Samfunnsrelevans:

På lesernes side

Studentene i emnet Språklig kommunikasjon i arbeidslivet har i høst arbeidet med språket i et høringsnotat. Samarbeidet med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet var så fruktbart at de til våren skal presentere arbeidet sitt for flere av departementene.

Turi Marte Brandt Ånerud og Simon Stjern er skjønt enige med fagdirektør Ragnhild Samuelsberg i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Det er et viktig demokratisk prinsipp at høringsnotatene er forståelige for leserne.

Derfor tok Ånerud og Stjern utfordringa på strak arm da de i høst fikk i oppgave å analysere et høringsnotat fra departementet. Sammen med medstudentene har de finlest «Lovforslag om tydeliggjøring av rettigheter ved foreldrepermisjon» og kommet med forslag til forbedringer.

Språkvasket notatet

UA treffer dem på Dragvoll-kantina. De to studentene ved Institutt for språk og litteratur sitter med høringsnotatet foran seg. Notatet er spekket med kommentarer i ulike farger, noe som vitner om at de har gått grundig til verks i sin språkanalyse.

- Men dette var ikke en peke og le-tekst, understreker faglærer Marit Riis-Johansen.

- Noe det for øvrig er mye av, skyter Ånerud inn.

Høringsnotatet var nemlig allerede språklig bearbeidet av departementet, slik at det skulle være lett å lese.

Vi tar det fra begynnelsen.

Klart språk hos byråkratene

Siden 2010 har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeidet med klarspråk-prosjektet. Ragnhild Samuelsberg har ledet dette arbeidet. Et resultat av prosjektet er blant annet at byråkratene får hjelp av klarspråk-verksteder, som gir innspill til forbedringer. Både ordbruk, struktur og setningsbygning blir vurdert. Formålet er å gjøre teksten så begripelig at det er mulig for målgruppene å finne det de trenger og forstå det de finner. I dette tilfellet var det høringsinstansene, som i mange tilfeller er allmennheten, som skulle forstå budskapet.

Gjelder også akademisk språk

Ragnhild Samuelsberg har flere ganger gjesteforelest ved NTNU om klarspråk-prosjektet.

- Dette angår jo også det akademiske språket, som heller ikke nødvendigvis er kjent for å være forståelig. I utgangspunktet rekrutterer departementene fra universitetene. Da er det viktig at de som starter hos oss er kjent med hva klarspråk betyr, sier hun.

Kontakten med fagmiljøet inspirerte Samuelsberg til videre samarbeid med NTNU. Denne gangen skulle studentene få i oppgave å analysere det nevnte høringsnotatet.

Ble også vurdert eksternt

Notatet hadde allerede vært kraftig bearbeidet i klarspråk-verkstedet, noe som førte til at det fikk et klart språk og ble redusert med ti sider som havnet i et vedlegg. I tillegg hadde det eksterne selskapet Opinion Perduco evaluert teksten og innhentet tilbakemeldinger fra leserne. Evalueringa fra dette selskapet fikk ikke studentene kjennskap til før etter at de hadde presentert eget arbeid.

Gikk til pensum

Dermed skred de språkkyndige bachelorstudentene til verket. Høringsnotatet «Lovforslag om tydeliggjøring av rettigheter ved foreldrepermisjon» hadde 15 sider, 9 kapitler samt et vedlegg. Oppunder 90 høringsinstanser var invitert til å uttale seg om de foreslåtte endringene. De som skulle lese notatet, varierte fra toppskolerte jurister i de store arbeidslivsorganisasjonene til mindre organisasjoner som Aleneforeldreforeningen og Norges Bygdekvinnelag.

- Det er vanskelig å si noe om en tekst som er god i utgangspunktet. Vi måtte gå tilbake til pensum, finne andre perspektiver og forklare hvorfor teksten fungerte bra, sier Simon Stjern.

- Ja, de hadde allerede gjort en god jobb med språket, men vi fant noen forslag til forbedringer. Vi opplevde at dette var et veldig matnyttig prosjekt, både for oss og departementet, sier Turi Marte Brandt Ånerud.

Forstår leseren budskapet?

Faglærer Marit Riis-Johansen ga studentene på fordypningsemnet frie tøyler. De fikk bruke det analyseverktøyet de ønsket. Stjern og Ånerud valgte å analysere teksten ved å bruke begrepet kommunikativ likevekt.

- Det handler om å finne balansen mellom skriverens ønske om å uttrykke seg og leserens kapasitet til å lese teksten. Å holde leseren i handa gjennom hele teksten og få ham til å forstå, forklarer Ånerud.

- Vi leste gjennom høringsnotatet og analyserte hva som er likevekt og hva som ikke er det, sier Stjern.

Henger teksten på greip?

Andre studenter valgte andre begrep.

- Mange skrev om koherens, alt fra hvordan sammenhengen i den helhetlige teksten er til hvordan setningene henger sammen, forteller Marit Riis-Johansen.

Studentene gir klarspråk-prosjektet ros for at det allerede hadde forkortet teksten, slik at bakgrunnsinformasjonen kom i et vedlegg. De foreslo endringer i noen av kapitteloverskriftene, i teksten og i inndelingen av avsnitt. Deretter holdt de en presentasjon for fagdirektør Ragnhild Samuelsberg, som likte det hun hørte.

- Nå var det min tur til å lære. Jeg lærte en del om deres begrepsapparat. Det de kom fram til, var som musikk i mine ører. Konklusjonene deres samsvarte med Opinion Perducos evaluering. Det var veldig fint for meg, som arbeider med klarspråk, å vite at vi er på rett vei, sier hun.

Relevant for samfunnet

Fagdirektøren er også svært fornøyd med at faglærerne involverer arbeidslivet på denne måten. Og nettopp arbeidslivsrelevans er høyt prioritert hos faglærer Marit Riis-Johansen og førsteamanuensis Gunhild Åm Vatn.

- Prosjektet har bidratt til å utvikle og framheve HF-fagenes samfunnsrelevans, sier Vatn

Ragnhild Samuelsberg supplerer:

- Jeg tror universitetene har veldig godt av å få folk inn fra arbeidslivet og vice versa. Jeg ønsker å få gode jobbsøknader fra unge mennesker som skjønner og har forståelse for klarspråk. Dette er ikke en døgnflue. Klarspråk er et demokratiseringsprinsipp og flere departementer er nå interessert i å lære mer om arbeidet vårt, sier hun.

Sprer kunnskapen til flere

Nå får de også en mulighet til å høre mer om NTNU-studentenes arbeid med høringsnotatet. Ragnhild Samuelsberg har invitert dem til et seminar på vårparten for å presentere arbeidet. Da vil også representanter fra andre departementer bli invitert.

- Det er en anerkjennelse. Det viser at faget er relevant for arbeidslivet, sier Simon Stjern.

Selve fordypningsemnet Språklig kommunikasjon i arbeidslivet kjøres for siste gang. Det ble vedtatt nedlagt under den forrige nedskjæringsrunden ved Det humanistiske fakultet. Nå ser Gunhild Åm Vatn og Marit Riis-Johansen framover og håper å dra nytte av samarbeidet med arbeidslivet i tida som kommer. Dette kan blant annet bli aktuelt i det nye perspektivemnet i Skriftlig kommunkasjon som starter til våren og i HFs videre satsing på praksisorientert master (POM).

Ikke ofte at et høringsnotat får så mye positiv oppmerksomhet. Både studentene og faglærerne er fornøyde med språkvasken av notatet.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Ikke ofte at et høringsnotat får så mye positiv oppmerksomhet. Både studentene og faglærerne er fornøyde med språkvasken av notatet. Foto: Solveig Mikkelsen

Studenter: Turi Marte Brandt Ånerud og Simon Stjern
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Studenter: Turi Marte Brandt Ånerud og Simon Stjern Foto: Solveig Mikkelsen

Faglærere: Gunhild Åm Vatn og Marit Riis-Johansen
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Faglærere: Gunhild Åm Vatn og Marit Riis-Johansen Foto: Solveig Mikkelsen

Fagdirektør i departementet: Ragnhild Samuelsberg
(Foto: BLD)

Fagdirektør i departementet: Ragnhild Samuelsberg Foto: BLD

Et finlest, analysert og språkvasket høringsnotat.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Et finlest, analysert og språkvasket høringsnotat. Foto: Solveig Mikkelsen

Relaterte artikler

Kan bli nye kutt ved HF

Det humanistiske fakultet går fortsatt med underskudd. Fire utlyste stillinger er trukket tilbake og ledelsen varsler en kritisk gjennomgang av fagtilbudet.

- Norge trenger tysk

Tyskland er Europas kanskje viktigste nasjon. Samtidig er tysk et av de mange masterprogrammene ved HF med under 10 masterstudenter. Anette H. Storeide og Ingvild Folkvord trekker konklusjonen.

- Jeg gruer meg til den dagen vi må si opp folk

Et enstemmig fakultetsstyre vedtok i dag å legge ned Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon i sin nåværende form. - Gjør vi ikke noe nå, kan vi i neste omgang risikere å si opp ansatte, advarte Reidar Almås.

Bryner seg på arbeidslivet

Det humanistiske fakultet jobber aktivt for å styrke studentenes kontakt med arbeidslivet. Erfaringene med Humanister i praksis og Prosjektorientert master er positive.

Fikk jobb på dagen

Disse fem masterstudentene ved Det humanistiske fakultet har vært utplassert i bedrifter i løpet av studiene. To av dem har allerede fått seg fast jobb.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Slutter som NTNUs kommunikasjonssjef

Christian Fossen gir seg etter 11 år som kommunikasjonssjef ved NTNU.

Fakultet skjerper regler for rus og alkoholbruk

IV-dekan Olav Bolland ved NTNU vil redusere sannsynligheten for ulykker og trakassering, og sikre et bedre arbeids- og studiemiljø gjennom en tydelig holdning til alkoholbruk.

Fikk du med deg disse sakene i UA?

Troll-bil, kontorplasser, streik og eposttrøbbel er tema i noen av de mest leste sakene i Universitetsavisa så langt i år.

Professor sparket etter varsler om trakassering

En professor ved Kunsthøgskolen i Oslo er avskjediget etter en rekke varsler om seksuell trakassering mot studenter.