ser at imidlertidigheten er et problem for feltarkeologene. - Vi jobber med saken, forsikrer han. Foto: Tore Oksholen

Relaterte artikler

Fast jobb – etter 37 kontrakter

Etter 37 midlertidige kontrakter får en arkeolog ved Vitenskapsmuseet fast tilsetting. Søksmålet mot NTNU og staten er trukket tilbake. Det menneskelige hensynet fikk komme først, mener NTNU.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.