Filter mot farlige studenter

Utenriksdepartementet (UD) arbeider i disse dager med en vær-varsomliste over kunnskap som ikke bør falle i gale hender. Men listen kan bli holdt hemmelig.
Utenfor: Hvem skal ikke få slippe inn? Det ønsker UD å finne kriteriene for. (illust.foto. tilfeldig klasserom og fag.)
(Foto: Tor H. Monsen)

Utenfor: Hvem skal ikke få slippe inn? Det ønsker UD å finne kriteriene for. (illust.foto. tilfeldig klasserom og fag.) Foto: Tor H. Monsen

Akademisk frihet og fri kunnskapsoverføring er fremdeles idealet for UD. Men skal en nord-koreansk regimetilhenger få studere styringssystemer for bæreraketter i Norge?

- Vi ser at Norge trenger et mer forutsigbart system for å kunne hindre uheldig kunnskapsoverføring. Akkurat nå er UD i en prosess med andre myndigheter om hvordan dette systemet skal etableres, sier fagdirektør Anne Kari Lunde i UD.

Hindre uønsket kunnskapsoverføring

Andre myndigheter er blant andre Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet, opplyser Lunde.



Konkret jobber UD med å identifisere enkeltstudier på et såpass avansert nivå, at stater med uærlige hensikter finner det interssant å sende studenter avgårde. Samtidig ønsker myndighetene å etablere et definert sett med kriterier for å identifisere studenter som utgjør en sikkerhetsrisiko om de blir gitt adgang til et av studiene på listen.



Det er Seksjon for eksportkontroll i UD som samordner dette arbeidet. På samme måte som norske bedrifter må søke om eksportlisens for visse land, vil altså myndighetene lage tilsvarende kontroll med hvilken kunnskap som eksporteres ut av landet. Universitetene og høyskolene vil kunne bli underlagt eksportkontrolloven og det generelle eksportkontrollregelverket. PST har tidligere tatt til orde for et sikkerhetsfilter for kunnskap.



Hensyn til legitim studentmobilitet

Samtidig er det viktig for UD at sikkerhetsbegrensninger på kunnskapsoverføring ikke får utilsiktede konsekvenser, som adgang til høyere utdanning for land i Den tredje verden, samt forskernes akademiske frihet til å samarbeide over landegrenser.



- Det er viktig for oss ikke å hindre helt legitime studenter i å ta høyere utdanning i Norge, sier Lunde.



Det vil ikke være aktuelt å innføre en generell lisensplikt for utenlandske studenter. Det er ikke satt en frist for når arbeidet med en mer systematisk og målrettet kontroll er på plass. Lunde opplyser at UD vil rapportere om fremdriften i neste stortingsmelding. Den blir lagt fram for Stortinget en gang dette året.



Kan bli hemmelige lister

PST har tidligere etterlyst behovet for “akademisk filter” som balanserer den akademiske friheten i spørsmålet om kunnskapsoverføring. PST i Oslo henviser i denne saken til Utenriksdepartementet. UD på sin side er ordknapp når det gjelder detaljene i arbeidet.

Lunde kan heller ikke love at listen over “farlige” studier blir gjort offentlig.



- Det er ikke et mål for oss å hemmeligholde, men det kan også være feil å offentliggjøre slike lister, sier hun.



Lunde kan så langt i arbeidet ikke uttale seg om hvilke kriterier som skal gjelde for å nekte en student et spesifikt studium. Både individuelle sikkerhetsvurderinger, og vurderinger på gruppenivå, vil bli aktuelt å bruke, men hun understreker:



- Det blir ingen automatikk i å nekte studier på grunnlag av land og nasjonalitet.



UD har så langt ikke rettet direkte henvendelser til universitetene om dette arbeidet. UD har egne, tekniske eksperter til å vurdere spørsmål om immatriell teknologioverføring, i følge fagdirektøren i UD, og som i utgangspunktet også vil kunne vurdere fagtilbudene med sikte på å avgjøre om det kan være en risiko for spredning av kunnskap til mottakere som Norge ikke ønsker å forsyne med våpenkunnskap.



Sterkere trusselvurdering på kunnskap



Norske sikkerhetsmyndigheter har spesielt fokus på land som Nord-Korea, Iran, Syria, Pakistan, India og Israel. i følge leder av Internasjonal seksjon, Hilde Skeie ved NTNU, er ikke universitetet kjent med å ha mottatt søknader fra verdens mest lukkede regime – Nord-Korea.

For få år tilbake hadde NTNU nesten ingen iranske søkere,. De siste par årene har veksten av søkere fra dette landet for å studere i Trondheim vært eksplosiv.



I siste nasjonale trusselvurdering – som ble lagt fram tidligere denne uken – har PST et betydelig fokus på farene ved teknologisk kunnskapsoverføring:



“Enkelte land utnytter stadig tettere og mer integrert teknologiutvikling og økt handelsvirksomhet for å forsøke å skaffe seg selv varer og teknologi for utvikling av masseødeleggelsesvåpen, eller bistå andre land med å utvikle slike. I tillegg forsøker enkelte land å tilegne seg fagkunnskap og teknologi fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner til strategisk våpenutvikling.”



LES OGSÅ: Samtidig er det tungt for iranske studenter ved NTNU å høre hjemme på internasjonale og nasjonale bekymringslister.



PST tett på NTNU

UA har tidligere skrevet om PSTs overvåkenhet overfor studenter og forskere fra høyrisikolandene med tanke på deres atomvåpenplaner, andre masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler.



PST i Trondheim følger NTNU tett, og har kontaktet fagmiljøer som kan tilby kunnskap som kan misbrukes av fremmede makter. NTNUs sentrale ledelse har tidligere mottatt spørsmål fra fagmiljøene om i hvilken grad de kan utlevere opplysninger om sine egne ansatte til norske sikkerhetsmyndigheter.



Studenter har blitt nektet å studere datateknikk ved Universitetet i Stavanger, og en iransk teknologistudent ved Høgskolen i Narvik ble kastet ut av landet.



NTNU har tidligere (2009) opplyst overfor Tekna-studentene at universitetet ikke er kjent med å ha mottatt henvendelser fra PST om å utlevere opplysninger om sine studenter. Universitetet i Bergen skal ved én anledning ha utlevert opplysninger til norske sikkerhetsmyndigheter. I ettertid har rutinene blitt innstrammet, og UiB vil ikke utlevere slike data igjen, i følge et brev til Tekna-studentene.





“Farlige” fag i Storbritannia

Storbritannia etablerte i 2007 “Academic Technology Approval Scheme” (ATAS).



Alle ikke-EØS-borgere må søke om godkjenning for å kunne få opptak på visse studier på høyere nivå. Mange fagområder på doktorgradsnivå er omfattet av ATAS-systemet.

Dette gjelder fagområder innen medisinsk toksikologi og mikrobiologi, samt fysikk og kjemi generelt, men også fag som anatomi og fysiologi, veterinærstudier, matematikk og informatikk, samt genetikk.



I søknadene må ikke-EØS-borgere oppgi en rekke opplysninger, inkludert navn og nasjonalitet på samboer eller ektefelle, samt oppgi to referansepersoner.



Det kan være grunn til å anta at Norge vil følge den noenlunde samme trusselvurderingen mellom “farlige” og “ufarlige” type studier. Det britiske ATAS-systemet lister opp disse fagene innenfor teknologiområdet, med relevans til NTNU ingeniørfaglige profil:



  • generelle ingeniørfag
  • byggteknikk
  • mekaniske fag
  • romfart
  • marine fag
  • elektronikk og elektriske fag
  • produksjonsteknologi
  • kjemiske-, prosesskjemiske- og energifag
PST og NTNU
  • Norge er bundet av en rekke avtaler som regulerer internasjonal eksportkontroll, samt eksport av materialer som kan inngå i utvikling eller spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV).
  • Ved universiteter, forskningsinstitusjoner og høgskoler vil det finnes både teknologi, varer og utstyr som direkte eller indirekte kan misbrukes.
  • NTNU tiltrekker seg stadig flere utenlandske studenter, stipendiater og forskere, og følges derfor tett av PST Sør-Trøndelag.
  • Årsaken er risikoen for spionasje, eller at utlendinger skal tilegne seg kunnskap som kan misbrukes til utvikling eller spredning av MØV.
  • UD leder en interdepartemental arbeidsgruppe. Den skal jobbe frem retningslinjer for hvordan kunnskapsoverføring til utenlandske studenter og forskere kan kontrolleres.
Spioner har blikket rettet mot norske universiteter. Det har også spionjegerne.

Spioner har blikket rettet mot norske universiteter. Det har også spionjegerne.

Relaterte artikler

Mer kontroll med farlig kunnskap

Norske myndigheter vil ha bedre kontroll med potensielt farlig kunnskap. Lisensplikt for utenlandske studenter er uaktuelt, men Utenriksdepartementet vil ha rutiner for å identifisere det de kaller «reelle risikotilfeller».

Beredskapen skal opp

NTNU utarbeider en risiko- og sårbarhetsanalyse, og har ansatt egen sikkerhets- og beredskapsleder. Strengere adgangskontroll på campus er en av problemstillingene for beredskapsarbeidet.

Stenger iranere ute

Det akademiske filteret som skal hindre kunnskapsoverføring av sensitiv teknologi til Iran, har effekt: Antall nye iranske phd-er ved NTNU har sunket fra 39 til 3.

Studenter fra utlandet: Eksplosiv søknadsvekst

I år har 3 000 flere studenter fra utlandet søkt seg til NTNU. Det er særlig fra Iran antall søkere har eksplodert. Årsaken er antakelig at Norge er alene om å tilby gratis universitetsutdanning, etter at også Sverige nå tar seg betalt.

PST vil ha filter for utenlandske studenter

NTNU gjennomgår eksplosiv vekst i søkertallene for studenter fra utlandet. Særlig sterk er søknaden fra Iran. PST er bekymret, og tar til orde for et eget filter som kan screene utenlandske studenter.

Tungt å høre hjemme på bekymringslisten

Det føles tungt å høre hjemme i landet som ligger øverst på bekymringslisten til atomenergibyrået, FNs sikkerhetsråd og Politiets Sikkerhetstjeneste. Men det aller tyngste er at folk i vest ikke skiller mellom landet Iran og det iranske folket.

PST-kontakt skapte uro

NTNUS organisasjonsdirektør Trond Singsaas gjør det klart at det er et ufravikelig prinsipp for NTNU at alle ansatte, uavhengig av bakgrunn, sikres de samme plikter og rettigheter. Samtidig ser han behov for retningslinjer for saker der personalpolitikk krysser sikkerhetspolitikk.

PST tett på NTNU

Det store teknologimiljøet gjør at NTNU følges tett av Politiets Sikkerhetstjeneste. Årsaken er faren for spionasje og overføring av kunnskap som kan bidra til spredning av masseødeleggelsesvåpen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

U5-møtet:

- Hensikten er ikke å stå enige utad

NTNU-rektor Gunnar Bovim avviser at U5-toppene avgjør viktige saker på kammerset.

Ingen avklaring om avissamarbeid

NTNU og UiO er ikkje klare for å gå inn i samarbeid om nasjonal universitetsavis. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen ser igjen mot Khrono og OsloMet.

Ytring:

Quo vadis - NTNUs nye campus ?

Merete Kvidal og Bjarne Foss gir til beste en statusoppdatering på campusprosjektet i dette innlegget.

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.