- Tysk åpner dører

- Tysk er et vakkert språk, synes masterstudent Kristina Lurås Solberg. Hun liker tanken på å studere et språk som er ettertraktet overalt, men savner et større læringsmiljø.

I høst er de bare tre masterstudenter på førsteåret og slik har tendensen vært ved de årlige opptakene til master de siste årene.

Det humanistiske fakultetet sliter økonomisk og varsler en kritisk gjennomgang av emneporteføljen. Et av problemene er nettopp at svært mange fag har altfor få studenter. Ved 17 av HFs 26 masterprogram møtte det i høst opp færre enn 10 studenter.

Siden finansieringsmodellen for universitetene baserer seg på at pengene følger studentene, fører denne utviklinga til at fakultetet går med underskudd.

- For dårlig informasjon på Videregående

- Inntrykket mitt er at elevene på videregående ikke får god nok informasjon om hvor viktig tysk er. De burde få klar beskjed om at de kommer langt hvis de studerer tysk, sier Solberg.

Tyskstudenten fattet interesse for tysk da hun gikk på Steinerskolen. Skolen starter tidlig med å undervise elever i tysk. Hun fikk venner der som snakket språket og som hadde tyske røtter.

Etter videregående jobbet hun i 2 år. Da reiste hun blant annet rundt i Tyskland, utforsket subkulturelle miljø og var svært interessert i tysk musikk.

- Tyskland er et alternativt land. Jeg ble svært begeistret for Berlin. Jeg lærte enda mer tysk ved å reise rundt i landet og snakke med folk. Det å kunne bruke et fremmedspråk og føre en meningsfull samtale på tysk, gir meg mye, sier hun.

Dermed var veien kort til et årsstudium i tysk, deretter en bachelor og nå går hun førsteåret på master i tysk.

Lang og kronglet? Mer enn det.

For mange skoleelever er tysk ensbetydende med lange og kronglete setninger og en komplisert grammatikk. Eller som forfatteren Mark Twain sa det:

«Når en litterær tysker dukker ned i en setning, ser du han ikke igjen før han kommer til syne på den andre sida av Atlanteren med verbet sitt mellom tennene.»

- Tysk er så mye mer enn å pugge grammatikk. Det er artig, nyttig og du lærer mye mer enn selve språket, insisterer masterstudent Solberg.

Tysk Norges-interesse

Hun peker på at studiet blant annet gir innblikk i litterære sjangre, historie og kultur.

- Det er veldig hyggelig at tyskerne viser slik interesse for Norge. Da er det litt arrogant å ikke vise den samme interessen tilbake. For eksempel er tyskerne svært interesserte i norsk litteratur. De elsker Jo Nesbø. Men det er få tyske bøker som blir oversatt til norsk.

Fakultetets skrale økonomi og tiltak rundt hjørnet for å oppnå budsjettbalanse, skaper usikkerhet blant studentene. Kristina Lurås Solberg forteller at ryktene går om at tysk skal legges ned .

- Jeg har hørt snakk om at man vil flytte alle språkfagene til Oslo. Det vil i så fall være veldig kortsiktig, mener hun.

Satser på etterutdanning

UA har ikke fått bekreftet at det foreligger slike planer. I stedet ser det ut til at fakultetet ønsker å satse på etterutdanningstilbud til blant annet lærerne. En bemanningsplan skal legges fram for fakultetsstyret i juni 2014.

- Man skjønner at små fag er utsatt ved nedskjæringer, men det varierer fra år til år hvor mange det er som begynner på et fag. Hvis man legger ned et fag, mister man et helt fagmiljø, poengterer Solberg.

For to år siden bestemte Universitetet i Tromsø seg for å legge ned mastertilbudet i tysk og fransk.

- Det var begynnelsen på en uheldig trend. Dette går i bølgedaler. Til neste år ser det ut til at fem eller seks studenter vil søke om opptak til masterstudiet.

- Vi legges godt merke til

Å studere et fag med så få studenter har både positive og negative sider, slik Solberg ser det. Det blir ikke til at studentene diskuterer så mye fag. De tre masterstudenen på førsteåret har valgt å gå hver sin retning innenfor tysk, så hun har kun ett fag felles med de andre to.

- Men til gjengjeld blir vi lagt godt merke til av faglærerne og får god støtte av dem. Det er gull verdt. Foreleserne er veldig dyktige.

Kristina Lurås Solberg er for tida leder i tyskstudentenens linjeforening Storm und Drang. Der møtes nåværende og tidligere studenter til sosiale treff. Men hun vil så gjerne at miljøet skal bli større.

- Studér tysk. Tyskmiljøet trenger flere engasjerte studenter. Her har vi et godt miljø, og med enda flere studenter blir det enda bedre, oppfordrer hun.



-

- Et gode ved at vi er så få, er at vi som er her legges godt merke til, sier mastestudent i tysk, Kristina Lurås Solberg.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

- Et gode ved at vi er så få, er at vi som er her legges godt merke til, sier mastestudent i tysk, Kristina Lurås Solberg. Foto: Sølvi W. Normannsen

Relaterte artikler

Lykkes på arbeidsmarkedet

Tar du en doktorgrad innen humaniora, får du deg sannsynligvis en relevant jobb etterpå. Det viser en undersøkelse foretatt av Det humanistiske fakultet.

- Norge trenger tysk

Tyskland er Europas kanskje viktigste nasjon. Samtidig er tysk et av de mange masterprogrammene ved HF med under 10 masterstudenter. Anette H. Storeide og Ingvild Folkvord trekker konklusjonen.

Kan bli nye kutt ved HF

Det humanistiske fakultet går fortsatt med underskudd. Fire utlyste stillinger er trukket tilbake og ledelsen varsler en kritisk gjennomgang av fagtilbudet.

Fikk jobb på et blunk

- Jeg fikk jobb før jeg leverte doktorgraden. Det er gøy at dette også går an på HF. Ofte hører vi at dette bare skjer på Gløshaugen og er misunnelige på dem, sier en fornøyd førstebibliotekar Marius Warholm Haugen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

U5-møtet:

- Hensikten er ikke å stå enige utad

NTNU-rektor Gunnar Bovim avviser at U5-toppene avgjør viktige saker på kammerset.

Ingen avklaring om avissamarbeid

NTNU og UiO er ikkje klare for å gå inn i samarbeid om nasjonal universitetsavis. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen ser igjen mot Khrono og OsloMet.

Ytring:

Quo vadis - NTNUs nye campus ?

Merete Kvidal og Bjarne Foss gir til beste en statusoppdatering på campusprosjektet i dette innlegget.

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.