Måtte gi klasselister til rekrutteringsfirma

Et lite rekrutteringsfirma i Drøbak har sikret seg klasselister med et tusentalls navn, adresser og telefonnumre på studenter fra Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU. Universitetet nektet å gi listene fra seg, men ble overprøvd av Kunnskapsdepartementet.

- Vi er et lite firma men vi ser at dette kan bli begynnelsen på noe stort.

Det sier eier og daglig leder i Rekruttering as, Kjell Fredrik Klynderud, til UA.

NTNU nektet innsyn

I vår nektet NTNU å etterkomme firmaets forespørsel om innsyn i “klasselister for dagens og gårsdagens elever ved NTNU – i første omgang innen bygg og anlegg”. Selskapet klaget, og saken ble oversendt Kunnskapsdepartementet 6. april.

Første juni ga KD firmaet medhold i at NTNU ikke kunne nekte innsyn. Departementet slo fast at opplysninger om fagretning, navn, adresse og telefonnummer til studenter og tidligere studenter ved NTNU er offentlig. Noen dager senere fikk Rekruttering as oversendt klasselister med rundt et tusen navn på studenter fra Institutt for bygg, anlegg og transport.

- Dette er bare starten på det som kan bli en større base. Akkurat nå er det bygg og anlegg vi jobber i, en bransje som for tiden har stor etterspørsel, sier firmaeier Klynderud.

Verdifullt vedtaksbrev

Konjunkturer går opp og ned, og etter hvert som pendelen svinger over til andre bransjer, vil firmaet starte jakten på den kompetansen som til en hver tid etterspørres. Da vil det være andre linjer ved NTNU, eller andre læresteder, som blir bedt om å oversende klasselister.

Kjell Fredrik Klynderud legger ikke skjul på at brevet fra KD kan fungere som et rent verdipapir. Han sier han har fått gjennomslag for noe ingen andre har fått hittil.

I korrespondansen har KD og firmaet kommet overens i forhold til hvordan listene kan brukes. Klynderud understreker at dette ikke er allment tilgjengelig informasjon, men informasjon gitt ut under de spesielle forutsetninger. Saken vil dermed ikke automatisk danne presedens, mener han.

De som vil kreve innsyn i tilsvarende lister ved andre læresteder, må oppfylle de samme forutsetningene mener Klynderud. Hva disse er, vil han ikke si noe om.

- Av forskjellige årsaker ønsker vi ikke å detaljbeskrive våre forretningshemmeligheter i media, sier Klynderud.

Tre av ti ikke tilfreds

Han sier firmaet hans har en annen vinkel på rekruttering enn andre rekrutteirngsfirmaer som oftest opptrer på vegne av en arbeidsgiver.

- Vi kontakter enkeltpersoner som besitter kompetansen, og spør dem om de er tilfreds med jobben sin, om de får brukt kvalifikasjonene sine og om de er der de ønsket å være da de var ferdige med utdannelsen sin, forklarer Klynderud.

For de som ønsker det, går han så ut til potensielle arbeidsgivere som antas å være en bedre match og presenterer partene for hverandre. Firmaet har allerede kontaktet en rekke navn på listene fra Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU.

- Vi finner at det er omtrent tre av ti som ikke har funnet seg helt til rette i jobben de har, og vil vi skal gå ut og lete for dem, sier Klynderud, som hadde en omsetning på knappe 800 000 kroner i 2009.



Behandles etter personopplysningsloven

Departementet anfører at opplysningene er å regne som personopplysninger og at de skal behandles etter personopplysningslovens paragraf 8-krav.

Den sier at personopplysninger bare kan behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig ut fra et sett forutsetninger. Blant disse er at "... den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen".

Betenkt NTNU-jurist

NTNUs juridiske rådgiver Anne Marie Snekvik sier at NTNUs holdning er at sammenstillingen av opplysningene er interne dokumenter, som det ikke er ønskelig å gi ut av hensyn til personvernet. Til dels vil det også være gamle opplysninger som ikke lenger er riktige.

- Studentene har dessuten avgitt dem til studieformål og ikke noe annet. I ettertid har vi drøftet saken internt, vi føler oss ikke helt komfortable med dette.

- Vi mener dette har mer preg av en innsamling av personopplysninger enn krav om innsyn etter offentlighetsloven, sier Snekvik.

- Fare for spredning

Kunnskapsdepartemenetet anfører at loven "gir rett til å kreve innsyn i en sammenstilling av opplysninger som er elektronisk lagret i databasene til et offentlig organ, dersom sammenstillingen kan gjøres med enkle fremgangsmåter".

Snekvik stiller spørsmål ved om samkjøringene som er gjort er mer omfattende enn at det kan regnes som enkle fremgangsmåter.

- Mener dere at slike lister kan misbrukes?

- Det er en klar risiko for spredning, når først én aktør har fått innvilget innsyn. Det uheldige er at de som har gitt oss opplysningene ikke har samtykket til at de kan brukes til annet enn studieformål. Her åpnes det for bruk i helt andre sammenhenger. Det naturlige ville vært at samtykke kommer fra de det gjelder, slik personopplysningsloven legger opp til, sier NTNUs juridiske rådgiver, Anne Marie Snekvik.

Ressurser.NTNU måtte nylig sende fra seg klasselister med rundt ett tusen navn på studenter fra Institutt for bygg, anlegg og transport til et rekrutteringsfirma. - Dette er bare starten på det som kan bli en større base, sier firmaets eier Kjell Fredrik Klynderud. Arkivbilde.
(Foto: Tore Oksholen)

Ressurser.NTNU måtte nylig sende fra seg klasselister med rundt ett tusen navn på studenter fra Institutt for bygg, anlegg og transport til et rekrutteringsfirma. - Dette er bare starten på det som kan bli en større base, sier firmaets eier Kjell Fredrik Klynderud. Arkivbilde. Foto: Tore Oksholen

Vi mener dette har mer preg av en innsamling av personopplysninger enn krav om innsyn etter offentlighetsloven.

Anne Marie Snekvik, juridisk seniorrådgiver
Klart uheldig. - Det uheldige er at de som har gitt oss opplysningene ikke har samtykket til at de kan brukes til annet enn studieformål, sier NTNUs juridiske rådgiver, Anne Marie Snekvik.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Klart uheldig. - Det uheldige er at de som har gitt oss opplysningene ikke har samtykket til at de kan brukes til annet enn studieformål, sier NTNUs juridiske rådgiver, Anne Marie Snekvik. Foto: Sølvi W. Normannsen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sensurfrist:

Stend det verkeleg so bra til?

Studentane må være bra nøgde med studieprogrammet sitt når det er sensurfristen som opptek dei, skriv Lars Lundheim i denne ytringen.

Rektor ved Nord avgår:

- Valgte selv å gå av

Bjørn Olsen varslet fredag ettermiddag at han fratrer som rektor ved Nord universitet. Han går av på dagen, og han går etter eget ønske.

Ny regjeringsplattform:

Vil øke investeringene i universitetene

Dette lover regjeringen å gjøre for å styrke utdanning og forskning.

Hydros konsernsjef:

Hva jeg lærte av Alunorte-krisen

Ting kan plutselig endre seg. En stor institusjon som har gått i dypt engasjement i et land et helt annet sted i verden, kan plutselig få det vanskelig. Bare spør Svein Richard Brandtzæg. Hva kan NTNU lære av Norsk Hydros erfaring fra Brasil?