Nær ett tusen fulgte NTNUs første Mooc

Nærmere 1 000 personer har fulgt NTNUs - og Norges - første massive, åpne onlinekurs.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Foto: Sølvi W. Normannsen

Pionér og digitalmisjonær Arne Krokan er fornøyd med responsen på sin – og Norges- første Mooc (Massive Open Online Courses).

- Det er eventyrlig, egentlig, sier han.

Gigantisk omveltning

Professoren ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap bestemte seg for å lage sin egen Mooc i kurset «Teknologiutvikling og samfunnsendring» høsten 2012. Dette var året da Mooc forvandlet seg fra et relativt marginalt fenomen, til en gigantisk farsott som varsles å revolusjonere høyere utdanning over hele verden.

Milliarder av mennesker er plutselig bare et tastetrykk unna å følge åpne, nettbaserte kurs, seminarer, kollokvier og forelesninger. Med ett kan alle som har tilgang på pc og internett studere ved verdens beste universiteter – og med verdens beste forelesere. Kursene er gratis, men det koster litt å få eksamensbevis fra vertsinstitusjonen.

Syv millioner på Coursera

Det finnes en håndfull internasjonale selskaper som tilbyr denne læringen. Plattformene har navn som Coursera, Edx, Udacity og Canvas.

Coursera tilbyr 685 kurs fordelt på rundt 80 universiteter over hele verden og har syv millioner studenter. Over 700 professorer er engasjert som kursutviklere bare på denne plattformen.

Krokan kan fortelle at en liten lakmustest fra en stor, tradisjonell auditoriumsforelesning i et informatikkemne ved Gløshaugen i høst, viste at 200 av 300 studenter tok en Mooc i et tilsvarende fag fra et amerikansk eliteuniversitet.

Harvard investerer 30 milliarder

Da Arne Krokan var Keynote-speaker på Tekped-dagen 2014 forleden, spurte han:

«Hva skjer når disse studentene henvender seg til Studieavdelingen og ber om å få godkjent eksamener ?».

Budskapet hans er at det er bare å henge på. Endringene skjer i et formidabelt tempo. Det investeres enormt med penger i dette nå, enkelte hevder det dreier seg om opp til syv ganger mer enn i mobilteknologi. Harvard er referert mye til, eliteuniversitetet vil de neste fem årene investere rundt 30 milliarder kroner på å utvikle dette studietilbudet.

Da Krokan sjøsatte sin egen Mooc på sensommeren, var han først ut i Norge. Nå ligger det fem kurs på Mooc.no, to av dem er Krokan sine.

Norge i særstilling



De norske tallene kan virke litt stusselige, men et par ting kan forklare at ting ikke skjer like raskt i Norge.

- Vi er ett av få land i verden som fortsatt tilbyr gratis utdanning. I tillegg er utdanningssystemet også en del av det distriktspolitiske virkemiddelapparatet. Ute i verden ser det helt annerledes ut, sier Krokan.

I Danmark har de første oppsigelsene kommet i universitetssektoren. Spådommene om universiteter som legges øde er mange. Krokan er en av dem som bringer videre utsagn om at halvparten av de amerikanske handelshøyskolene vil være borte innen 2020.

«Norges farligste kurs»



Da han startet det åpne onlinekurset «Teknologiutvikling og samfunnsendring» håpet professoren på 400 studenter.

- Nå har vi snart passert 1 000. Av disse har et par hundre tatt, eller er i ferd med å ta, eksamen. Jeg har fått veldig mange positive tilbakemeldinger på å ha gjort kurset åpent tilgjengelig, sier Krokan.

Han har nå har lansert sin andre Mooc, «Smart læring», rettet mot etter- og videreutdanning av lærere. På informasjonssiden skriver han:

«Velkommen til Norges farligste kurs, kurset der du endrer dine egne arbeidsprosesser radikalt».

Håper på 5 000



Det starter til høsten, så langt er over 200 påmeldt. Krokan var en av de fire som i høst fikk penger av NTNUs rektor til å fornye undervisninga. Pengene brukes til å utvikle Senter for smart læring ved NTNU. Han har selv skrevet lærebok om emnet, og samarbeider med program for Lærerutdanning om opplegget.

- Målet på dette kurset er 5 000 studenter, sier Krokan.

Utgangspunktet er nettopp den digitale omveltningen vi står midt oppe i, der Web 2.0 og sosiale medier endrer samfunnet på svært omfattende måter. Mottoet er at delt kunnskap gir økt kunnskap, og at smart læring kommer til å dreie seg om hvilke følger utviklingen har for skolen og måten vi lærer på.

Kurset starter 15. august, men på Facebook er de allerede i sving.

Fra ungdom til folk over 80



Krokans egne Mooc-studenter er en sammensatt gruppe, fra ungdommer til folk over 80. Han registrerer også at det finnes en del med professortittel og -kompetanse blant dem. Han antar at det er folk som har meldt seg på fordi de vil se hvordan dette nye fungerer.

- Få tar dette som del av en universitetsgrad. De fleste gjør det for egen lærings skyld, for å øke kompetansen sin, sier Krokan, som bruker mye tid på å misjonere for Mooc

I følge NTNU Videre, er det bare 14 personer som har fått kursbevis.

- Jeg vet ikke hvorfor så få har bedt om om det. Antakelig fordi de ikke bryr seg om det, eller kanskje de ikke visste at de kunne få det, sier Krokan.

Tre kategorier



Professoren deler studentmassen inn i de samme tre kategoriene, som også finnes på kurs som fysisk finner sted i auditoriene. Av de nærmere ett tusen er det en gruppe som møter opp, følger alle forelesninger og pliktoppfyllende leverer alle øvinger. Så er det dem som kommer litt i rykk og napp, og jobber etter skippertaksmetoden.

- Og så har du dem som melder seg opp men aldri viser seg. Og det er nettopp denne siste gruppen vi kan stimulere til å møte oftere gjennom interaktive tilbud, mener Krokan.

Han har ikke mye direkte kontakt med studentene. Sier han er inne og kikker av og til, får noen eposter om dagen, jobber med evalueringer og oppgaver, og poster kommentarer.

Blyantskolen lever



Selv om det bare finnes fem Mooc´er i Norge, og to av dem er hans egne, synes ikke digitalmisjonæren at NTNU trenger å være stresset. Han mener universitetet ligger ganske godt an, og synes Rektoratet opptrer som om det både er oppdatert og fremoverlent.

Viktig er det også at prorektor Berit Kjeldstad ledet regjeringens Mooc-utvalg.

Utfordringen er like mye nedover i systemet, med å få folk til å jobbe på en annen måte. Han sier det med et smil, men mener det like fullt: Når studenter får lov til å gå på forelesning utstyrt med blyant og papir, kan man ikke vente annet.

- På blyantskolen vil folk protestere mot å jobbe på nye måter. Det tar tid å venne seg til nye metoder.

Pilot i Rwanda



- Du møter sikkert mange skeptikere. Hva sier du til dem?

- Jeg sier bare «se hva som skjer».

Han nevner eksempler. Rwanda er ett av dem. Landet som assosieres med folkemord og en særdeles brutal borgerkrig, viser nå fram en helt annen side.

97 prosent av barna i landet går nå på skole. Kigali tar mål av seg til å bli en av de mest digitale byene i verden. Universitetsprogrammet Kepler er utviklet for studenter i utviklingsland. Målet er å levere utdanning av topp kvalitet til studenter som ikke har råd til å gå på eliteuniversiteter. Sist høst åpnet de en pilotcampus i Kigali.

En milliard nye problemløsere



- De tar gratisMooc ´ene på nett, mens studentene samles fysisk på campus og følger forelesninger fra verdens beste universiteter, sier Krokan.

Thomas L. Friedman, journalist i New York Times, er blitt sitert på sine utsagn om Moocs enorme potensial for å løfte tusener ut av fattigdom.

- Ingenting har et større potensial for å åpne en milliard nye hoder som kan løse verdens største problemer, skriver Friedman.

Utfordringer i kø



Det nye Mooc-universet er en jungel, utfordringene er mange og terrenget kan virke ganske uoversiktlig. På Fagdag Tekped i forrige uke listet Krokan opp noen av utfordringene:

Hvordan skape sosial samhandling gjennom læreprosesser, godkjenning av Moocs som del av universitetsgrad, og å få fagpersonale til å bidra.

Videre kan opphavsrett til innhold være en bøyg, sammen med gjenbruk ved andre institusjoner og nettverk. Teknisk infrastruktur og nye evalueringsformer må det også jobbes med.

Pusher på sosiale medier



I mellomtiden gjør Arne Krokan det han kan for å spre budskapet om den nye tid og nye læringsformer – både i det virkelige og i det virtuelle liv.

Bare i forrige uke var han Keynote-speaker på Fagdag Tekped 2014, han holdt en liten forelesning for NTNUs dekaner, foredrag på HR-konferanse og avslutningsforedraget på den årlige NKUL-konferansen med over 1200 deltakere.

Krokan er også særdeles online på sosiale medier. Han blogger tett og har brukt Facebook , Twitter og Google+ rått til å pushe egne Moocs. Etter jul har han ikke vært fullt så aktiv som sist høst, og han sier han merker det på studenttilstrømmingen. «Bare» 100 nye har logget seg på etter jul. Det er tid for et løft igjen.

- Man må være i aktivitet kontinuerlig. Det er kjempeviktig, sier Arne Krokan.

Digitalmisjonæren. Professor Arne Krokan er klar med sin andre - og Norges sjette- Mooc.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Digitalmisjonæren. Professor Arne Krokan er klar med sin andre - og Norges sjette- Mooc. Foto: Sølvi W. Normannsen

På blyantskolen vil folk protestere mot å jobbe på nye måter. Det tar tid å venne seg til nye metoder.

Arne Krokan, professor.
Digitalmisjonæren
Navn: Arne Krokan Alder: snart 60 Stilling: Professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Aktuell: Summerer opp ett studieår med Norges første Mooc, jobber nå med Mooc nummer to.
Relaterte artikler

Mooc blir business

Stadig flere leverandører tar seg betalt for tjenester knyttet til de vidåpne nettkursene. Selve kursene er fortsatt gratis, men deltakerne må betale for kursbevis og veiledning.

USA overstyrer MOOC

Moocs skulle gi studenter over hele verden tilgang til gratis utdanning. Etter press fra amerikanske myndigheter er studenter fra Cuba, Iran og Sudan utestengt fra kursplattformen Coursera.

Mellom pisk og gulrot

Hvilke småfag skal beholdes? Skal NTNU hjelpe Statoil i å utvinne oljesand? Skal NTNU-ere som stritter i mot nye undervisningsformer; og mot formidling generelt, få holde på? UA spør. Rektor Gunnar Bovim svarer.

Ny vri på forelesninger

Fire fagmiljø får penger av Rektor til å fornye undervisninga. Fellesnevneren for vinnerne er at studentene skal aktiviseres mer ved hjelp av digitale verktøy.

Første rapport fra MOOC-utvalget

MOOC-utvalget leverte i dag sin første delrapport til Kunnskapsdepartementet. Utvalget anbefaler at norsk høyere utdanning griper fatt i MOOC som et verktøy.

Silte ut MOOC-søknad

Det humanistiske fakultet sendte inn to søknader til prosjekt Innovativ utdanning. Språkforskerne Olaf Husby og Jacques Koreman reagerer på at deres prosjekt ikke ble sendt videre.

Søker støtte til nytenking

I alt 12 fagmiljø søker om midler fra prosjekt Innovativ utdanning. NTNU har satt av en pott på 3 millioner kroner årlig for å stimulere til utvikling av nye undervisningsmetoder.

Tre mill. til nye tanker

NTNU lyser ut tre millioner kroner. Pengene skal gå til å teste ut forskjellige innovative undervisningsformer.

Ny undervisning opp til debatt

MOOC røsker opp i vante måter å undervise studenter på. Hvordan blir framtidas undervisning? Onsdag kveld kan alle interesserte delta i debatten i Suhmhuset.

Glad NTNU er kvikk på MOOC

- Det er opplagt at et universitet som vil være nyskapende og internasjonalt fremragende må kaste seg på MOOC-bølgen. Revolusjon eller kortvarig hype, Studenttingets leder Simon Utseth Sandvåg gir NTNU ros for å være raskt ute fra start.

Spår universitetsdød

Nettbasert undervisning kan gi massedød blant universiteter. I USA vil annethvert høyre lærested forsvinne innen få tiår, spår anerkjent tidsskrift. Onsdag 11. september arrangerer UA debatt om emnet.

Flere får adgang til NTNU-kunnskap

Ingen av de norske universitetene har meldt interesse for å bli med på MOOC-bølgen. Men NTNU er i ferd med å utvikle en IKT-infrastruktur som også legger til rette for å tilby slike nettbaserte kurs - hvis det etter hvert blir politisk og strategisk ønskelig.

Kunnskapen er der ute

Ivar Urdalen har tatt fire nettbaserte kurs ved amerikanske universiteter. – Dette var undervisning i verdensklasse, sier den fornøyde NTNU-studenten, som anbefaler flere studenter å prøve MOOC.

Blir norsk MOOC-pioner

Bruken av nettbaserte kurs har i høst eksplodert ved en rekke universiteter i USA. NTNU-professor Arne Krokan er overbevist om at dette er framtida, og går nå i gang med å lage sin egen MOOC.

NTNU bør gå aMOOC

Massive Open Online Courses er ikke et tema i Norge ennå. - Det bør det snarest bli, og faglærerne bør kanskje i større grad supplere med slike kurs som en del av undervisningen, mener førsteamanuensis Anne Cathrine Elster.

USA går aMOOC

Åpne nettbaserte kurs er blitt en farsott ved amerikanske universitet. Eliteuniversitetene er først ute med å tilby slike kurs, og de andre universitetene følger med på ferden av frykt for å bli akterutseilt.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

What's in a name? Blant prosenter og dofessorer

«Hva er det med navn? Vil «dosent» noen gang i vår bransje lukte likestilt med «professor»? Jeg tror jeg vet svaret, og er heller ikke alene om det» skriver Dag Waaler i denne ytringen.

Ytringsfrihet og ytringsansvar

La det ikke være noen tvil: NTNU skal kompromissløst forsvare ytringsfriheten og den akademiske friheten. Samtidig vil jeg minne om at god ytringskultur også handler om det enkeltes ytringsansvar, skriver Marit Reitan i denne ytringen.

Campusservice topper fremdeles statistikken over sykefravær

Avdeling for campusservice har fortsatt høyt sykefravær, men trenden er nedadgående.

- Jeg regner med dette betyr at tvangsflyttingen oppheves

Tvangsflyttingen av Kristian Steinnes var begrenset i tid ut nåværende instituttlederperiode. Når instituttlederen nå trekker seg mener han tvangsflyttingen nå må oppheves.